Hopp til innhold

Universitetet i Tartu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Universitetet i Tartu
Latinsk navnUniversitas Tartuensis
Grunnlagt1632
TypeUniversitet
RektorToomas Asser
DirektørToomas Asser
BeliggenhetTartu, Estland
Studenter18 000 (2007)
Ansatte3 000 (2007)
MedlemskapCoimbra-gruppen, EUA
Nettstedhttps://www.ut.ee (estisk)
Kart
1 = University of Tartu Museum
2 = University of Tartu Art Museum
3 = Narva College of the University of Tartu
Universitetet i Tartu
58°22′52″N 26°43′13″Ø

Hovedbygningen
Hovedbygningen
Universitetet i Tartu 2021

Universitetet i Tartu (estisk Tartu Ülikool, TÜ, latin Universitas Tartuensis) ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket i stormaktstiden. I svensketiden i Estland fungerte universitetet i to perioder, kjent som Academia Gustaviana (1632–1665) og Academia Gustavo-Carolina (1690–1710). På grunn av krig og uroligheter måtte universitetet deler av denne tiden holde til andre steder.

I tsar-tiden ble universitetet gjenåpnet som Kaiserliche Universität zu Dorpat (1893-1918, russisk Императорский Дерптский Университет). I 1919 ble universitetet gjenåpnet som et nasjonalt estisk universitet. I sovjettiden (1940-1941 og 1944-1989) ble universitetet etter sovjetisk modell kalt «Tartu statlige universitet» (estisk Tartu Riiklik Ülikool, TRÜ). Under den tyske okkupasjonen (1941–1944) fungerte universitetet under navnet Ostland-Universität in Dorpat (estisk Eesti Omavalitsuse Tartu Ülikool).

Etter gjenopprettelsen av den estiske stat i 1991 har universitetet som Estlands eldste, største og fremste universitet utviklet seg til å bli et internasjonalt miljø, med flere studiemuligheter på engelsk og med omkring 4 % internasjonale studenter blant doktorgradsstipendiatene. I 2007 hadde universitetet totalt i underkant av 18 000 studenter.

Det øverste styrende organet for universitetet er universitetets råd. Universitetet blir nå ledet av rektor professor Volli Kalm, som står i spissen for et rektorat som også omfatter en studieprorektor, en forskningsprorektor, direktører for administrasjon, finans og forvaltning, dekanene for hver fakultet og en representant for studentrådet.

Fakulteter

[rediger | rediger kilde]

Universitetet har 11 fakulteter:

  • Teologisk fakultet (estisk Usuteaduskond)
  • Juridisk fakultet (estisk Õigusteaduskond)
  • Medisinsk fakultet (estisk Arstiteaduskond)
  • Filofofisk fakultet (estisk Filosoofiateaduskond)
  • Biologisk og geografisk fakultet (estisk Bioloogia-geograafiateaduskond)
  • Fysisk og kjemisk fakultet (estisk Füüsika-keemiateaduskond)
  • Pedagogisk fakultet (estisk Haridusteaduskond)
  • Idrettsfakultetet Kehakultuuriteaduskond)
  • Økonomisk fakultet (estisk Majandusteaduskond)
  • Fakultet for matematikk og informatikk (estisk Matemaatika-informaatikateaduskond)
  • Samfunnsvitenskapelig fakultet (estisk Sotsiaalteaduskond)

Farmakologen Rudolf Buchheim opprettet universitetets første farmakologiske institutt..

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]