islandshest

Islandshest om sommeren. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Hoppe med føll
Hoppe med føll. Islandshest.
Hoppe med føll
Av /Shutterstock.
Islandshest
Islandshest.
Islandshest
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Islandshest er en husdyrrase som kommer fra Island, men som idag finnes i mange land. Den er en forholdsvis liten hest, og regnes derfor som en ponni.

Islandshesten er av samme opprinnelse som de fire norske hesterasene; dølehest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og nordlandshest.

Genetisk isolasjon

Islandshesten har ikke hatt noe særlig genetisk innblanding fra andre raser på rundt 1100 år. Kilder oppgir at det helt fra år 982 har vært forbudt å importere hester til Island.

Nyere genetisk forskning bekrefter at rasen har stor genetisk variasjon på tross av isolasjonen og store vulkanutbrudd, som gjennom historien har redusert antallet hester vesentlig. For eksempel førte vulkanutbruddet i 1784–1785 til en reduksjon i antall hester til cirka 8000, men 60 år senere hadde bestanden vokst til rundt 40 000.

Egenskaper

Hesteholdet på Island har alltid vært flokkbasert, der hestene går ute hele året. Islandshesten har tykk, vannavstøtende vinterpels som egner seg for uteliv. Den utvikles langsomt, og innridning skal først skje når hesten er rundt fire år gammel.

Gangartene pass og tølt er spesielle for rasen i tillegg til de tre vanlige gangartene. Ved passgang forflyttes samme sides ben fremover samtidig. Tølt er en høyt skattet gangart, en firtaktig gangart beskrevet som «løpende skritt».

Rasen viser mange fargekombinasjoner. Vanligst er rødt og brunt i forskjellige nyanser, men skimlete, grå, palomino (skittengul med hvit man og hale), borkete og blakke hester finnes også sammen med store hvite tegninger (botet).

Bruk

På Island ble hesten tradisjonelt benyttet som fremkomstmiddel. I dag er det en populær ridehest med egen sportsgren, og det eksporteres hester til hele verden.

I Norge er rasen en populær ride- og fritidshest med et eget avlsarbeid. I avlen vektlegges eksteriør med 35 prosent og rideegenskaper med 65 prosent. Skalaen i bedømmelsen strekker seg fra fem til ti. Karakteren fem er det samme som at man ikke viser gangarten. I sportsklasser strekker skalaen seg fra null til ti.

Premiegraden en hest oppnår på utstillingene er basert på gjennomsnittspoeng for alle de egenskapene som inngår i eksteriør og rideegenskaper.

Islandshestenes konkurranser, gangartskonkurranser, har nordisk, europeisk og verdensmesterskap.

Utbredelse

I det globale registeret for islandshester, WorldFengur, er det registrert over 300 000 hester, med avstamning, oppdretter, eier og resultat fra avlsvurdering i alle deltakende land. På Island er det cirka 80 000 hester, i Norge noe over 8000 registrert i denne databasen. På verdensbasis er rasen spredd til 19 land og en regner med rundt 250 000 levende hester (2014).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hellum, Susan: Et mangfold av hesteraser : Islandshesten. I Hesten i vår tid, redaktør Hans Kolbein Dahle. sidene 158–160. Tun Forlag 2009, ISBN 978-82-529-3210-2.
  • Hreiðarsdóttir, Gunnfríður Elín et al. 2014: Analysis of the history and population structure of the Icelandic horse using pedigree data and DNA-analysis. Icelandic Agricultural Sciences 27, 63–79.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg