Hopp til innhold

Joachim Gauck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joachim Gauck
Født24. jan. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Rostock (Nazi-Tyskland)[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, pastor, sakprosaforfatter, universitetslærer, journalist, antikommunist Rediger på Wikidata
Embete
  • Tysklands president (2012–2017)
  • Federal Commissioner for the Stasi Records (1990–2000)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1990–1990)
  • medlem av DDRs Volkskammer (1990–1990) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Rostock
EktefelleGerhild Gauck (19591991)
Partner(e)Daniela Schadt (2000–)
Helga Hirsch (19901998)
FarWilhelm Joachim Gauck
MorOlga Gauck
PartiNeues Forum (19891990)
Bündnis 90 (19901990)
NasjonalitetØst-Tyskland
Tyskland
Utmerkelser
40 oppføringer
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2013)[7]
Søsknene Scholls pris (2010)
Kjede av Den hvite løves orden
Hannah Arendt-prisen (1997)[8]
1. klasse av Trestjerneordenen
Storkors med kjede av Solordenen (2015)[9]
Stara Planina-ordenen (2016)[10]
Ewald-von-Kleist-prisen[11]
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2015)[12]
Dr. Leopold Lucas-prisen (2017)[13]
Heinz Herbert Karry-prisen (2005)
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2012)
Terra Mariana-korsets ordenskjede
Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden
Storkors av St. Olavs Orden (2014)[14]
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (2015)[15]
Kjede av Stjerneordenen
Serafimerordenen
Frihetsordenen
Ordenen for enestående tjenester (2015)
Æresdoktor ved Universitetet i Münster (2017)[16]
Æresdoktor (2017) (deles ut av: Universitetet i Maastricht)[17]
Theodor Heuss-medaljen (1991)[18]
Reinhard Mohn Prize (2018) (deles ut av: Bertelsmann Stiftung)
Europäischer Handwerkspreis (2018–)[19]
Ludwig Börne-prisen (2011)
Leo-Baeck-medaljen (2014)[20]
Ciceros taler-pris (2000)[21]
Æresdoktor ved Universitetet i Jena
Æresdoktor ved Universität Augsburg
Æresdoktor ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1995)
Courage-Preis (2003)
Franz Werfels menneskerettspris (2020)[22]
Winfried-prisen (2018)
Wilhelm Leuschner-medaljen (2018)
Erich Kästner-prisen (2001)
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2018) (deles ut av: Andrej Kiska, Slovakias president)[23]
Point-Alpha-Preis (2022)[24][25]
Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (2017)[26]
Signatur
Joachim Gaucks signatur

Joachim Gauck (født 24. januar 1940 i Rostock) er en tysk protestantisk prest og partiløs politiker. Han var Tysklands forbundspresident fra 2012 til 2017.

Gauck var aktiv som borgerrettighetsaktivist i DDR og var medstifter av opposisjonsbevegelsen Neues Forum, som ble dannet under «Die Wende». Gauck var kandidat til valget av Tysklands president i 2010 og ble 18. mars 2012 valgt til forbundspresident. Gauck meddelte i juni 2016 at han ikke ønsket en andre valgperiode som president.[27]

Gauck ble født i 1940 i Rostock. Faren, som også het Joachim Gauck, var sjøkaptein og moren fagutdannet kontormedarbeider. Begge foreldrene var medlem i NSDAP, hans mor fra 1932, hans far fra 1934. Gauck har tre søsken: Marianne (f. 1941), Eckart (f. 1945) og Sabine (f. 1947).

Joachim Gauck den eldre ble etter den andre verdenskrigen satt i britisk krigsfangenskap og kom tilbake fra dette i 1946. Etter krigsfangenskapet arbeidet han som arbeidstilsynsinspektør. Den 27. juni 1951 var han på fødselsdagsbesøk hos sin mor i Wustrow og ble der oppsøkt av to menn som ba ham være med for å hjelpe til etter en stor ulykke. Etter dette var han sporløst forsvunnet. Ingen fikk da høre om prosessen som ble avholdt for det sovjetiske militærtribunalet i Schwerin, hvor Gauck ble dømt til 25 års fengsel for spionasje og «antisovjetisk hets». Beviset for det siste var at Gauck hadde vært i besittelse av nautiske fagtidsskrifter av vestlig opprinnelse. Familien var uten informasjon om hvor Gauck befant seg og brev til statlige myndigheter og Wilhelm Pieck var resultatløse. Først i 1953 fikk familien vite at familiefaren levde og satt i en gulagfangeleir i Sibir. To år senere, i 1955 vendte han tilbake til Tyskland. Sønnen Joachim Gauck oppsummerte senere at han var oppvokst med en godt begrunnet antikommunistisk holdning («mit einem gut begründeten Antikommunismus aufgewachsen»[28])

