Vaterland (Oslo)
| Vaterland | |||
|---|---|---|---|
 Akerselva ved Vaterland, Plaza i bakgrunnen | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Oslo Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Youngstorget-området, Hausmannsområdet, Fjerdingen, Oslo S' m/jernbanespor, Grønland | ||
| Innbyggere | 60 | ||
| Navngivning | 1600-tallet | ||
| Navnebakgrunn | Waterland | ||
| Beliggenhet | |||
 Vaterland 59°54′49″N 10°45′19″Ø | |||
Vaterland er et strøk helt øst i Oslo sentrum; til 1839 en forstad.
Avgrensning
[rediger | rediger kilde]Vaterland er avgrenset av Storgata i vest og Brugata i nord, Akerselva og Nylandsveien (der elva går i rør) i øst, jernbanesporene til Oslo S i sør. Dermed grenser Vaterland til Fjerdingen i nord, Grønland i øst, Oslo S med sporområde i sør, Youngstorget-området i vest og Hausmannsområdet i nordvest (kun direkte kontakt ved krysset Hammersborggata/Brugata x Storgata).
Historie
[rediger | rediger kilde]
Navnet kommer fra hollandsk Waterland, og kan sikte til vasstrukket lende ved utløpet av Akerselva. Nederlandske skuter la til her for å laste tømmer på 1600-tallet. Den første bebyggelsen her var eldre enn byen Christiania, men denne forstaden ble brent av stattholderen i 1658. Bydelen vokste da den nordvestre delen av Bjørvika ble fylt igjen fra 1670-tallet. Etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ble Vaterland en viktig innfallsport til byen, og forstaden fikk etter hvert begrensede handelsrettigheter. Inntil byggingen av Nybrua i 1827 var Storgata og Brugata Christianias viktigste innfartsåre fra øst (Vaterlands Storgade). Kjøpmennene her kunne tjene store penger på bondehandel. Forstaden ble innlemmet i byen i 1839.
Ved ytterligere utfylling oppsto Saugbanken syd for Vaterland. Dette området var opplagstomt for trelast. Da «bordtomtene» brant i 1819, betydde det ruin for flere av Christianias rikeste familier.
Byens første jernbanestasjon ble anlagt her i 1850-årene (se Østbanestasjonen). Vaterland skole fikk ny skolebygning på hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata i 1873. Den var i bruk fram til 1964.
Som sentrum for bondehandelen ble Vaterland også et sted for skjenkesteder, bordeller og bondefangeri. Abelone-saken i 1893 førte til omfattende aksjoner mot virksomheten. I populærlitteraturen var Vaterland åsted for organisert kriminalitet til langt inn på 1900-tallet. Stumfilmen Bondefangeri i Vaterland fra 1911 omhandler også dette.
Det aller meste av bebyggelsen på Vaterland ble revet («sanert») fra slutten av 1950-tallet i forbindelse med byggingen av T-banens fellesstrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget, som ble tatt i bruk i 1966.
I dag er Vaterland preget av kjempebygninger som Oslo S, Oslo City og Postgirobygget.[1]
Tidligere gater på Vaterland
[rediger | rediger kilde]Gatene som ble bortregulert eller endret i forbindelse med rivingen på Vaterland på 1960-tallet, var følgende:
- Gunnerus' gate, fra Kirkeristen til Nygata, fikk nytt løp og ble forlenget fram til Schweigaards gate, og fikk navnet Biskop Gunnerus' gate
- Elvegata, fra Schweigaards bru til Lilletorget
- Elvegangen, fra Elvegata til Vaterlands bru
- Jernbanegata, fra Jernbanetorget til daværende Nylandsveien
- Karl den XIIs gate fra Jernbanetorget til Elvegata nær Lilletorget
- Nylandsveien ble bygget i bru over sporene på daværende Østbanestasjonen, i stedet for den opprinnelige, lave undergangen langs Akerselva
- Persgangen, fra Karl den XIIs gate til Tomtegata
- Repslagergangen, fra Tomtestredet til Rødfyllgata
- Rødfyllgata, fra Karl den XIIs gate til Schweigaards gate
- Sukkerhusgata, fra Stenersgata til Karl den XIIs gate
- Tomtegata, fra Jernbanetorget til Schweigaards bru
- Tomtestredet fra Jernbanegata til Karl den XIIs gate
- Vognmannsgata fra Jernbanetorget til Brugata ved Vaterlands bru
Vaterland i dag
[rediger | rediger kilde]
Av det gamle Vaterland eksisterer nå bare spredte rester langs Brugata (f.eks. deler av bondehandelsgård i bakgården til serveringsstedet Teddy's).
