Telemarkskanalen

Telemarkskanalen
	MS «Henrik Ibsen» i Vrangfoss sluser.
	; Vannveien i Telemarkskanalen går mellom Dalen ved innsjøen Bandak i vest og byen Skien i øst.
Land	Norge
Fylke	Telemark
Type	Skips- og fløtingskanal
Lengde	105 km
Fra	Dalen (Bandak)
Til	Skien (Skienselva)
Vassdrag	Skiensvassdraget
Høydeforskjell	72 m
Antall sluser	18
Sluseanlegg	Hogga sluser (2); Kjeldal sluse; Lunde sluse; Vrangfoss sluser (5); Eidsfoss sluser (2); Ulefoss sluser (3); Løveid sluser (3); Skien sluse
Byggeår	1854–1892
	Kapasitet
Skipslengde	31,4 m
Skipsbredde	6,6 m
Dypgående	2,5 m
Fri seilingshøyde	16 m
	; Telemarkskanalen; 59°17′00″N 9°16′00″Ø
	Telemarkskanalen på Commons

Turistbåtene på Telemarkskanalen

					MS «Henrik Ibsen»
					MS «Victoria»
					MS «Telemarken»
Dalen brygge
Lårdal brygge
Spjotsodd brygge					Kviteseid brygge
Fjågesund brygge
Hogga sluser
Kjeldal sluse
Lunde sluse					Kommunebrygga, Notodden
Vrangfoss sluser
Eidsfoss sluser					Akkerhaugen brygge
Ulefoss sluser					Norsjø Ferieland
Løveid sluser
Hjellebrygga, Skien

Kviteseid og Spjotsodd betjenes på alternerende avganger/dager.
Lårdal og Fjågesund betjenes kun på bestilling.
Notodden betjenes kun på charterturer.

Telemarkskanalen er vannveien fra Skien til Dalen i Telemark med tre kanaler med sluseanlegg i Telemarksvassdraget.

Norsjø–Skienkanalen, med slusene i Skien og ved Løveid ble bygget i perioden 1854–1861, og er den eldste av de to kanalene. Denne kanalen forbinder Norsjø med Bryggevannet i Skien, og med Frierfjorden i Bamble. Elvestrekningene mellom Norsjø og Frierfjorden heter Farelva (en sidegrein av denne ved Skotfoss, der kanalløpet går, heter Meierelva) og Skienselva, som i Porsgrunn endrer navn til Porsgrunnselva.^[1]^[2]

Bandak–Norsjøkanalen eller Bandakkanalen er den andre opprinnelige kanalen og ble åpnet i 1892. I Europa ble denne kanalen i europeiske reisehåndbøker betegnet som et «verdens åttende underverk» da den var ferdig. De naturlige, men regulerte innsjøene og elvestrekningene langs Bandakkanalen heter Bandak, Strauman, Sundkilen, Kviteseidvatn, Fjågesundstraumen, Flåvatn, Straumen, Apalnesfjorden, Eidselva og Norsjø. De store innsjøene langs Bandakkanalen (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) kalles Vestvannene. Bandak–Norsjøkanalen ble fredet fra 19. juni 2017.

Tradisjonelt har man også omtalt vannveien fra Heddalsvatnet ned Sauarelva til Norsjø ved Ulefoss som «Østkanalen». «Kanal» er i denne sammenheng objektivt en feil betegnelse, ettersom en kanal er gravd ut av mennesker, enten mellom eller langs vassdrag. Betegnelsen er likevel funksjonell, og altså et historisk faktum.

Fløtningskanal

Bandakkanalen ble bygget hovedsakelig for transport av varer og passasjerer, tømmerfløting og for å motvirke flom. Dette siste ved at man slapp de store tømmervasene av stokker som samlet seg i de trange delene av elveløpene, for eksempel i Steinfoss og Vrangfoss, og som demte opp vannet, slik at det satte betydelige innmarksarealer i Lunde under vann.

Tømmerstokkene ble tradisjonelt merket med merkeøks med skogeierens merke, og ble så sendt nedover vassdraget på egen hånd (som «løstømmer»), for så å bli samlet opp ved sagbrukene på Ulefoss og i Skien. Her ble tømmermerkene registrert og stokkenes volum målt, og kvantumet ble ført inn i protokollen på skogeierens navn, for senere oppgjør.

Etter kanaliseringen ble tømmeret samlet i flåter, som kunne sluses ned kontrollert. Dette var et stort fremskritt. Den gammeldagse fløtingen av drivende enkeltstokker påførte nemlig skogeierne store økonomiske tap, både fordi stokker forsvant (sank eller ble ødelagt i vasene) og fordi stokkene kunne bruke flere år på turen ned til sagbrukene, noe som førte til pengemessige tap, ved at skogeierne ikke fikk inn tømmeroppgjør før lang tid i etterkant.

Ferdselsåre

I Telemarkskanalen er det 8 sluser som tilsammen består av 18 slusekammer (løftekammer). Vannveien mellom Skien og Dalen i Telemark er 105 km lang og har en høydeforskjell (løftehøyde) på 72 m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23 m.

