Teodebald I
| Teodebald I Konge av Austrasia | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 535 | ||
| Død | 555 | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Waldrada | ||
| Far | Teodebert I[1] | ||
| Mor | Deuteria[1] | ||
| Søsken | Berthoara[2] | ||
| Barn | Barnløs | ||
| Nasjonalitet | Frankerriket | ||
| Regjeringstid | 547/548–555 | ||
Teodebald I (fransk: Thibaud eller Théodebald; latin: Theudoaldus; født ca. 535, død 555) var merovingernes konge av Metz og Reims (eller Austrasia, som riket tidvis ble kalt) fra 547 eller 548 til 555. Han var sønn av Teodebert I og Deuteria.[3] Teodebald ble konge som barn da hans far døde,[4] og døde selv barnløs i 555.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Mindreårig
[rediger | rediger kilde]Teodebald var bare tretten eller fjorten år da han ble konge av Metz i 547 eller 548, og således fortsatt mindreårig[5] Riket ble styrt av en guvernør mens han var mindreårig.[6] Alamannerne, som hadde vært underlagt kongeriket Metz siden hans fars styre, forble lojale.[7]
Han giftet seg en gang rundt 552 med Waldrada,[8] datter til langobardenes kong Wacho og søster av dronning Wisigarde, hans fars andre hustru. Det sikret en allianse med langobardene.
Betydningen av navnet Teodebald er teode = «folk»[9] + bald = «dristig, modig»[10]
Krigen i Italia
[rediger | rediger kilde]Ved sankt Gallus’ død ble Teodebald (eller hans guvernør) blandet inn i etterfølgelsen ved helgens kloster. Cato, Gallus’ etterfølger gjorde personalendringer, og havnet i klammeri med presteskapet, som krevde at Teodebald måtte fjerne ham, men han nektet.[11] Større problemer fikk han med farens besittelser i nordlige Italia. østgoterne anmodet om frankernes støtte da den bysantinske keiser Justinian I sendte en armé under Narses i 552. Som hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med Det bysantinske riket. Det ble likevel reist en frankisk hær på rundt 70 000 menn, ble det hevdet,[12] for å kjempe sammen med østgoterne,[13] ledet av brødrene Leutaris og Buccelin, begge alamannerne. Frankerne tok Parma i besittelse, og Buccelin presset den bysantinske hæren ledet av Fulcaris.[14] Etter at Fulcaris ble drept i 553 plyndret frankerne landet, unntatt kirkene, inntil Leutaris besluttet å dra tilbake til Frankerriket, men hans bror ble værende igjen for å slåss mot østromerne,[15] og ble drept i kamp mot den store bysantinske generalen Narses.
Død
[rediger | rediger kilde]Teodebald hadde fysiske skavanker og var åpenbart svakelig.[16] Hans fysiske helse ble verre til han ble sengeliggende og til sist døde i 555, knapt tjue år gammel. Han døde uten arvinger, og hans grandonkel Klotar I giftet seg straks med hans unge enke, og overtok hans rike.[17] Klotar ble deretter frankernes enekonge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65, 69[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 27.
- ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 37.
- ^ Agathias: Histoires, bok I, III, 6.
- ^ d'Avenches, Marius (2006): Chronique, a. 548.
- ^ Agathias Scholastikos: Histoires, bok I, V, 1.
- ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 9.
- ^ Gobry, Ivan: Clotaire II, collection «Histoire des rois de France», éditions Pygmalion, s. 11.
- ^ Lebecq, Stéphane (1990): Les origines franques, Ve-IXe siècle, Seuil, Nouvelle histoire de la France médiévale, 1, s. 108-109.
- ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 6.
- ^ Agathias: Histoires, bok I, VI, 1.
- ^ Agathias: Histoires, bok I, IV, 3.
- ^ Agathias: Histoires, bok I, VII, 3.
- ^ Agathias: Histoires, bok II, I, 3.
- ^ Lot, Ferdinand (1948): Naissance de la France, Fayard, s. 52
- ^ d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, a. 555.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gregorius av Tours: Historia Francorum; fransk versjon: Grégoire de Tours; Latouche, Robert, red. (1963): Histoire des Francs, collection «Les Classiques de l'histoire au Moyen Âge, 27-28», Paris: Les Belles Lettres, 2 bind, nyutgivelse i 1995.
- d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, collection «Sources de l'Histoire», éditions Paléo, ISBN 284909207X.
- Agathias Scholastikos, Maraval), Pierre, red. (2007): Histoires, Guerres et malheurs du temps sous Justinien, Paris: Les Belles Lettres, ISBN 2-251339-50-7.