Hizbollah sier de har avfyrt en rakettsalve mot en israelsk militærbase øst for Netanya i Israel mandag, dagen etter det dødelige angrepet mot en annen base.
Det er ikke kjent om noen av rakettene har truffet basen.
Hizbollah har også hevdet at de angriper israelske styrker med artilleri inne i en landsby sør i Libanon mandag.
Israels militære sier også mandag at de har avskåret flere prosjektiler avfyrt fra Libanon etter at flyalarmen gikk i Sharon, Menashe og Wadi Ara.
– Luftvåpenet avskar alle prosjektilene, heter det i en uttalelse.
En AFP-journalist meldte også om eksplosjoner over militærbasen der Hizbollah angrep med droner sent søndag. Fire israelske soldater ble drept i angrepet, og over 60 såret, ifølge israelske myndigheter.
Kina bruker i alt 125 militære fly og 17 krigsskip i militærøvelsen ved Taiwan, opplyser øyas forsvarsdepartement.
Ifølge departementet har de kinesiske styrkene ikke entret farvann som har status som Taiwans økonomiske sone. Men det understrekes at Taiwan følger nøye med på kinesiske rakettstyrker.
Både Taiwan og USA reagerer sterkt på militærøvelsen, som startet mandag, og som foreløpig ikke har noen sluttdato.
Årets pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel deles mellom økonomene Daron Acemoglu, Simon Johnson og James Robinson.
– Årets pris handler om å forstå forskjellene i velstand mellom ulike land, sier professor Hans Ellgren ved Kungliga Vetenskapsakademien på kunngjøringen av prisen mandag.
Simon Johnson er en britisk-amerikansk økonom, mens Daron Acemoglu er tyrkisk-amerikansk og James A. Robinson er britisk. De to førstnevnte jobber begge ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA, mens Robinson jobber ved Chicago-universitetet – også i USA.
Økonomiprisen heter formelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den ble innstiftet av den svenske sentralbanken i 1968, men regnes ofte som en av nobelprisene. Prisvinneren får 11 millioner svenske kroner.
Bavarian Nordics m-kopper-vaksine Jynneos er godkjent til bruk på ungdommer i alderen 12 til 17 år, har Verdens helseorganisasjon (WHO) avgjort.
Denne aldersgruppen anses å være særlig sårbar for utbrudd av m-kopper, som WHO erklærte for å være en global helsekrise for andre gang på to år i august. Også barn og de med nedsatt immunforsvar er sårbare for infeksjonen, som forårsaker influensalignende symptomer og byller med puss.
WHO satte sitt godkjentstempel på Jynneos-vaksinen første gang i august, noe som gjorde den enklere tilgjengelig for m-kopper-rammede afrikanske land.
EU godkjente også vaksinen til bruk på ungdommer i september.
Danske Bavarian Nordics forbereder seg på klinisk testing av vaksinen på barn i alderen to til tolv, noe som er ventet å starte i oktober.
Forsvaret skal de neste dagene trene på nasjonal heving av beredskapen. Øvelsen vil være synlig for hvermannsen rundt om i det ganske land.
Øvelsen omfatter hele landet og vil føre til økt aktivitet i noen områder, skriver Forsvaret i en pressemelding.
– Aktivitetene kan også føre til mindre ulemper for deler av befolkningen, samt enkelte leverandører til Forsvaret. Dette kan blant annet være forsinkelser i trafikken i nærheten til militære lokasjoner og inn- og utpassering til disse. Det betyr også mer synlig militært personell i enkelte områder, samt endring i infrastruktur i tilknytning til militære baser og installasjoner, heter det.
Forsvaret understreker at dette har vært planlagt siden i sommer og at det ikke har sammenheng med PSTs beredskapshevelse i forrige uke.
Mange norske barn har høye nivåer av miljøgiftnivåer i blodet, ifølge en norsk studie. Forskerne er bekymret over utviklingen.
Seks forskere slår alarm i et debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening med tittelen «Alarmerende høye miljøgiftnivåer i blodet hos norske barn». Særlig dreier det seg om en gruppe miljøstoffer som omtales som PFAS.
– Det finnes tusenvis av slike stoffer, og nesten ingen av dem er undersøkt. Det vi vet, er at vi får i oss en cocktail av både uorganiske og organiske miljøgifter, også går det ofte mange år før vi skjønner at disse stoffene er farlige, sier forsker og overlege Anne-Lise Bjørke-Monsen til TV 2.
Hun sier barn er ekstra utsatt for eksponering av miljøgifter fordi stoffene overføres fra mor i svangerskapet og i morsmelken. Bjørke Monsen etterlyser tiltak fra regjeringen.
– Jeg er skuffet over at myndighetene ikke tar dette mer på alvor. De bør være mer på befolkningens side, sier hun.
Helse- og omsorgsdepartementet er blitt forelagt kritikken.
– Vi deler bekymringen for nivåene av miljøgifter som er påvist i mennesker, og særlig barn. Derfor har Norge sammen med flere andre land tatt initiativ til et forbud mot bruk av PFAS, sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) til TV 2.
Han understreker at EU for tiden behandler et forslag om forbud mot PFAS.
Men Norge kan ikke vente på et forbud i EU, mener SVs Lars Haltbrekken.
– Vi må begynne å handle på egen kjøl for å få kastet ut denne dritten som ødelegger helsa vår. Vi kommer til å ta opp denne saken med både helseministeren og klima- og miljøministeren, sier Haltbrekken.
SV, Høyre og Venstre kritiserer regjeringen for å ikke følge opp Stortingets vedtak som skal sørge for flere utleieboliger.
Flertallet på Stortinget bestemte i mai å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning til kommunale utleieboliger, som forsvant i 2023.
Et flertall bestående av Venstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Høyre og Fremskrittspartiet forventet da penger i neste års statsbudsjett, men ifølge NRK kom de ikke.
– I Oslo har leieprisene økt med 7,4 prosent på ett år. Det er et skrikende behov for flere utleieboliger, særlig til dem som har dårligst råd, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, SVs gruppeleder i Oslo.
Oslos sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) og byråd for kultur og næring Anita Leirvik North (H) uttrykker også skuffelse over manglende oppfølging.
– Behovet er skrikende. Vi hører alle kommunene i Norge gi tydelig beskjed om at dette er et tilskudd vi trenger for å møte behovet for å bosette de mest utsatte, og særlig flyktninger, sier Ferskaug til kanalen.
Ifølge Kommunaldepartementet er det ikke rom for å gjeninnføre tilskuddet nå. Likevel skal det gjøres tiltak for å forbedre leiemarkedspolitikken, skriver statssekretær Nancy P. Anti i en epost til NRK. Blant annet skal det vurderes å gjøre endringer i husleieloven.
Regjeringen har foreslått en samlet låneramme til Husbanken på 29 milliarder kroner i 2025, og her kan kommuner få lån til utleieboliger.
I høst kobler Skatteetaten seg av Facebook. Det gjør de etter råd fra Datatilsynet av hensyn til folks personvern.
Bruken av Facebook er også dalende blant folk, selv om kanalen fortsatt er stor blant de eldste.
– Betalte kampanjer sluttet vi med allerede i 2023. Nå stenger vi også for spørsmål, svar og publisering av poster for både privatpersoner og bedrifter. Vår beslutning omfatter alle Meta-kanaler, det vil si Facebook, Messenger, Instagram og WhatsApp, sier kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum i Skatteetaten.
Etaten satser heretter på å bruke sine egne kanaler – i hovedsak telefon og nettside – samt redaktørstyrte medier for å nå alle brukerne.
I 2023 fikk Skatteetaten 2,5 millioner henvendelser fra folk og bedrifter på telefon. Det ble dessuten registrert 3,3 millioner unike pålogginger på Min side på Skatteetaten.no.
Det var forsinkelser og innstillinger på Hovedbanen på grunn av feil på sporveksel ved Strømmen mandag morgen. Feilen er nå rettet.
Det skriver Bane Nor i en trafikkmelding litt før klokken 8.
Toglinjer som ble påvirket av feilen, var L1 Spikkestad – Lillestrøm, Hovedbanen.
Miljøorganisasjoner holder pusten foran Efta-domstolens behandling av Førdefjord-saken. Vinner de fram, kan seieren bli historisk.
Mandag setter Naturvernforbundet og Natur og Ungdom seg på toget for å være på plass i Luxembourg når høringen i Efta-domstolen starter onsdag morgen.
– Vi gleder oss veldig. Vi er veldig optimistiske og forventer at Efta-domstolen vil gi oss tydelig medhold, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen til NTB.
Striden om Førdefjorden har rast i 16 år. Stridens kjerne er at staten har tillatt dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden fra selskapet Nordic Mining.
Forurensingen vil føre til utrydding av liv i fjorden, mener miljøorganisasjonene, som lener seg tungt på EU og EUs vanndirektiv i saken. Slik forurensning er ulovlig ifølge EUs vanndirektiv og vannforskriften, hevder de.
Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009. Ifølge direktivet kan forurensing bare tillates dersom det er av overordnet etter vesentlig samfunnsinteresse.
– Tingretten la til grunn at aksjonærinteresser og lønnsom drift kan være en slik samfunnsinteresse. Det mener vi er feil, sier Gulowsen.
I januar i år tapte organisasjonene på alle punkter i Oslo tingrett. Men nå ruster de seg for en ny runde i lagmannsretten.
I den forbindelse har organisasjonene bedt om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen. Håpet er at domstolen vil slå fast at statens tillatelse er i strid med EUs vanndirektiv.
Det vil i så fall gi miljøorganisasjonene et kraftfullt våpen i lagmannsretten. Efta-domstolens tolkninger er veiledende, men tillegges ofte stor vekt.
– Vi antar at vi får sterk støtte fra Efta-domstolen. Det vil bety at lagmannsretten må legge andre prinsipper til grunn enn det tingretten gjorde, sier Gulowsen.
Både EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan Esa har uttalt seg i saken. Begge mener at verken hensynet til privat fortjeneste eller skatteinntekter faller inn under vanndirektivets krav for å tillate forurensning.
– Ellers (…) kunne enhver lønnsom virksomhet bli klassifisert som å være av overordnet samfunnsinteresse, noe som alvorlig ville undergrave vanndirektivet. De interessene som rettferdiggjør et unntak må derfor, ifølge Esa, være direkte fordelaktige for offentligheten, heter det i Esas uttalelse.
Mens miljøorganisasjonene tar uttalelsen til inntekt for sitt syn, mener regjeringsadvokaten, som fører saken for Klima- og miljødepartementet, at Esa og EU-kommisjonen også åpner for at «sosiale og økonomiske hensyn kan begrunne unntak fra forringelsesforbudet i vanndirektivet».
Efta-domstolen har satt av en dag til høringen. En avgjørelse vil trolig komme på nyåret.