Stig Bergling
Stig Bergling | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mars 1937[1] Stockholm | ||
Død | 24. jan. 2015 (77 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Politibetjent, spion, militært personell | ||
Utdannet ved | Östra Real | ||
Nasjonalitet | Sverige |
Stig Svante Eugén Bergling (1937–2015) var en svensk politimann og spion for Sovjetunionen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bergling vokste opp på Östermalm i Stockholm. Berglings far, som kom fra et velberget hjem i Sala, var ingeniør og arbeidet med skadeforsikringer for et forsikringsselskap. Berglings mor kom fra et arbeiderhjem i Falun, var strengt religiøst oppfostret og arbeidet som sekretær i Berglings oppvekst. Bergling hadde en yngre søster.
Han ble sendt på privatskole, Carlssons skola, på Östermalm i Stockholm, og gikk deretter på Östra Real.[2]
I 1957 avtjente han verneplikten som kystjeger ved Vaxholms kustartilleriregemente (KA 1) i Vaxholm[3].
Säpo
[rediger | rediger kilde]I 1969 ble han ansatt i det svenske sikkerhetspolitiet Säpo og arbeidet i Byrå II, spaningsavdelingen. Samme år ble han sikkerhetssjef for FNs fredsbevarende styrker på Kypros der han var stasjonert i ett år. I løpet av tjenesten besøkte han ofte Beirut og det var der han ble vervet av GRU. Bergling var reserveoffiser i kystartilleriet og i en kortere periode var han utlånt til den svenske forsvarsstabens sikkerhetsavdeling. I denne perioden stjal han hemmelige dokumenter over svenske forsvarsanlegg.
Spion for Sovjetunionen
[rediger | rediger kilde]Under et FN-oppdrag i Libanon i 1973 solgte han de hemmelige dokumentene til GRU. Etter å ha vendt tilbake til Sverige, fortsatte han sin spionasjevirksomhet ved å utlevere informasjon om Säpos virksomhet i Sverige. I Säpo fant man etterhvert ut at tjenesten hadde en muldvarp. Bergling søkte på ny FN-tjeneste og ble sendt til Suez. Han ble imidlertid beordret til Kypros da mistankene begynte å bli sterkere.
Avsløring, dom
[rediger | rediger kilde]Bergling ble pågrepet 20. mars 1979 i Israel av den israelske etterretningstjenesten Shin Bet.
Den 7. desember 1979 ble Bergling dømt til livsvarig fengsel for grov spionasje. I løpet av fengselstiden byttet Bergling navn til Eugén Sandberg i forbindelse med at han giftet seg med Elisabeth Sandberg, en venninne fra ungdomstiden.
Rømning
[rediger | rediger kilde]Under en permisjon fra Norrköpingsanstalten lyktes Bergling den 6. oktober 1987, sammen med sin daværende hustru Elisabeth, med å gjennomføre en flukt til sin tidligere oppdragsgiver Sovjetunionen, via Åland og Finland. Paret levde en tid i Moskva, og senere i Ungarn, under navnene Ivar og Elisabeth Straus. I 1990 flyttet de til Libanon.
I august 1994 vendte paret frivillig tilbake til Sverige. Bergling tilbrakte ytterligere tre år i fengsel før han ble løslatt i juli 1997.
År 1992 ble Bergling diagnostisert[4] med Parkinsons sykdom og forflyttet seg i slutten av sitt liv med rullestol.[5][6]
Den 8. oktober 2003 møtte Bergling for første gangen for publikum Tore Forsberg, tisligere sjef for Sveriges kontraspionaaje, i et møte i Akademiska Föreningens lokaler i Lund.[5]
I midten av 2006 ble Bergling medlem av Vänsterpartiet, men han trådte ut av partiet i september samme år, skuffet over valgresultatet av Riksdagsvalget i 2006, ifølge Aftonbladet.[7] I 2008 uttalte Bergling i media sin støtte til FRA-lagen[8].
Bergling ble fra oktober 2012 pleiet på Stockholms sjukhem[4] og døde 24. januar 2015.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ arkiveringsdato 26. august 2014, arkiv-URL web.archive.org, www.ratsit.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wall 2007, ss. 6-7
- ^ «Närförsvarsskolan, NärfS, Kgl Waxholms Kustartilleriregemente, KA1, Oskar-Fredriksborg, Vaxholm*) - bildkvalkad utbildningsåret 1956-1957». Kustjägare-Sällskapet, KJS. Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 19. mars 2011. «...NärfS-57, Korsö, 2a plut, löjtnant Högelin, cox, Stig Sydholt (hette 1957 Stig Bergling, en av Sveriges största spioner)...» 3:e bildgalleriet
- ^ a b Schönstedt, Tommy (7. april 2013). «Bergling: "Jag sköt aldrig mot vårdaren"». Expressen. Besøkt 23. mai 2013.
- ^ a b Ericson, Jens (9. oktober 2003). «Stig Bergling mötte sin infångare». Sveriges Radio. Arkivert fra originalen 24. desember 2012. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Hamberg, Thomas; TT (9. oktober 2003). «Stig Bergling: KGB "tappade bort" Wallenberg». Helsingborgs Dagblad. Arkivert fra originalen 20. november 2009. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Thurfjell, Karin (26. september 2006). «Storspionen: Politik var inte så kul». Aftonbladet. Arkivert fra originalen 27. september 2006. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Bergling, Stig (13. juli 2008). «Stig Bergling: "Därför behöver vi FRA-lagen"». Expressen. Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 24. januar 2012.