apokalypse

De fire apokalyptiske ryttere. Tresnitt av Albrecht Dürer fra 1498.

.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Apokalypse betyr opprinnelig å avdekke noe. I religiøs sammenheng betegner apokalypse en tekst som varsler om verdens undergang, dommedag, sjelens skjebne etter døden og en fremtidig ny verden. Budskapet blir ofte formidlet av et overnaturlig vesen, vanligvis en engel. Slike fremtidsvisjoner forekommer i mange religioner, og er kjent fra både zoroastrisme, jødedom, kristendom og islam.

Faktaboks

Uttale
apokalˈypse
Etymologi
av gresk

Apokalyptiske fremtidsvisjoner blir ofte formidlet i et vanskelig tilgjengelig språk og bruker uklare symboler og bilder og metaforer. Teologer tolker derfor slike forutsigelser ulikt. Apokalypse brukes også på en egen klasse skrifter i jødisk og kristen religiøs litteratur.

I dagligtalen kan betegnelsen apokalypse også brukes for å beskrive forestillinger om kommende ulykker og naturkatastrofer.

Jødedom og kristendom

Apokalyptiske forestillinger var tilstede allerede hos profeten Amos (700-tallet fvt.) i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamente (Amos, 5,18–20). Etter eksilet i Babylon fortsatte jødiske lærde å frembringe apokalypser, både i Eretz Israel (landet Israel), og i Egypt.

Etter at tempelet i Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70 evt., ble det skrevet flere apokalyptiske tekster. De fleste apokalypser utenfor Bibelen er pseudepigrafisk litteratur og ble tilskrevet tidligere jødiske helteskikkelser, som Esra, som levde på 400-tallet fvt. Andre er tekster er Mose himmelfart, Henoks bok, Baruks apokalypse og Abrahams apokalypse. Rundt tolv jødiske apokalypser er bevart. Også Dødehavsrullene omfatter apokalyptiske forestillinger og tekster.

Den eldste lengre apokalyptiske teksten som er tatt inn i både Den hebraiske bibelen og Det gamle testamentet er Daniels bok. I Det nye testamentet finnes én apokalypse, Johannes’ åpenbaring.

Alle de jødiske apokalyptiske tekstene, unntatt Daniels bok, ble overlevert gjennom kristne. De opprinnelige arameiske og hebraiske tekstene ble tidlig oversatt til gresk og latin.

Senere kristne apokalypser er Peters apokalypse og Hermas' hyrdebok, den siste fra cirka 140. Messiansk jødisk apokalyptikk ble også skrevet i middelalderen.

Islam

Også Koranen har sterke apokalyptiske innslag. Surene 81, 82, 84 og 99 regnes som apokalyptiske surer. Her fortelles det om de siste dager, når solen og stjernene blir mørke, helvete varmes opp og menneskene får sin dom.

Andre religioner

Apokalyptisk litteratur finnes også i andre religiøse tradisjoner. Spesielt i zoroastrisk iransk religiøs litteratur finnes en rekke apokalyptiske elementer, som inndeling av historiens forløp i stadier som fører til en endelig, voldsom slutt karakterisert ved de dødes oppstandelse og påfølgende dom. En fullt utarbeidet apokalyptisk tekst er Bahman Yasht. Et annet eksempel (kombinert med motivet sjelens himmels- og helvetesfart) er Arda Virafs bok (800-tallet).

Kunsten

Apokalyptiske motiver har vært svært populære innenfor kristen religiøs kunst. Motiver fra Johannes åpenbaring har prydet kirker og religiøse bøker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Bente Groth

Takk for opplysningen, var nok en teknisk feil. Har fjrenet den og lagt den inn på nytt. Nå skulle det være i orden. Bente Groth (fagansvarlig)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Religionsvitenskap

Margrethe Løøv
Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen