navnedag

I Sverige ble det allerede ved reformasjonen innført navnedager med utgangspunkt i vanlige svenske navn. Kirken oppfordret folk til å feire navnedagen og dåpsdagen i stedet for fødselsdagen. Fødselsdagsfeiring ble sett på som en hedensk tradisjon, da det var dagen man ifølge kristen tradisjon ble født inn i arvesynd.

Navnedagsfeiringen i Sverige fikk sitt endelige gjennombrudd da den offisielle almanakken fra 1749 også inkluderte navnedagene. Fra da av har navnedagsfeiring vært vanlig i store deler av Sverige og Finland.

Den norske almanakken inkluderte også den gamle helgenkalenderen like til 1912, da de fleste helgenfester ble luket ut. Man beholdt imidlertid de mest kjente merkedagene som kyndelsmesse, jonsok, olsok, larsok og barsok. Utover 1900-tallet var det liten interesse for navnedagene i Norge.

På 1980-tallet begynte noen norske radiokanaler å referere til den moderne svenske navnedagskalenderen. I 1989 tok så Almanakkforlaget opp skikken med å trykke en navnedagsrekke i almanakken. Noen av de gamle navnene fra kirkekalenderen er beholdt, men navneutvalget baserer seg nå på faktisk bruk og revideres jevnlig. Navnedagsrekken fra 2017 inneholder 452 kvinnenavn og 426 mannsnavn. Ti arabiske navn ble innlemmet i navnekalenderen fra 2017.

Den svenske skikken med å feire navnedagen har likevel ikke fått fotfeste i Norge, selv om de fleste aviser i lengre tid har hatt en spalte med navnedagene og stoff om personer med det aktuelle navnet etc.

• barnedåp
• navnefest
• personnavn

• Kruken, Kristoffer. Namnedagar og namnedagstradisjon. I Collett, John Petter (red.). Almanakkens historie. En jubileumsbok 2011. Oslo: Gyldendal