Ellers domineres området av store bygningskomplekser som
- Oslo sentralstasjon – Oslo og Norges kollektivknutepunkt
- Byporten – kjøpesenter
- Posthuset – næringsbygg (tidligere kjent som Postgirobygget)
- Lavblokka ved siden av Posthuset. Postens Brevsenter holdt til her frem til flyttingen til Lørenskog i mars 2010. KLP Eiendom som eier tomta vil bygge en skyskraper med to mindre bygg kalt Crystal Clear etter dette.
- Oslo City – kjøpesenter
- Gunerius - kjøpesenter
- Oslo Spektrum – konsert- og arrangement- arena
- Oslo Plaza – Norges høyeste bygning, tidligere Nordens høyeste hotell
- Galleri Oslo – huser Oslo bussterminal
Langs Akerselva syd for Vaterlands bru ligger Vaterlandsparken, åpnet i 1994. Grunnet nærheten til Oslo S er Vaterland, sammen med nabostrøket Bjørvika, det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter.[2]
Flere av byggene ble planlagt på 80-tallet. Aftenposten skrev i 2019: «Lenge skjedde det ingenting [på det sanerte området], før jappetidens 1980-tall kom med nye og storslåtte planer. Nå skulle den enorme ledige plassen på Grønland bebygges med fem store og viktige elementer: Et hotell, en konsertsal, et boligfelt, en bussterminal og en moské. Moskeen ble det aldri noe av, og plassen ble i stedet brukt til dagens Vaterland park. Men Plaza hotell, Oslo Spektrum, boligkomplekset Grønlands torg og Bussterminalen kom på plass. De var ferdige omtrent samtidig som Oslo våknet i økonomisk bakrus etter at jappetidens siste champagneflasker var tømt.»[3]
Personer med tilknytning til Vaterland
[rediger | rediger kilde]
- Karl XII bodde i Vaterland under beleiringen av Akershus i 1716.
- Arne Garborg bodde i Vaterland den første tida han bodde og studerte i Christiania
- Axel Paulsen, skøyteløper, var sønn av en kjøpmann i Vaterland, og drev selv handel her.
- Knut Hamsun bodde en tid i Vaterland før gjennombruddet som forfatter.
- Ólafía Jóhannesdóttir – islandsk kvinne som virket blant vanskeligstilte i Oslos slumkvarter.
- Tilla Valstad var lærerinne ved Vaterland skole 1898–1920.
- Oscar Mathisen, skøyteløper, bodde som barn en tid i Vaterland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andrea Melby: «Hamsun bodde på Burger King», NRK. 2. februar 2010
- ^ «Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen «Høyhus i Oslo», som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i Aftenposten 22. april 2014.
- ^ aftenposten.no - Oslo før: Et Galleri til besvær (06.03.2019)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vaterland, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Det gamle Vaterland. Oslo kommune, Byarkivets hjemmeside, 2. februar 2010 (avlest 22. februar 2010)
- Kart over Oslo indre øst utgitt 1958, à jour pr. ca. 1951 (Hotell Viking, ferdig 1952, er ikke med på kartet)
- NRK østlandssendingen – Hamsun bodde på Burger King. I forbindelse med at det er 50 år siden bydelen Vaterland ble revet. Publisert 2. februar 2010.
- aftenposten.no – Hvor høyt? Hvor bredt? Artikkel om utbyggingene på Vaterland 28.08.2009
- aftenposten.no – Oslos mest utskjelte bygg kan bli revet Artikkel om PBE mulige forslag på Vaterland 02.02.2010
- Plan- og bygningsetaten – FORSLAG TIL OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO S (01.02.2010)
