Moskstraumen
| Moskstraumen | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt mot Moskstraumen og øya Mosken fra Lofotodden. | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Lofoten (Nordland) | ||
| Bredde | 7,5 km[1] | ||
| Skiller | Moskenesøya (NØ) - Mosken (SV) | ||
| Forbinder | Norskehavet - Vestfjorden | ||
| Posisjon | |||
 Moskstraumen 67°48′N 12°49′Ø | |||
Moskstraumen[note 1] er en tidevannsstrøm mellom Moskenesøya i Moskenes kommune og øya Mosken i Værøy kommune i den ytre delen av Lofoten.
Sundet har en dybde på mellom 40 og 60 meter og er mellom 7 og 8 kilometer bredt. Selve malstrømmen oppstår som følge av at tidevannet flyter inn og ut mellom Norskehavet og Vestfjorden. Midt mellom flo og fjære dannes strømvirvler som følge av at strømmen skifter retning. Høydeforskjellen på havflaten innenfor og utenfor kan bli opptil 0,4 meter. Farten ble i 2018-2019 målt til rundt 6 knop[2]. Det er blitt bekreftet at skip med 10 knops fart ikke har kunnet avansere. Retning og fart avhenger også mye av vær- og vindforhold.[3]
I 2009 var det et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sjøkartverket om arbeidet med å modellere strømmen i sundet.
Moskstraumen i historiske kilder
[rediger | rediger kilde]Moskstraumen er kjent som en av de kraftigste havstrømmene i verden og har opp gjennom historien blitt omtalt i forskjellige litterære verk: Moskstraumen har kanskje vært nevnt i litteraturen så langt tilbake som til Pytheas fra Massalia 300 år f.Kr.[4] Fra år 700 og frem til Olaus Magnus' kart og bok i 1539 omtales et havsvelg i nord hyppig i europeisk litteratur. Olaus Magnus var den første som gir dette havsvelget en nøyaktig plassering. Hans kart var det første detaljerte kartet over Norden. Her plasserte han havsvelget mellom øya Rost og Lofot.
Etter Olaus Magnus har Moskstraumen blitt omtalt i europeisk vitenskap, reiseskildringer og skjønnlitteratur. Havsvelget, eller etter hvert malstrømmen, ble enten tegnet inn eller skrevet inn på europeiske kart til langt ut om 1800-tallet.[trenger referanse] I europeisk litteratur om geografiske emner fra 1600- og 1700-tallet ble det påstått at strømmen gikk inn i en underjordisk tunnel mellom Norskehavet og Bottenviken mens samtidige norske diktere ga mer nøkterne skildringer basert på observasjoner.[5] Futen Erik Hanssøn Schønnebøl omtalte Moskstraumen som så stri og kraftig «at landet og jorden skjælver deraf, husene rystes deraf».[6] De verdenskjente forfatterne Edgar Allan Poe[7], Jules Verne og Petter Dass brukte alle disse kildene da de skrev sine fortellinger om malstraumen i Lofoten. I Jules Vernes En verdensomseiling under havet ender «Nautilus» og kaptein Nemo i Moskstraumen. Straumen er også nevnt av Captain Ahab i Herman Melvilles Moby Dick.[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Moskenstraumen og Moskenesstraumer blir til tider også brukt om området, men disse formene er ikke offisielt godkjent av Statens kartverk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rødøya ved Lofotodden-Forhammaren på Mosken. Store norske leksikon definerer fra Lofotodden til Tjeldholmen (4,3 km - Havstykket Tjeldholmen-Mosken heter Buholmflaget), og andre kilder regner den helt til Værøya (15 km).
- ^ Budalen, Andreas (29. mars 2022). «For første gang har de målt farten på den verdensberømte strømmen Moskstraumen». NRK. Besøkt 29. mars 2022.
- ^ Statens kartverk vannstand.no Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 25.12.2012.
- ^ Lockert, Sigri Skjegstad (2011). Havsvelget i nord. Moskstraumen gjennom årstusener. Orkana Akademisk. s. 188. ISBN 978-82-8104-155-4.
- ^ Universitetet i Oslo: Moskstraumen
- ^ Strøksnes, Morten A.: «Havets tungvektarar.» Dag og Tid. 30.november 2012.
- ^ Poe, Edgar Allen (1841): A Descent into the Maelstrom. http://en.wikisource.org/wiki/A_Descent_into_the_Maelstr%C3%B6m
- ^ http://en.wikisource.org/wiki/Moby-Dick/Chapter_36
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Liu Cixin: Deaths end (Engelsk)
- Edgar Allan Poe: A Descent Into the Maelstrom (Engelsk). Besøkt 25.02.2012.
- Even Arntzen: …Moskenesstraumen som myte og metafor hos Dass, Poe og Verne (Med sagnet om Værøymannen og Moskeneskjerringa i fotnote 2 side 2. (Besøkt 25.02.2012).
- Lockert, Sigri Skjegstad: Havsvelget i nord - Moskstraumen gjennom årtusener. Orkana 2011
- (no) «Moskstraumen» i Store norske leksikon
- Moskstraumen, Universitetet i Oslo
- Strong topographic enhancement of tidal currents: tales of the Maelstrom (PDF format) Gjevik, Moe and Ommundsen, 1997, preprint of Sources of the Maelstrom, Nature, Vol. 388, 28 August 1997, pp 837–838.