Slaget om Tammerfors
Slaget om Tammerfors | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den finske borgerkrigen | |||||||
De hvite vant det avgjørende slaget om Tammerfors, men byen ble lagt i ruiner | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
De hvite | De røde Russiske SFSR | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Carl Gustaf Mannerheim | Hugo Salmela Ali Aaltonen Kustaa Salminen | ||||||
Styrker | |||||||
13 000 soldater, hvorav noen hundre svenske frivillige | 15 000 soldater | ||||||
Tap | |||||||
700 drept i kamp 2 000 sårede | 2 000 drept 2 000 sårede 11 000 fanger |
Slaget om Tammerfors var det avgjørende slaget i den finske borgerkrigen, selve hovedslaget pågikk i dagene 3.-5. april 1918. Slaget er betraktet som vendepunktet i borgerkrigen og sikret at De hvite gikk seirende ut av denne. Men deler av byen Tammerfors ble skadet av de intense gatekampene.
Carl Gustaf Mannerheim innledet hovedangrepet mot Tammerfors 3. april 1918 mot De røde styrkene, ledet av Hugo Salmela. Dette slaget ble det første i Norden som ble utkjempet i en industriby.
Etter tre dager var slaget over og De hvite hadde seiret over De røde forsvarerne. Slaget hadde imidlertid krevet 2 000 døde og rundt 2 000 sårede på den røde siden, mens De hvites tap var på 700 døde og ytterligere 2 000 sårede. Rundt 11 000 røde soldater ble tatt som krigsfanger.