Hopp til innhold

Benjamin Britten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benjamin Britten
FødtEdward Benjamin Britten
22. nov. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lowestoft[5][2][6]
Død4. des. 1976[1][7][2][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Aldeburgh[8][2]
BeskjeftigelseDirigent, komponist, pianist, politiker, koreograf Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset (1976–1976) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal College of Music
Gresham's School
Old Buckenham Hall School
Partner(e)Peter Pears
FarRobert Victor Britten[9]
MorEdith Rhoda Hockey[9]
NasjonalitetStorbritannia[10]
GravlagtSt Peter and St Paul's Church, Aldeburgh
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi
Akademie der Künste der DDR
Kungliga Musikaliska Akademien
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
7 oppføringer
Léonie Sonnings musikkpris (1968)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1964)
Wihuri Sibelius-prisen (1965)[11]
Ernst von Siemens' musikkpris (1974)[12]
Johann-Heinrich-Merck-Ehrung (1972)
Companion of Honour (1953)[13]
Order of Merit (1965)[13]
Signatur
Benjamin Brittens signatur

Edward Benjamin Britten, baron Britten (født 22. november 1913 i Lowestoft i Suffolk, død 4. desember 1976 i Aldeburgh i Norfolk) var en britisk komponist og dirigent.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Benjamin Britten ble født på minnedagen for sankta Cecilia, vernehelgen for musikk. Han skulle bo det meste av sitt liv i traktene rundt fødestedet, øst i England. Han var den yngste av fire søsken. Faren, Robert, var tannlege, mens moren, Edith, var amatørmusiker. Det var hun som lærte Benjamin pianospill og noter.

Allerede som femåring prøvde Britten å skrive et musikkstykke, uten å egentlig kunne noter. I 9–12-årsalderen skrev han småstykker som han senere skulle arrangere til Simple i 1934. I tillegg til musikk interesserte Britten seg for idrett, som tennis, svømming og cricket, og matematikk.

Da Benjamin Britten ble litt eldre, tok han pianotimer hos lærerinnen Ethel Astle og lærte å spille bratsj av bratsjspilleren Audrey Alston. Som trettenåring fikk han opplæring i komposisjon av Frank Bridge etter å ha hørt tonediktet hans, The Sea, på konsert. Som sekstenåring fikk Britten et stipend til å studere ved Royal College of Music i London. Her studerte han komposisjon under John Ireland og piano under Arthur Benjamin. Han ble en dyktig pianist som senere spilte det meget som akkompagnement og til kammermusikk.

I 1945 ble han kjent ved operaen Peter Grimes. Operaen Church Parables, hentet sin inspirasjon fra Japan. Hans siste opera var Døden i Venedig, som bygger på boken av Thomas Mann.

Et av hans mest kjente orkesterverk er Variations and Fugue on a Theme of Purcell, eller mer kjent som The Young Persons Guide to the orchestra. Denne anses å være en hyldest til Henry Purcell og er brukt i musikkundervisning. Lachrymae med undertittelen Refleksjoner over et tema av Dowland, er en hyldest til John Dowland. Verket ble arrangert av Britten rett før han døde. Matinées Musicales er bygget på Gioacchino Rossinis musikk. Simple Symphony bygger på melodier Britten skrev som barn.

Han skrev en rekke sanger til tenoren Peter Pears, som også var hans livslange partner. I disse sangene satte han blant annet musikk til tekster av flere engelske poeter, men også poeter som for eksempel Thomas Hardy og Michelangelo. Han laget også arrangementer til forskjellige folkeviser. Hans strykekvartett nr. 2 var inspirert av Henry Purcell og ble skrevet til 250-årsdagen for Purcells død.

Hans War Requiem, opus 66 fra 1962 er et av hans aller mest anerkjente arbeider. Dette er en ikke-liturgisk rekviem for sopran, tenor og baryton solister, kor, guttekor, orgel og to orkestre (et fullt symfoniorkester og et kammerorkester). Stykket har en varighet på rundt 85 minutter.

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Britten avslo lenge å ble adlet, men ble tildelt Order of Merit og Order of the Companions of Honour. Rett før sin død (2. juli) aksepterte han imidlertid adelskapet Baron Britten, of Aldeburgh in the County of Suffolk.

Utvalgte operaer

[rediger | rediger kilde]
  • 1973 – Døden i Venedig (Death in Venice)
  • 1971 – Owen Wingrave (TV-opera)
  • 1960 – En midtsommernattsdrøm (A Midsummer Night's Dream)
  • 1954 – En underlig historie (The turn of the screw)
  • 1953 – Gloriana
  • 1951 – Billy Budd
  • 1949 – Let´s make an opera
  • 1947 – Maigreven (Albert Herring)
  • 1946 – Lucretia
  • 1945 – Peter Grimes
  • 1941 – Paul Bunyan

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12821, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9567[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 117645[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бриттен Бенджамин, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, oppført som Sir Edward Benjamin Britten[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, Libris-URI khwzzq730smmqsd, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ wihuriprizes.fi[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benjamin-Britten, besøkt 27. november 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]