Gauck giftet seg i 1959 med Gerhild «Hansi» Radtke i Rostock og ekteparet fikk fire barn: Christian (f. 1960), Martin (f. 1962), Gesine (f. 1966) og Katharina (f. 1979). Ekteparet ble separert i 1991. Fra 2000 er Gauck samboer med den tyske journalisten Daniela Schadt, men uten å være skilt fra Gerhild Radtke.

Politisk og yrkesmessig karriere

[rediger | rediger kilde]
Gauck i 1990

Gauck studerte teologi fra 1958 til 1965 og ble ordinert som prest i 1967. Han praktiserte deretter som prest i Lüssow. Fra 1971 var han prest i Evershagen og fra 1982 til 1990 leder av Evangelischer Kirchentag in der DDR.

Han stilte i mars 1990 til valg for Bündnis 90 ved det første og siste frie demokratiske valg til DDRs parlament Volkskammer og ble innvalgt.

Etter Tysklands gjenforening ble han i 1990 sjef for Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen, som forvalter Stasis arkiver, en stilling han fratrådte i 2000. Gauck er fra 2003 leder av organisasjonen Gegen Vergessen – Für Demokratie.

Etter Horst Köhlers fratreden som Tysklands president i 2010, var Gauck kandidat for Bündnis 90/Die Grünes og SPDs ved valget av ny president. Han tapte imidlertid for Christian Wulff.

Da Wulff 19. februar 2012 hadde trukket seg som president, ble Gauck av CDU, CSU, FDP, SPD og Bündnis 90/Die Grünen som utgjorde samtlige partier i Forbundsdagen, bortsett fra Die Linke, utpekt som deres felles presidentkandidat.[29][30] Presidentvalget ble gjennomført av Forbundsforsamlingen og Gauck ble valgt med 991 av 1228 stemmer.[31]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Han ble i 2014 tildelt storkors av St. Olavs orden.[32]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019628, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 4541842, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000639, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Bundespräsidialamt, «Bundespräsident Joachim Gauck», verkets språk tysk, besøkt 1. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 17. november 2013[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.primeeconomics.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ cde.gestion2.e3.pe[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ State Gazette[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.tagesspiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www3.huji.ac.il, besøkt 3. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ uni-tuebingen.de, besøkt 18. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Evangelische Fakultät ernennt Joachim Gauck zum Ehrendoktor», besøkt 11. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Bundespräsident Gauck reist in die Niederlande», besøkt 7. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.handwerk.nrw[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Recipients of the Leo Baeck Medal», besøkt 11. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Franz-Werfel-Menschenrechtspreis an Bundespräsident a.D. Joachim Gauck verliehen», besøkt 4. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Point Alpha-Preis für Altbundespräsident Gauck», utgitt 16. juni 2022, besøkt 21. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Point-Alpha-Preis 2022 für Alt-Bundespräsident Joachim Gauck», besøkt 21. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.sorbonne.fr[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Bundespräsident: Gauck verzichtet auf zweite Amtszeit». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 6. juni 2016. 
  28. ^ Eckhard Jesse: Eine Revolution und ihre Folgen: 14 Bürgerrechtler ziehen Bilanz. Ch. Links Verlag, 2000, S. 253
  29. ^ Tyske partier enige om ny president, Aftenposten, 19. februar 2012.
  30. ^ «Former East German rights activist to be president: Merkel», AFP, 19. februar 2012.
  31. ^ Gauck zum Bundespräsidenten gewählt, Spiegel Online, 18. mars 2012.
  32. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehusets barnesider». www.kongehusetsbarnesider.no. Besøkt 26. januar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]