Imaginært tall
Et imaginært tall er et tall definert slik at når det kvadreres («ganges med seg selv»), så blir resultatet et negativt reelt tall. Når reelle tall kvadreres, blir resultatet aldri mindre enn null, mens kvadratet av et imaginært tall alltid er et negativt reelt tall. Imaginære tall har formen der er et reelt tall ulik null og er den imaginære enheten, definert slik at .[1]
Et imaginært tall kan legges til et reelt tall og danne et komplekst tall på formen , der og kalles henholdsvis den reelle delen og den imaginære delen av det komplekse tallet. Imaginære tall kan derfor regnes som komplekse tall ulik null, der den reelle delen er lik null. Navnet «imaginært tall» ble opprinnelig gitt på 1600-tallet som et nedsettende uttrykk, siden slike tall ble regnet som falske eller unyttige, men i dag har de en rekke konkrete bruksområder innenfor mange områder av vitenskap og teknikk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Uno Ingard, K. (1988), Fundamentals of waves & oscillations, Cambridge University Press, s. 38, , http://books.google.com/books?id=SGVfGIewvxkC, Chapter 2, p 38
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eric W. Weisstein, Imaginary Number i MathWorld.