Warner Bros.
| Warner Bros. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Delaware-selskap | ||
| Bransje | Underholdning, filmproduksjon, videospillindustrien | ||
| Etablert | 4. april 1923 (Los Angeles) | ||
| Morselskap | 6 oppføringer
Warner Bros.-Seven Arts, Inc. (1967–1970)
Kinney National Services, Inc. (1970–1972) Warner Communications (1972–1990) Warner Media Group (1990–2001) Warner Media Group (2003–2022) Warner Bros. Discovery (2022–) | ||
| Datterselskap | New Line Cinema (2008–) Warner Bros. Animation Warner Music Group (1958–1967), Regency Enterprises (1991–1998), Castle Rock Entertainment (2004–), The Ladd Company, Cartoon Network Studios Metro-Goldwyn-Mayer cartoon studio, Warner Bros. Interactive Entertainment (2004–2005), Warner Bros. Home Entertainmen Telepictures, Hanna-Barbera, Warner Bros. Television, Franchise Pictures, DC Entertainment DC Studios Warner Bros. Pictures | ||
| Eierandel i | 20 oppføringer
Warner Music Group (1958–2004)
UPN The CW Warner Bros. Cartoons Warner-Amex Satellite Entertainment Warner Bros. Home Entertainment Warner TV Warner Bros. Interactive Entertainment NetherRealm Studios Warner Independent Pictures DC Comics DC Direct Machinima, Inc. Fandango (eid av: NBCUniversal, Warner Bros. Discovery) The Geffen Film Company The WB 100+ Station Group Warner Bros. Japan Warner Bros. Animation Warner Brothers Burbank Studios Old Warner Brothers Studio (–1963) (kildekvalitet: cirka)[1][2] | ||
| Hovedkontor | Burbank | ||
| Land | USA | ||
| Produkt(er) | film tegneserie | ||
| Grunnlegger(e) | Albert Warner, Harry Warner, Sam Warner, Jack Warner | ||
| Adm.dir. | Barry Meyer | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Warner Bros. 34°08′59″N 118°20′31″V | |||
Warner Bros. Entertainment Inc. (vanligvis referert til som Warner Bros., Warners, eller ganske enkelt WB) er et amerikansk mediaselskap som produserer spillefilm, fjernsynsprogrammer, og musikk. Som et av de største filmstudioer (produksjon og distribusjon) er det et datterselskap av Warner Bros. Discovery med hovedkontor i Burbank i nærheten av Los Angeles i California. Warner Bros. har selv flere datterselskaper, blant annet innenfor produksjon av spillefilm, underholdningsprodukter, fjernsynsproduksjon, tegnefilm, tegneserier, video, populærmusikk, og fjernsynskanaler (Warner Bros. Pictures, Warner Bros. Interactive Entertainment, Warner Bros. Television, Warner Bros. Animation, Warner Home Video, New Line Cinema, Castle Rock Entertainment, DC Entertainment, og tidligere WB Television Network). Warner Bros. eier også halvparten av CW Television Network. Noen av dets mest berømte filmstjerner er Bette Davis, James Cagney, Humphrey Bogart, Doris Day, og i nyere tid Clint Eastwood.
Opprettelse
[rediger | rediger kilde]Selskapets navn ærer de fire polske og jødiske Warner-brødrene som grunnla selskapet. De var født som Wonskolaser eller Wonsal;[3][4] Harry (født Hirsz); Albert (født Aaron), Sam (født Szmul), og Jack (Itzhak, eller i henhold til en del kilder, Jacob). De innvandret til Nord-Amerika med sine foreldrefra Krasnosielc som da var lokalisert i den delen av Polen som ble underlagt det russiske keiserdømmet som følge av delingen av Polen på 1700-tallet. Jack, den yngste av brødrene, ble født i den kanadiske byen London i Ontario. De eldste tre brødrene involverte seg i den nye underholdningen som besto av «levende bilder», det vil si stumfilm. De skaffet seg en filmprosjektør slik at de kunne vise fram film i gruvebyene i Pennsylvania og Ohio. I begynnelsen[5] investerte Sam og Albert Warner 150 dollar for å kunne vise fram filmer som Life of an American Fireman (1903) og The Great Train Robbery (1903). De åpnet deres egen kino, The Cascade, i New Castle i Pennsylvania i 1903. Stedet ble senere til Cascade Center, et kjøpesenter, men ved slutten av 2010 var det tommekomplekset lagt ut for salg og per 2013 kjøpt av 2013 Riverplex Partners, Inc.
