Velforening
En velforening er en sammenslutning av beboere innenfor et avgrenset boområde, for eksempel et byggefelt eller en grend, som har gått sammen for i fellesskap å skape et bedre og sikrere bo- og nærmiljø i sitt område. Det er en forening som ikke er basert på særinteresser, men ser området som en helhet og tar opp de utfordringer nærmiljøet står overfor.[1] Foreningen skal ha vedtekter og et styre, en demokratisk oppbygging, holde generalforsamling /årsmøte og valg på tillitspersoner.[2]
Norge
[rediger | rediger kilde]Velforeningers historie strekker seg tilbake til stiftelsen av «Det nyttige Selskap» i Bergen i 1776. Rundt 1814 ble de kalt sogneselskaper. Oppgaver og funksjoner har endret seg gjennom tidene. Opprinnelsen til dagens utgave stammer trolig fra slutten av forrige århundre. Velforeninger hadde ikke minst ansvar for etablering av vei, vann og kloakk på 1920- og 30- tallet før dette ble kommunale oppgaver. Det skjedde en stor vekst i antall nye velforeninger på 1970-tallet, med særlig sterk økning på 1980-tallet. I dag har en del av de kommunale oppgaver blir ført tilbake til velforeninger - for eksempel belysning, brøyting og vedlikehold av veier.
Norske velforeninger ble i 1974 organisert i Norges Velforbund. Etter en konflikt internt i organisasjonen ble den begjært konkurs den 3. mars 2010.[3] I 2010 be det dannet to konkurrerende foreninger for norske vel, Velforbundet og Vellenes Fellesorganisasjon. I 2016 ble Velforbundet og Vellenes Fellesorganisasjon slått sammen og alle medlemmene gikk nå over til det som er Norges eneste paraplyorganisasjon for velforeninger, Vellenes Fellesorganisasjon.[2]
Kjennetegn
[rediger | rediger kilde]En velforening er befolkningens talerør og har et mangfold av oppgaver som kun begrenses av vellets eget initiativ. Dette spenner fra små dugnader, anlegg av turveier, lekeplasser til mer omfattende og store aktiviteter. Velforeninger er også en viktig lokal høringsinstans for kommunen i saker som berører velområdet - ikke minst i forbindelse med kommuneplanene og plan- og bygningsloven.[2]
Eksempler på oppgaver er:
- Dugnadsarbeid i forbindelse med vedlikehold og for å holde det rent og trivelig i nærmiljøet
- Arbeide med trafikksikkerhet, et trygt bomiljø - nabohjelp, samt frivillig brannvern og annen beredskap
- Opprettelse, ansvar for, samt vedlikehold av lekeplasser og nærmiljøanlegg.
- Drift av samfunnshus/grendehus, barnehage og ungdomsklubb
- Arrangør av sosiale sammenkomster som 17. mai, St. Hans, juletretenning, juletrefest, juleverksted, ungdoms-diskotek, pensjonisttreff og ture
- En sterk pådriver i kampen om å bevare viktige lokale institusjoner som skole, postkontor og nærmiljøforretninger
- Uttalelser til kommunen og andre om fremlagte planer og forslag
- Rydding av lekeområder, turveier og stier
- Søke kommunen eller andre om støtte til tiltak til friluftsliv i nærområdet