Sluseoversikt:

Sluse	Løftehøyde	Kammer	Slusetid
Skien sluse	5 m	1 stk	20 min
Løveid sluser	10,3 m	3 stk	35 min
Ulefoss sluser	10,7 m	3 stk	40 min
Eidsfoss sluser	10 m	2 stk	30 min
Vrangfoss sluser	23 m	5 stk	60 min
Lunde sluse	3 m	1 stk	15 min
Kjeldal sluse	3 m	1 stk	15 min
Hogga sluser	7 m	2 stk	25 min

Maksimummål for trafikk i Telemarkskanalen:

Måleenhet >	Meter	Fot	Merknader
Mastehøyde	16	52,5	12,8 m Ulefoss–Dalen
Lengde	31,4	100
Bredde	6,6	21
Kjøldybde	2,5	8

Båter

Utdypende artikkel: Liste over båter som har trafikkert Telemarkskanalen

Passasjerbåtene MS «Henrik Ibsen» og MS «Victoria» går per 2023 i turisttrafikk fra Skien til Dalen (og Dalen Hotell) i Tokke kommune. Båtene tar på sine daglige turer opp og ned kanalen avstikkeren inn Sundkilen til Kviteseidbyen. MS «Victoria» har trafikkert Telemarkskanalen siden 1882.

Tusenårssted

Kanalen er Telemarks tusenårssted.

Arkivet etter Telemarkskanalen

(en) Skien–Telemarkens Dampskipsselskap (Arkivverket) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og last. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.

Arkivet oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg, og er på lista over Norges dokumentarv.

Fredning

Bandak–Norsjøkanalen ble fredet som teknisk kulturminne av Riksantikvaren den 19. juni 2017. I tillegg til selve kanalkonstruksjonen er også seks sluser og åtte kaier omfattet av fredningen.^[3] Riksantikvaren presiserte dette slik:

«Fredningen omfatter totalt 75 bygninger og objekter som brygge, sluse, bro, dam-mur og tømmervelte som er viktige deler av infrastrukturen langs kanalen. Den omfatter også bygningenes eksteriør som materialbruk, overflatebehandling, og bærekonstruksjon. Bygningsdetaljer som piper, vinduer gerikter og listverk er også fredet.»^[3]

Annet

Søndag 26. august 2012 sendte NRK programmet Telemarkskanalen minutt for minutt, som var en av fjernsynskanalens store satsninger på såkalt «sakte-TV».^[4]

Se også

Referanser

^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 23. april 2019.
^ «Faktaark». Kartverket. Besøkt 23. april 2019.
^ ^a ^b «Bandakkanalen i Telemark». Riksantikvaren. 19. juni 2017. Besøkt 24. juli 2023. «Formålet med fredningen er å sikre Bandakkanalen som et unikt infrastrukturanlegg med nasjonal verdi knyttet til tømmerfløting, transport og samferdsel i perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til siste halvdel av 1900-tallet. (---) Fredningen omfatter totalt 75 bygninger og objekter som brygge, sluse, bro, dam-mur og tømmervelte som er viktige deler av infrastrukturen langs kanalen. | Den omfatter også bygningenes eksteriør som materialbruk, overflatebehandling, og bærekonstruksjon. Bygningsdetaljer som piper, vinduer gerikter og listverk er også fredet.»
^ Telemarkskanalen blir NRKs nye minutt for minutt-satsing, NRK, 19. april 2012

Eksterne lenker

(en) Telemarkskanalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «Bandakkanalen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Skiensvassdraget og Telemarkskanalen – en samling kunnskap, fra Fylkesbiblioteket i Telemark. Forfatter Ole Bjørn Ulsnæs.
Nettsted for Telemarkskanalen FKF, et fylkeskommunalt foretak som drifter kanalen på vegne av eieren, Telemark fylkeskommune
Katalog over arkivmaterialet - Telemarkskanalenes arkiv Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv
Om Telemarkskanalenes arkiv på Statsarkivet i Kongsbergs nettsider

[Norgeskart-1] «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 23. april 2019.

[Faktaark-2] «Faktaark». Kartverket. Besøkt 23. april 2019.

[:0-3] «Bandakkanalen i Telemark». Riksantikvaren. 19. juni 2017. Besøkt 24. juli 2023. «Formålet med fredningen er å sikre Bandakkanalen som et unikt infrastrukturanlegg med nasjonal verdi knyttet til tømmerfløting, transport og samferdsel i perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til siste halvdel av 1900-tallet. (---) Fredningen omfatter totalt 75 bygninger og objekter som brygge, sluse, bro, dam-mur og tømmervelte som er viktige deler av infrastrukturen langs kanalen. | Den omfatter også bygningenes eksteriør som materialbruk, overflatebehandling, og bærekonstruksjon. Bygningsdetaljer som piper, vinduer gerikter og listverk er også fredet.»

[4] Telemarkskanalen blir NRKs nye minutt for minutt-satsing, NRK, 19. april 2012

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Skiensvassdraget
Hovedstrengen	Skienselva Hjellevannet Farelva Norsjø
Vestlig gren (Vinje-Tokke)	Eidselva Flåvatn Kviteseidvatnet Strauman Bandak Tokke Totak Songa
Seljord/Bø-vassdraget	Bøelva/Gvarvelva Seljordsvatnet Vallaråi Flatsjå Flatdøla Mandalselvi
Østlig gren (Tinn)	Saua Heddalsvatnet Heddøla Hjartdøla Tinne Tinnsjå Måna Møsvatnet Kvenna Austbygdåe
Annet	Leirkup Falkumelva Telemarkskanalen