verdslig orden

Opprinnelsen til de nåværende ordener er middelalderens ridderordener, som igjen hadde geistlige ordener som forbilder. Opprinnelig hadde ordenene bare fyrstelige og adelige medlemmer, og i flere ordener er medlemskap fremdeles reservert først og fremst statsoverhoder og fyrstelige personer, for eksempel Elefantordenen, Det gylne skinn, Hosebåndsordenen, Den Norske Løve og Serafimerordenen. Slike ordener betegnes suverene ridderordener. De fleste ordener er etter hvert demokratisert og gjort tilgjengelig for alle undersåtter.

I nyere tid er ordensvesenet helt avskaffet eller sterkt innskrenket i en del land, for eksempel ved at ordener ikke lenger deles ut til landets egne borgere. Men det opprettes fortsatt nye ordener, særlig i land som har oppnådd selvstendighet fra tidligere koloniherredømme. Også i de tidligere kommuniststatene fantes en rekke ordener, for eksempel den sovjetiske Leninordenen.

Ordener kan deles inn i klasser på ulike måter. En vanlig inndeling er i tre klasser – storkors, kommandør og ridder. Ofte deles kommandør- og ridderklassene videre i to, som i St. Olavs Orden. Denne måten å klassifisere på er vanlig i Nord-Europa og Spania. Andre ordener (for eksempel den franske Æreslegionen) inndeles i klassene storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. En tredje måte er klassifisering etter nummerklasser, som oftest fem; denne måten var vanlig i Russland og Preussen, og er fortsatt den vanligste i de fleste ikke-europeiske land. Britiske ordener har ofte særegne klasser.

Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn i ordensbånd. Storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen og ridderkors på brystet. De høyere klassene bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.

Ved et ordensmedlems død skal ordensinsigniene som regel returneres til ordenens kanselli. I monarkier er ordenstegnene ofte monarkens private eiendom, og kjøp og salg av slike er derfor forbudt.

Årstallet angir tidspunktet for ordenens opprettelse eller første kjente utdeling. Ved flere årstall angir de senere årstallene tidspunktet for ordenens gjenopprettelse, deling eller reorganisering.

_{¹Opprettet av Oscar 2; ikke anlagt av Haakon 7 (offisielt opphevet 1952).}

_{²Fra 1975 er Svärdsorden og Vasaorden hvilende (deles ikke ut), Nordstjärneorden deles bare ut til utlendinger og Serafimerorden deles ut til utlendinger og medlemmer av det svenske kongehus.}

_{³Stiftet som geistlig ridderorden, senere sekularisert.}

_{⁴Opprinnelig burgundisk; delt i en spansk og en østerriksk gren 1711. Utdelt i Østerrike til 1918 (deretter husorden i huset Habsburg-Lothringen).}

• ridder
• religiøs orden