Hopp til innhold

Ted Gärdestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ted Gärdestad
Født18. feb. 1956[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sollentuna församling[1]
Død22. juni 1997[1][2][3]Rediger på Wikidata (41 år)
Sollentuna församling[1]
BeskjeftigelseKomponist, musiker, sanger, skuespiller, tennisspiller, plateartist Rediger på Wikidata
EktefelleLotta Ramel
Partner(e)Ann Zacharias
SøskenKenneth Gärdestad
BarnSara Zacharias
Moishe Zacharevsky
NasjonalitetSverige[4][1]
GravlagtSilverdals griftegård[5][6]
UtmerkelserSwedish Music Hall of Fame (2018)[7]
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentPiano, vokal
Aktive år19711994
PlateselskapPolar
Nettstedhttp://www.ted.3w.se
IMDbIMDb

Ted Arnbjörn Gärdestad (født 18. februar 1956 i Sollentuna i Sverige, død 22. juni 1997 samme sted) var en svensk låtskriver og popartist.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Gärdestad vokste opp i Sollentuna nord for Stockholm, og var sønn av Arne og Margit Gärdestad. Han komponerte sin første melodi som seksåring, «Sollentunavalsen». Han deltok som åtteåring i Sveriges Televisions Circus minimum der han spilte egen musikk på trekkspill. Gärdestad ble kjent som 15-åring med sitt vinnende vesen og sine glade, optimistiske ungdomsmelodier.[trenger referanse]

Han ble populær på 1970-tallet med flere hits i radioprogrammet Svensktoppen, blant annet «Jag vill ha en egen måne», «Sol, vind och vatten» og «Satellit», vinnermelodien i Melodifestivalen i 1979. Musikken var som regel skrevet av Ted Gärdestad, mens tekstene var av broren Kenneth Gärdestad.[8] Hans fengende, folkelige og glade popmusikk gjorde at han i 1970-tallets politiske, svenske progg-bølge ble ansett som en mer kommersiell enn politisk artist,[8] særlig etter at han ble en av artistene i Stikkan Andersons Polar Records, og da Benny Andersson fra Abba og Björn Ulvaeus produserte hans debutalbum Undringar i 1972.

Ted Gärdestad deltok fem ganger i den svenske Melodifestivalen:[9]

  • 1973 med Oh, vilken härlig da' (delt 4. plass)
  • 1975 med Rockin' 'n' reelin' (7. plass)
  • 1977 med Det bästa som finns (The best of all).med Lena Andersson. (8. plass av 10) Denne sangen ble aldri spilt inn
  • 1979 med Satellit / Satellite. (1.plass) Deltagelse i den internasjonale finalen i Jerusalem (8 poeng og 17 plass av 19 deltagernasjoner)
  • 1980 med Låt solen värma dig sammen med sin daværende samboer Annica Boller (5. plass med 57 poeng)

Gärdestad var også en talentfull tennisspiller og kom som 14-åring på andreplass i det svenske mesterskapet, etter sin venn Björn Borg, som snakker om sin vennskap med Gärdestad i biografien fra 2005, Jag vill ha en egen måne, redigert av broren Kenneth. Sangen «Helena» oppgis å være skrevet til den svenske tennisspilleren Helena Anliot, som både han og Björn Borg skal ha vært forelsket i på begynnelsen av 1970-tallet.[10]

Den amerikanske rockegruppen Toto spilte ofte sammen med Gärdestad på konserter før de selv slo igjennom for alvor. Dette kan være en av forklaringene til de musikalske likhetene mellom Totos «Hold the Line» og Gärdestads «Satellit». En annen forklaring kan være at Janne Schaffer, som spilte sammen med Toto på «Hold the Line» året før «Satellit» ble gitt ut, også spilte riffet på «Satellit».

Han ble deretter sammen med Michael B. Tretow med i prosjektet Caramba som i 1981 hadde hiten «Hubba Hubba Zoot-Zoot». Han kom samme år i kontakt med Bhagwan Shree Rajneesh' religiøse sekt Oshobevegelsen. Han trakk seg samme år fra offentligheten fram til 1984 da han gjenopptok musikkarrièren, men var stadig plaget av psykiske problemer i form av schizofreni.[11] og begikk selvmord i 1997 ved å kaste seg foran pendlertoget ved Häggvik stasjon i Sollentuna.[12]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1972: Undringar
  • 1973: Ted
  • 1974: Upptåg
  • 1976: Franska kort
  • 1978: Blue Virgin Isles
  • 1980: I'd Rather Write a Symphony
  • 1981: Stormvarning
  • 1994: Äntligen på väg

Samlingsalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1989: Spotlight
  • 1993: Kalendarium
  • 2001: Solregn, CD-boks
  • 2001: Droppar av solregn
  • 2003: 15 klassiker 1972–1981
  • 2004: Sol vind och vatten – det bästa
  • 2004: Fånga en ängel – En hyllning till Ted Gärdestad (hyllestalbum med andre artister)
  • 2005: Ted Gärdestad 18 ballader
  • 2007: För kärlekens skull - Det bästa med Ted Gärdestad
  • 2009: Helt nära dig – Ted Gärdestads samlade album
  • 2014: För kärlekens skull – Svenska artister hyllar Ted Gärdestad
  • 2017: Signerat Peter Nordahl (Teds sang med nyinspilt akkompagnement)
  • 1966: En småstad vid seklets början, adventskalenderen
  • 1968: Story of a Woman
  • 1973: Stenansiktet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Sveriges befolkning 2000, oppført som Gärdestad, Ted Arnbjörn, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7936581, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0350693, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 29. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Find A Grave: Ted Gäderstad», Find a Grave-ID 7936581[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Linus Dahlbäck, «Broder Daniel och Titiyo invalda i Swedish Music Hall of Fame», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 3. mai 2018, besøkt 20. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Frithiof, Lotta: «Skammen dödar», intervju med broren Kenneth Gärdestad i Upsala Nya Tidning, 14. september 2010, besøkt 16. mai 2013
  9. ^ [1]
  10. ^ Minnesside om vennskapet med Björn Borg + Helena Anliot med mer Arkivert 17. august 2010 hos Wayback Machine.
  11. ^ Ida Thunberg. «Teds väg mot självmord» (på Svenska). Expressen. Besøkt 16. mai 2013. «Kenneth Gärdestad forteller nå åpent om broren Teds schizofreniog de vanskelige årene» 
  12. ^ Kenneth Gärdestad i Aftonbladet.se om Ted Gärdestads selvmord ett år etter

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Sverige i Eurovision Song Contest
1979
Etterfølger