Markens Grøde
| Markens Grøde | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Knut Hamsun | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utgitt | 1917[1] | ||
| OCLC | 1835845 | ||
- For den norske filmatiseringen fra 1921, se Markens grøde (film)
Markens Grøde er en roman av den norske forfatteren Knut Hamsun. Den ble utgitt for første gang i 1917 og førte til at Hamsun fikk nobelprisen i litteratur i 1920. Romanen er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som bryter ny mark i utkanten et sted i Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og får sine evner satt på prøve etter hvert som utfordringene tårner seg opp. Romanen er ofte blitt beskrevet som Hamsuns hyllest til naturen.
I boken opptrer også en lensmann ved navn Geissler. Han er stadig på reisefot, og setter i gang lokal gruvedrift. Han minner mye om Hamsun selv: Han vet det rette, men gjør det ikke. Han hjelper Isak, men slår seg ikke selv til ro. Hamsun lar Geissler komme fra Lom, der Hamsun selv kom fra. Av alle Hamsuns fiktive skikkelser er det bare Geissler som er fra Lom.[2]
Romanen ble filmatisert allerede i 1921.
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Markens Grøde fikk en blandet mottagelse. Ronald Fangen i Dagbladet mente boken var skrevet med «ufeilbarlig virtuositet», men foretrakk Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Fritz Duus i Aftenposten kalte Hamsun «en vismann» og «en forkynner», men mislikte at boken ble brukt som talerør i debatten om spedbarnsdrap. Kristian Elster syntes bokens stemningsskapende poesi ble ødelagt av «det lange innlegg om barnemord, innskutt og uten interesse». Olav Hoprekstad i Bergens Tidende syntes boken led av «snakkesalighet».[3]
Mark Knopfler ble inspirert av boken til å skrive «Telegraph Road» på Love over Gold.[4] Den 14 minutter lange sangen innledes med «A long time ago came a man on a track, walking thirty miles with a sack on his back, and he put down his load where he thought it was the best, he made a home in the wilderness.»[5][6]
Annet
[rediger | rediger kilde]Boken inneholder fordomsfulle skildringer av samene og et tilfelle av rasisme mot svarte.[7] Et funksjonshemmet barn blir også drept på grunn av sin funksjonshemning, av sin egen mor.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://snl.no/Knut_Hamsun; Store norske leksikon.
- ^ Øystein Rottem: Biografien om Knut Hamsun (s. 86), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5
- ^ Ståle Dingstad: Knut Hamsun og de norske holocaust (s. 128-29), Dreyers forlag, Oslo 2021, ISBN 9788282655750
- ^ Knopfler spiller i Oslo spektrum. Aftenposten, 8. juni 1996.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2017. Besøkt 28. oktober 2017.
- ^ «Mark Knopfler: Jeg savner min kone og mine børn». www.bt.dk (på dansk). 25. juli 2001. Besøkt 28. oktober 2017.
- ^ Økland, Ingunn (4. juli 2020). «Mesterlig romantikk og harsk rasisme». Aftenposten. s. 14. «Det er en kjent sak at «Markens grøde» har fordomsfulle skildringer av samene. Men boken har også et tilfelle av rasisme mot svarte...»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Utgaven fra 1999 hos Nasjonalbiblioteket.
- Hamsuns takketale ved nobelmiddagen hos Hamsunsenteret
| Liv |  | |
|---|---|---|
| Verk | Den Gaadefulde (1877) · Et Gjensyn (1878) · Bjørger (1878) · Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889) · Sult (1890) · Mysterier (1892) · Redaktør Lynge (1893) · Ny Jord (1893) · Pan (1894) · Ved Rigets Port (1895) · Livets Spil (1896) · Siesta (1897) · Aftenrøde (1898) · Victoria (1898) · Munken Vendt (1902) · Kratskog (1903) · Dronning Tamara (1903) · I Æventyrland (1903) · Det vilde Kor (1904) · Sværmere (1904) · Stridende Liv (1905) · Under Høststjærnen (1906) · Benoni (1907) · Rosa (1908) · En Vandrer spiller med Sordin (1909) · Livet ivold (1910) · Den siste glæde (1912) · Børn av tiden (1913) · Segelfoss By (1915) · Markens Grøde (1917) · Konerne ved Vandposten (1920) · Siste Kapitel (1923) · Landstrykere (1927) · August (1930) · Men livet lever (1933) · Ringen sluttet (1936) · Paa gjengrodde Stier (1949) | |
| Annet | ||