etnografi

Etnografi er beskrivelser av ulike folkeslags levesett, deres ulike kulturformer, samfunnsformer, religion, økonomi og skikker av alle slag. I Norge betegnet ordet dessuten fram til 1970-tallet det universitetsfaget som siden har vært kalt sosialantropologi. Denne navneendringen representerte en tilpasning til etablert praksis i Storbritannia, hvor faget lenge hadde blitt betegnet som social anthropology, og i tråd med den faglige utviklingen i Europa for øvrig.

Sosialantropologi ble i større grad enn etnografi forstått til å fange inn, ikke bare beskrivelser av ulike folkeslag og deres kulturer, men også de mange ulike teoretiske perspektiver som hadde utviklet seg innen faget til forklaring av variasjonene mellom ulike samfunn og kulturer. Et annet moment var at etnografi mer enn sosialantropologi mest ble assosiert med studier av ikke-europeiske folkeslag. Med navneskiftet til sosialantropologi vektla man at det også var behov for liknende forskning i europeiske samfunn for å drive sammenliknende studier. I noen land (særlig USA) brukes imidlertid betegnelsen cultural anthropology (kulturantropologi) for dette faget.

Tidligere hørte også beskrivelser og studier av menneskegruppers fysiske særpreg inn under etnografien. Dette studieområdet skilte seg imidlertid tidlig ut som et selvstendig fag, fysisk antropologi, etter hvert biologisk antropologi. Men ordet antropologi kan fortsatt brukes som en fellesbetegnelse for alle fag som vedrører studiet av mennesket som et biologisk, kulturelt og sosialt vesen. I noen land (særlig USA) vil også fag som lingvistikk og arkeologi regnes som grener av antropologien.

I alle grener av antropologien brukes betegnelsen etnografi fortsatt som en samlebegrep for beskrivende faglitteratur. Den brukes også om museer (etnografiske museer) eller avdelinger av museer (etnografiske samlinger) som stiller ut eksempler på materiell kultur og folkekunst fra ulike deler av verden.