Hopp til innhold

Skillefjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skillefjorden
LandNorges flagg Norge
Kart
Skillefjorden
70°10′41″N 23°18′36″Ø

Skillefjorden (nordsamisk: Skirvi)[1] er en gren av Altafjorden i Alta kommune i Finnmark. Den er 4,5 kilometer lang, og går østover fra innløpet mellom Johkaluokta og Ytre Skillefjordneset til bygda Fjordbukta innerst i fjorden.[2]

Gården Jorva ligger på nordsida innerst i fjorden og Skillefjordnes ligger på sørsida lengst ute. Fylkesvei 883 går langs fjorden på begge sider.

Skillefjordelva ligger sørvest for Sennalandet med utløp i Skillefjorden. Vassdraget ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.[3]

Nordlys i Skillefjorden sett fra Skillefjordnesset
Nordlys i Skillefjorden sett fra Skillefjordnesset
Skillefjord dalen sett fra veien
Skillefjord dalen sett fra veien
MK eller MS Skillefjord - B-42467
MK eller MS Skillefjord - B-42467

Fra gammelt av fra år 1000–1300-tallet bodde det nærmere 250 mennesker i fjorden som levde av fiske og jordbruk, helt til svartedauden kom til Norge på 1300-tallet, og fjorden nærmest ble utryddet for alle fastboende. De fleste som døde av Svartedauen, gravlagt på "Lille Årøya".

Tidlig på 1800-tallet begynte folk å trekke tilbake til fjorden, da det ble funnet kobber som ble utvinnet fra Gruvedrift oppe i dalen. Tømmer var også en nyttig råvare som ble hugget og solgt fra Skillefjorden helt fram til 1900-tallet.

Under 2. verdenskrig ble Skillefjorden flittig brukt av tyskerne for å gjemme unna store krigsskip og ubåter, og de hadde periodevis hovedbase inne i fjorden gjennom hele krigen. De fastboende og tyskere stasjonert, utvekslet tørka fisk og kjøtt under perioden. Ingen hus ble brent i Skillefjorden under krigen er det man vet av historie, men rester av tyskerbrakker ble brukt til å bygge sjøhus og kaianlegg som står den dag i dag[når?] i Skillefjorden, helt siden 1948.

Periodevis siden 1900-tallet har det vært fastboene i fjorden, med fiske og gårdsbruk som hovedinntektskilde.

Mellom årene 1948–1960 , så var 10 - 11 mental og tilbakestående pasienter plassert ut i Skillefjorden, helt fra Rønvik psykiatriske sykehus i Bodø, som mange andre plasser som på Kviby og Storekorsnes i samme tidsrom.

I dag og utover er Skillefjorden primært et hyttefelt, med campingturisme på sommerstid. Området tilbyr både havfiske og fluefiske i Skillefjordelva, og et rikt jaktterreng året rundt. Reindrifta bruker også området når de samler inn rein etter vinteropphold for overføring til sommerbeite ute på øyene i Altafjorden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Skillefjorden». Faktaark. Kartverket. Besøkt 14. oktober 2016. 
  2. ^ Skillefjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  3. ^ «213/2 Skillefjordelva (Skirvvejohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 

Muntlige og skriftlige intervjuer med fastboende siden 1900 tallet som vet lokalhistorien, og fra historier som har gått i arv.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

https://www.facebook.com/Skillefjorden