Yngvar Nielsen

Gjennom studier i flere utenlandske arkiver belyste han året 1814, med riksforsamlingen og grunnloven, sett fra stormaktenes side. Gjennom dette arbeidet var han sentral i å utvikle den tolkningstradisjonen som har lagt større vekt på de utenrikspolitiske sidene ved 1814 fremfor utviklingen innad i Norge. I Norge i 1814 (1904) oppsummerte han sin forskning for et større publikum.

Nielsens tolkning av 1814 var kontroversiell, en tolkning man kan kalle unionell. Det knyttet seg til hans måte å binde sammen unionen, grunnloven og Norges nasjonale selvstendighet på. Nielsens teori bygde på en vurdering av Karl Johan og hans forhold til grev Herman Wedel Jarlsbergs planer fra 1809. Wedel hadde ønsket å løsrive Norge fra Danmark, dernest skaffe landet en liberal grunnlov og til slutt trygge friheten i en union med Sverige. Disse planene dannet grunnlag for Karl Johans norgespolitikk, hevdet Nielsen. På den måten fikk unionen en norsk forhistorie, noe Nielsen underbygde videre i trebindsbiografien Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1886–1902).

De unionelle trekkene ved Nielsens tolkning ble forsterket gjennom striden med Ernst Sars i årene 1882–1884. Nielsen fremholdt blant annet de materielle faktorenes rolle i historien (historisk materialisme), i motsetning til Sars og hans idealistiske syn. Foranledningen for diskusjonen var Sars’ bok Historisk Indledning til Grundloven, som Nielsen kritiserte i Bemærkninger ved det af Professor Dr. J. E. Sars udgivne Skrift: «Historisk Indledning til Grundloven» (1882). Også på en annen måte formet striden Nielsens 1814-tolkning. Mot Sars betonte han stormaktenes rolle på en slik måte at det overskygget at han selv også regnet en indre nasjonal vekst som viktig for å forklare 1814.

I begynnelsen av 1890-årene debatterte Nielsen med den svenske historikeren Oscar Alin hva som var den norsk-svenske unionens historiske grunnlag. Nielsen hevdet mot Alin at det var Mossekonvensjonen, ikke Kieltraktaten som utgjorde dette grunnlaget. Dette var viktig å få slått fast overfor enkelte svenske, konservative miljøer i 1890-årene, som mente at Norge var blitt erobret i 1814. Mossekonvensjonen var nemlig utformet som om den var inngått av likeverdige parter. På den annen side kunne Nielsen trekke politiske veksler på dette, ved at hans syn gav unionen større legitimitet.

I 1889 la Nielsen fram sin «fremrykningshypotese»: en idé om at samene hadde innvandret til Midt-Norge nordfra i løpet av 1600- og 1700-tallet. Denne ideen var i strid med tidligere oppfatninger om at samene hadde vært tilstede fra gammelt av både nord og sør i Norge. Med henvisning til Nielsens fremrykkingshypotese fastslo Lappekommisjonen i 1892 at reindriftsamer i Midt-Norge ikke kunne hevde alders tids bruk av fjellområdene sine. Dette ble til ulempe for reindriftssamene når det kom til konflikt mellom dem og jordbrukere i samme område.

Nielsen hadde rasistiske holdninger til samer som kommer fram i hans reisehåndbøker. Han skriver blant annet om samene i en bestemt egn av Trøndelag at «selv for Lapper at være staa de paa et lavt Trin.»

Hypotesen om at sørsamene i Midt-Norge er en sent innvandret gruppe, har senere blitt avvist av både arkeologer og historikere.

• Breve fra Grev H. H. von Essen til H. K. H. Kronprins Carl Johan, inneholdende Bidrag til Norges og Sveriges Historie 1814–1816, 1867
• General-Major Peter Anker, Guvernør i Trankebar, i Historisk tidsskrift, bind 1, 1871, s. 273–384
• Jens Bjelke til Østraat. Norges Riges Kantsler. Et Bidrag til Norges indre Historie i den første Halvdel af det syttende Aarhundrede, 1872
• Grev Sandels’s statholderskab 1818–1827, 1873
• Norwegen. Ein praktisches Handbuch für Reisende, Hamburg 1874 (4. utgave Norwegen, Schweden und Dänemark, Leipzig 1879)
• Grev von Platens Statholderskab 1827–1829, 1875
• Aktmessige bidrag til de nordiske Rigers politiske Historie i 1813 og 1814, VSK Forh. 1877 nr. 12, 1878
• Reisehaandbog over Norge, 1879
• Det norske Rigsraad, doktoravhandling, 1880
• utgiver av Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og Reiseoptegnelser 1594–1597, 1880–1885
• Træk af den norske Bondestands Kulturudvikling i de sidste 300 aar, 1881
• Bemærkninger ved det af Profesor Dr. J. E. Sars udgivne Skrift: «Historisk Indledning til Grundloven», 1882
• Rundt Norge. Fra Tistedalen til Jakobselven, 1882
• Bidrag til Norges historie i 1814. Afhandlinger og Aktstykker, 2 bind, 1882–1886
• Norges Historie efter 1814 (frem til 1837), 3 bind, 1882–92
• medarbeider Norges Land og Folk, bind 1: Smaalenenes Amt (sammen med A. N. Kiær), 1885
• Grev Herman Wedel Jarlsberg og hans Samtid 1779–1840, 1. del, 1886 (inngår som bind 1 i Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, 3 bind, 1886–1902)
• Aktstykker vedkommende Konventionen i Moss 14de August 1814, VSK Skr. II 1894 nr. 4, 1894
• Christiania og omegn. Illustreret haandbog for reisende, 1894
• Aktstykker vedkommende Stormagternes Mission til Kjøbenhavn og Christiania i Aaret 1814, 2 bind, VSK Skr. II 1895 nr. 1 og 3, 1895
• Om Konventionen i Moss, i Historisk tidsskrift, bind 15, 1899, s. 1–144
• Den gamle gaard. Barndomsminder fra Maltheby i femtiaarene, 1903
• Norge i 1814, 1904
• Fra mit reiseliv, 1906
• Norge i 1905. Med en indledende oversigt over unionshistoriens 90 aar, Horten 1906
• Erindringer fra et halvt aarhundredes vandrerliv, 1909
• Tidsrummet 1537–1660, bind 4:1–2 i Det norske folks historie fremstillet for det norske folk, 1909–1911
• En christianiensers erindringer fra 1850- og 60-aarene, 1910
• Under Oscar II’s regjering. Oplevelser og optegnelser 1872–1884, 1912
• Fra Johan Sverdrups dage. Oplevelser og optegnelser 1884–1889, 1913
• Da unionen skulde briste. Oplevelser og optegnelser 1890–1895, 1915