Slaget om Nanchang

Slaget om Nanchang
Konflikt: Andre kinesisk-japanske krig
Dato 17. mars - 9. mai 1939 Sted Nanchang og omegn Resultat Japansk seier
Stridende parter
Republikken Kina	Japan
Kommandanter og ledere
Xue Yue	Kanichiro Tashiro Kiyoshi Katsuki
Styrker
200 000 (39 divisjoner i 4 armégrupper)	120 000 130 stridsvogner og tanketter 200 kanoner 30 skip og 50 motorbåter
Tap
51 328 døde	24 000 døde

Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945
Marco Polo-broen – Beijing-Tianjin – Shanghai – Taiyuan – Pingxingguan – Xinkou – Nanjingmassakren – Xuzhou (Tai'erzhuang) – Wuhan – Nanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria Se også: Den kinesiske borgerkrig

Slaget om Nanchang (tradisjonell kinesisk: 南昌會戰, forenklet kinesisk: 南昌会战) var et stort slag mellom den kinesiske Kuomintanghæren og den keiserlige japanske hæren i den andre kinesisk-japanske krig. Det var det største store slaget etter det kinesiske nederlaget i slaget om Wuhan.

Etter slaget om Wuhan ble Wuhan base for den 11. japanske armé, og byen var omringet av 5. og 9. kinesiske militærregion. Nanchang var et jernbanesenter, den største forsyningslinjen mellom 3. og 9. militærregion og stedet for en flybase som truet japansk skipsfart i Yangtze-elven. I tillegg virket byens plassering i nærheten av midten av Shanghai- Wuhan stripen, som var under japansk kontroll, som en strategisk trussel.

Den 9. militære region ble reorganisert under Chen Cheng, som forble øverstkommanderende av navn og Xue Yue som ble den faktiske lederen. 200 000 tropper i 52 divisjoner ble samlet ved Nanchang. Men på grunn av mangel på kjøretøyer tok reorganiseringen lang tid, og det planlagte angrepet ble forsinket.

Slagorden

Utdypende artikkel: Slagorden i slaget om Nanchang

Japansk angrep

Japanske styrker hadde forsøkt å nærme seg Nanchang under slaget om Wuhan, men de ble stoppet ved Xiushui-elven hvor de måtte vente på forsterkninger og innledet den andre invasjonen med 120 000 soldater. Etter sperreild fra artilleriet begynte de japanske troppene å krysse Xiushui-elven (se slaget ved Xiushui-elven). De startet kl. 07.00 den 21. mars og rykket to km frem, da de begynte å bygge broer. 23. mars ble Wucheng hvor Xiushui-elven munner ut i Poyang Hu ødelagt av vedvarende flåtebombardement og luftangrep, etterfulgt av marinesoldatenes landgang. Den 26. mars brøt japanske tropper støttet av stridsvogner ut av deres brohode ved Xiushui-elven og nådde Nanchangs vestlige post, samtidig som de beseiret de kinesiske forsterkningene fra 3. militærregion. 27. mars falt Nanchang etter å ha blitt omringet og beleiret av japanske styrker. Dette var slutten på slagets første fase.

Kinesisk motangrep og tilbaketrekning

Slaget var imidlertid ikke over. I løpet av en periode som varte til slutten av april ble noen japanske styrker overført til andre områder (se slaget om Suizao). Denne svekkelsen av de japanske styrkene fikk følger. Den 21. april lyktes det tropper fra 3. og 9. militærdistrikt i 32. armégruppe å oppnå et gjennombrudd og nå omegnen av Nanchang på fem dager. Under kraftige angrep fra japanske fly og i møte med en japansk garnison som var blitt forsterket av deler av marinen, kunne de ikke gjennomføre en effektiv beleiring og trakk sig tilbake den 9. mai.

Etterspill

Etter dette slaget kom den viktigste forsyningslinjen for 3. militærregion tilhørende den nasjonale revolusjonshæren og de sørøstlige kinesiske provinsene under et stigende press fra japanske styrker.

Kilder

• Hsu Long-hsuen and Chang Ming-kai, History of The Sino-Japanese War (1937-1945) 2nd Ed. ,1971. Oversatt av Wen Ha-hsiung , Chung Wu Publishing; 33, 140th Lane, Tung-hwa Street, Taipei, Taiwan Republic of China. s. 293-300, kart 14-15
• Sino-Japanese Air War 1937–45 (engelsk)

Autoritetsdata