Allerede året etter, i 1904, opprettet Warner-brødrene et distribusjonsselskap, Duquesne Amusement & Supply Company, basert i Pittsburgh.[6] I 1912 ansatte Harry Warner en revisor ved navn Paul Ashley Chase. Da den første verdenskrig brøt ut hadde de begynt å produsere egne filmer. I 1918 åpnet de Warner Bros. studio ved Sunset Boulevard i Hollywood. Sam og Jack Warner produserte filmer mens Harry og Albert Warner sammen med revisoren kontrollerte finanser og distribusjon i New York City. Under den første verdenskrigen fikk de gjort sin første nasjonalt distribuerte film, My Four Years in Germany, basert på en populær bok skrevet av den tidligere ambassadør James W. Gerard. Den 4. april 1923, med hjelp fra penger lånt til Harry av hans bank, Motley Flint,[7] ble aksjeselskapet Warner Brothers Pictures formelt opprettet.[8]
Den første viktige avtalen var ervervelsen av rettighetene til Avery Hopwoods teaterstykke fra Broadway, The Gold Diggers (1919) fra teatermannen David Belasco. Imidlertid var det Rin Tin Tin, en hund fraktet over fra Frankrike etter krigen av en amerikansk soldat[9] som etablerte deres omdømme og framgang.[10] Rin Tin Tin debuterte i stumfilmen Where the North Begins (1923) og filmen ble en slik suksess at Jack signerte hunden for flere filmer for 1000 dollar per uke.[9] Rin Tin Tin ble selskapet største stjerne og suksessen etablerte Darryl F. Zanucks karriere. Han ble selskapets fremste produsent, og mellom 1928 og 1933 fungerte som Jacks høyrehånd og produksjonsdirektør.[11] Mer suksess kom etter at Ernst Lubitsch ble ansatt som sjefsregissør;[12] men han forlot selskapet senere for å arbeide for det rivaliserende selskapet MGM. Lubitschs film The Marriage Circle (1924) var selskapets største suksess dette året.
Til tross for suksessen med Rin Tin Tin og Lubitsch, forble Warner et mindre selskap.[13] Sam og Jack besluttet å tilby Broadway-skuespilleren John Barrymore hovedrollen i Beau Brummel (1924), et historisk drama. Filmen ble en slik suksess at Harry signerte Barrymore for en langtidskontrakt. Ved slutten av 1924 var Warner Bros. allerede blitt Hollywoods mest suksessfulle uavhengige filmselskap[14] hvor de konkurrerte med det tre store selskapene: First National, Paramount Pictures, og MGM.[15] Som et resultat klarte Harry Warner, mens han holdt en tale ved konferanse for 1500 uavhengige utstillere i Milwaukee i Wisconsin, å overbevise filmfolk å bruke 500 000 dollar på avisreklame.[16] og Harry grep denne muligheten for å etablere kinoer i byer som New York og Los Angeles.[16]
Etter hvert som selskapet økte i produksjon og omsetning fikk det støtte fra Wall Street, og i 1924 skaffet banken Goldman Sachs et betydelig lån. Med disse pengene kjøpte Warner-brødrene det pionerene Vitagraph Company som hadde nasjonaldekkende distribusjonssystem.[16] I 1925 begynte selskapet også å eksperimentere med radio og etablerte en meget suksessfull radiostasjon i Los Angeles, KFWB.[17] Radiostasjonen, som fortsatt eksisterer, startet karrierene til stjerner som Ronald Reagan og Bing Crosby.
Mestselgende filmer
[rediger | rediger kilde]- Inkludert nye kinovisninger
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.sunsetstudios.com, besøkt 29. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ spectracompany.com, besøkt 29. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Warner Sperling, Cass (direktør) (2008): The Brothers Warner Arkivert 17. februar 2016 hos Wayback Machine. (DVD-film, dokumentar). Warner Sisters, Inc.
- ^ «Journey of discovery : Warner documentary the result of a twenty-year effort», Santa Barbara News Press. 29. januar 2009.
- ^ Green, Fitzhugh (1971): The Film Finds Its Toungue. New York: Benjamin Blom Inc.
- ^ «Progressive Silent Film List». SilentEra.com.
- ^ Warner, Jack; Sperling, Cass Warner; Millner, Cork (1998): Hollywood be Thy Name: The Warner Brothers Story. University Press of Kentucky. ISBN 0-8131-0958-2, s. 77
- ^ Så sent som på 1960-tallet hevdet Warner Bros. at de ble opprettet i 1905, og ikke 1923. Jf. «Is Fox really seventy five this year? Somewhere, the fantastic Mr. (William) Fox begs to differ» Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.. Nypostonline.com. 10. februar 2010
- ^ a b Warner, Sperling & Millner (1998), s. 81
- ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 80
- ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 82, 101
- ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 82
- ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 83
- ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 84
- ^ «Theatre Owners Open War on Hays». New York Times. 12. mai 1925, s. 14.
- ^ a b c Warner, Sperling & Millner (1998), s. 86
- ^ Warner, Sperling & Millner (1998), s. 88
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Warner, Jack; Sperling, Cass Warner; Millner, Cork (1998): Hollywood be Thy Name: The Warner Brothers Story. University Press of Kentucky. ISBN 0-8131-0958-2.
- Behlmer, Rudy (1985): Inside Warner Bros. (1935-1951). ISBN 0-670-80478-9.
- Mordden, Ethan (1988): The Hollywood Studios. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-7153-8319-1.
- Schatz, Robert (1988): The Genius of the System: Hollywood Filmmaking in the Studio Era. New York: Pantheon. ISBN 0-8050-4666-6.
- Schickel, Richard; Perry, George (2008): You must remember this – The Warner Bros. Story. Philadelphia: Running Press. ISBN 0-7624-3418-X.
- Sklar, Robert (1994): Movie-Made America. New York: Vintage. ISBN 978-0-679-75549-4.
- Warner, Jack L.; Jennings, Dean (1964): My First Hundred Years in Hollywood. Random House. ASIN B0007DZSKW. LCCN 65011267. OCLC 1347544.
- Gabler, Neal (1988): An Empire of Their Own: How the Jews Invented Hollywood. New York: Crown Publishers. ISBN 0-517-56808-X.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Warner Bros. Entertainment – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Warner Bros. på Internet Movie Database
- (en) Warner Bros. på Internet Movie Database
- Warner Bros TV
