Hopp til innhold

Vikingen (vittighetsblad)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avisgutter med Vikingen (til høyre) og Folkebladet tar seg en røykepause i 1905.
Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum

Vikingen. Et satirisk-humoristisk Ugeblad var et norsk vittighetsblad, som ble utgitt i Kristiania/Oslo fra 1862 til 1942. Men dens siste redaktør, Brinck Løvstad, sørget også for utgivelse av en ekstra-utgave i anledning 85 års markeringen, kalt Vikingens Jubilemsnummer 1862-1947.

Første nummer av vittighetsbladet utkom den 4. oktober 1862. Bladet hadde ved starten bare 11 abonnenter, men Vikingen vakte stor oppmerksomhet og snart ble den et viktig, om ikke akkurat seriøst, organ i samfunnsdebatten. Datidens kjendiser ble flittig omtalt og mang en stemning i folkeopinionen fikk næring gjennom antydningens kunst og ble til hardnakkede rykter etter å ha kommet på trykk i bladets spalter.

Den første periode

[rediger | rediger kilde]

Vittighetsbladet Vikingen var grunnlagt av boktrykker Henning Tønsberg med de tre studiekameratene Johan Ludvig Vibe, Olaf Skavlan og Johan Schønheyder som redaktører. For å holde sin identitet skjult ble redaksjonsmøtene holdt i største hemmelighet i et bakværelse på Jacob L'Orsas Kafé eller et skjenkested i Store Strandgate.

De fikk en medisinerstudent, August Schneider (1842–1873), til å tegne bladets første vignett, og da bladet fra 1863 begynte å utkomme illustrert opptrådte den samme Schneider som bladets faste illustratør. Illustrasjonene hadde ofte et politisk tilsnitt, og Schneider var samtidig en skarp portrettør. Gjennom sin virksomhet som tegner for Vikingen må Schneider regnes som Norges første profesjonelle karikaturtegner.

Senere ble Andreas Bohr Olsen Vikingens illustratør, men portrettlikheten var ikke lenger så slående som i Schneiders tid, og satiren heller ikke på langt nær så besk som på 1860-tallet. Rundt nyttår 1863/-64 oppsto det en konflikt om bladets eierskap mellom redaksjonen og forleggeren, Henning Tønsberg. Da Tønsberg gikk seirende ut av prosessen sluttet hele redaksjonen ved utgangen av 1864. Nye redaktører ble først Karl Falk Wasserfall, og dernest David Chrystie Habel.

I Theodor Løvstads redaktørtid

[rediger | rediger kilde]

Abonnementstalene gikk stadig nedover og Henning Tønsberg tenkte på å la vittighetsbladet opphøre. Heldigvis kom han til å henvende seg til Theodor Løvstad, som en siste utvei. Løvstad overtok som redaktør 15. september 1883, og det lyktes ham virkelig å drive opplaget opp fra 1400 til hele 12000.

Først i 1890-årene ble det for alvor en ny giv for vittighetsbladets karikaturtegninger gjennom en ny generasjon illustratører. Tegningene ble nå i hovedsak utført av Andreas Bloch (1860–1917) og Eivind Nielsen (1864–1939). Samtidig dukket det også opp flere konkurrenter i blader som Korsaren, Tyrihans, m.fl.. Fra 1897 var det Gustav Lærum (1870–1938) og Olaf Krohn (1863–1933) som leverte bladets vittige streker. Fra tid til annen dukket også Olaf Gulbransson (1873–1958) opp. Han ble først utdannet som xylograf, men tok snart steget over i karikaturtegnernes leir. Gulbransson er kanskje landets fremste utøver av profesjonen.

Profil og gjennomgangsfigurer

[rediger | rediger kilde]

Foruten «Herr Viking» selv, var «Kopist Supander» blant de tidligste gjennomgangsfigurene som Vikingens redaksjon skapte.

Et viktig litterært bidrag til at vittighetsbladet fikk så langt liv var humoristen Theodor Løvstad. Han er nok også Vikingens mest kjente. Han fanget opp noe av den ekte Kristiania-tonen etter Olaves Pedersen, pseudonym for Alfred Sinding-Larsen og lanserte en egen avdeling i bladet for Vika-nytt, med navn som «Avskjæringen», «Skjælpadda» og «Kjæftausa». Innslaget var redigert av pseudonymet «Ka'l Olsen fra Vika» med bidrag fra redaksjonsstaben.[1]

Høsten 1941 beslagla den tyske okkupasjonsmakten folks radioer, og Norges 275 aviser opplevde stadig strengere sensur (Jensen 2020:14). Men om de ønsket å ramme nyhetsformidlingen, var tålegrensen om mulig enda mindre for harselas. Vittighetspressen ble nøye voktet. Enkelte tegnere, som Ragnvald Blix, rømte land for å fortsette virksomheten i nøytrale Sverige, men det ble stadig trangere kår for harselas og humor i det som kom på trykk i Norge, og i 1943 opphørte en rekke vittighetsblader, blant annet Vikingen.

Redaksjon

[rediger | rediger kilde]

Vikingen var opprinnelig navnet på et tidsskrift som fra april 1833 til mars 1834 ble utgitt månedlig i Trondhjem og trykket i Thorkild Borgs Bogtrykkeri, hvor man også kunne tegne subskripsjon. Vikingen bragte blant annet artikler oversatt fra flere kjente franske, tyske og engelske tidsskrifter, samt norske bidrag, blant annet fra den unge Henrik Wergeland. Heftene var på 104 sider i format 11 x 18 cm og med blå omslag. Pris pr. hefte var 48 skilling. Antall numre var 12 hefter, fordelt på 3 "bind". ID: NBO-080599

Spesialutgaver

[rediger | rediger kilde]
  • Vikingens Jubilemsnummer 1862-1947.O. Tønsbergs trykkeri, Oslo 1947.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Erik Henning Edvardsen: «Anatomi og karikaturkunst (Vikingens første tegner)» (s. 50-58). Kvitebjørn kong Valemon 1. Gerhard August Schneider – arkitekten bak norske evnetyrillustrasjoner. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 155. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2005. ISBN 82-03-19015-4.
  • Ø.R.F.: «Vikingen 40 Aar». Aftenposten Nr. 270. 4. oktober 1902.
  • Jensen, Tom B. 2020: De illegale avisene» (s. 14-21). Samler & Antikbørsen nr. 1/2020.
  • H. L.: «Den som ler synder ikke. Humoren er livets sunnhetssalt» (s. 15-17). Billedbladet . Desember 1962.
  • Theodor Løvstad: Vikingens Jubileumshefte. Kristiania 1912.
  • Jacob: «Kristianialiv. Et Jubilæum» (s. 1-2). Dagbladet Nr. 272. 4. oktober 1902. 34. Aargang.
  • Olaf Skavlan: «Redactionsmøte 20de November 1862. (Aftrykt af Forhandlingsprotocollen.)» (sp. 25-26). Vikingen No. 7. 22. November 1862. 1ste Kvartal.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Det er kan muligens leses visse paralleller mellom «Ka'l Olsen fra Vika» og de lokale størrelsene fra Alvdal som Kjell Aukrust skildret omkring hundre år senere i Flåklypa Tidende?

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata