Bronislaw Bernacki
| Bronislaw Bernacki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1944 Murafa | ||
| Død | 12. nov. 2024 (80 år) Vinnytsia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–2024), katolsk biskop (2002–2024) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Rigas katolskteologiske seminar | ||
| Gravlagt | Murafa | ||
| Utmerkelser | Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bronislaw Bernacki (1944–2024) var den katolske biskop av Odesa-Simferopol bispedømme for latinerne fra 2002 til 2020.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Etter studier ved det katolske presteseminaret i Riga ble Bernacki presteviet den 28. mai 1972 i Riga av Julijans Vaivods, apostolisk administrator av byen og senere kardinal.
Deretter tjente han som sogneprest i den ukrainske byen Bar og nabosognene. I 1995 ble han generalvikar for bispedømmet Kamjanets-Podilskyi.
Biskop av Odesa-Simferopol
[rediger | rediger kilde]Den 4. mai 2002 opprettet Den hellige stol Odesa-Simferopol bispedømme, som omfattet Krimhalvøya og oblastene Odesa, Mykolajiv, Kirovohrad, og Kherson i Ukraina. Bronislaw Bernacki ble samtidig utnevnt til biskop av det nyopprettede bispedømmet. Bispevielsen fant sted den 4. juli 2002 i Kamiamets-Podilskyi, og han tok sin bispestol i besittelse den 13. juli 2002. Bispevielsen ble foretatt av erkebiskop av Lviv, kardinal Marian Jaworski; medkonsekrerende var titulærerkebiskop Nikola Eterović, apostolisk nuntius til Ukraina, og Jan Olszański, emeriterter biskop av Kamjanets-Podilskyj.
Bernackis bispesete var i byen Odesa. Bernacki var medlem av den katolske biskopskonferanse i Ukraina, og hadde presidentskapet for Kommisjonen for lekfolk, og var også initiativtaker til etableringen og leder av det samarbeidsothanet for kristne kirkesamfunn i Odesa og Odesa oblast.
Etter voldsutskridelsene tidlig i mai 2014 i Odesa i sammenheng med krisen i Ukraina oppfordret Bernacki alle politiske krefter i inn- og utland til fredsbestrebelser. Det var åpenbart at han tilviste Russland medskyld for hendelsene.[1]
Pave Frans innvilget hans aldersbetingede fratreden som biskop den 18. februar 2020.[2]
Biskop Bernacki døde den 12. november 2024 på sykehus i Vinnytsia.[3]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725–1807) *1758
- Pave Leo XII (1760–1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794–1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806–1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822–1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842–1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860–1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864–1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890–1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920–2005) *1958
- Kardinal Franciszek Macharski (1927–2016) *1979
- Kardinal Marian Jaworski (1926–2020) *1984
- Biskop Bronislaw Bernacki (1944–2024) *2002[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ kath.net (6. mai 2014). «Bischof von Odessa macht Ausland für Unruhen verantwortlich». kath.net katholische Nachrichten (på tysk). Besøkt 29. desember 2024.
- ^ «Rinunce e nomine». press.vatican.va. Besøkt 29. desember 2024.
- ^ «Помер єпископ Броніслав Бернацький» (på engelsk). Besøkt 29. desember 2024.
- ^ «Bishop Bronisław Bernacki [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 29. desember 2024.