Salve Johannessen Kallevig
| Salve Johannessen Kallevig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1732 | ||
| Død | 4. feb. 1794 | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Salve Johannessen Kallevig (født 1732, død 4. februar 1794) var en norsk forretningsmagnat og direktør i Arendal.
Slekt, segl og våpenskjold
[rediger | rediger kilde]Han ble døpt i Øyestad 17. februar 1732, og var sønn av sjøkaptein og kjøpmann Johannes Salvesen Kallevig (1699–1786) og Johanne Nilsdatter Nørholm (1697–1776). De bodde på Trommestadgården på Hisøy. Moren nedstammer fra den adelige slekten Benkestok, hvis stamfar Trond Tordsson Benkestok, satt i riksrådet i 1472. For Salve Kallevig har vi slektstavle 26 ledd tilbake til Olav den hellige. Faren tok borgerskap i Arendal i 1727.
Salve Kallevig brukte et segl med et våpenskjold som senere er brukt av etterkommere som slektsvåpen. Våpenet har i skjoldet en stående vær (saubukk) som holder et venstre skråstilt splittflagg med et kors. På hjelmen er hjelmtegnet en oppvoksende vær mellom to vinger. Våpenets heraldiske farger (tinkturer) er ukjente.
Våpenfiguren er en variant av det kristne symbolet Agnus Dei (Guds lam). Figuren skal muligens henspille på fornavnet Salve (latin: frelst) som en form for talende våpen.
Våpenet er med i:
- Riksarkivets seglsamlinger
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 135 med henvisninger
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978, side 21 under Agnus Dei
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Salve Kallevig giftet seg etter kongebrev 28. oktober 1761 med Else Sophie Mortensdatter Michelsen fra Grimstad, datter av Morten Michelsen og Johanne Christine Rasch. Sammen fikk de åtte barn, men bare to vokste opp: Bodil Marie Kallevig (1771–1825) og Morten Michael Kallevig (1772–1827). Hans stemor, som var barnløs, opprettet i 1786 en kontrakt med Kallevig at om han tok av seg henne og begravet henne, så fikk han hele arven hennes. I 1762 kjøpte han et hus i Stranden i Arendal, hvor han og hans hustru flyttet inn.
Arbeid
[rediger | rediger kilde]Kallevig var skipsreder, trelasthandler, jordeier og kommisjonær i Arendal. Han fikk borgerbrevet 7. august 1758. Kallevig ble en av byens mest ansette menn, og var lenge overformynder. Han eide gården Kallevig på Hisøy, som var en del av Trommestadgården. Han bygget en skipskran i 1790 på Kallevigholmen, hvor han også hadde et skipsverft. I 1792 grunnla han selskapet Salve Kallevig & Søn, som eksisterte helt frem til 1962, da den daværende eieren Johannes Salve Kallevig døde. Selskapet var Arendals største rederi i 1815, og sønnen Morten Michael ble Arendals mest velstående mann.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
- O.A. Aalholm: Om Sørensens fra Brattekleiv Gjervoll- og Songeætten (Tromø-Arendal) 1440-1940, Arendal 1942
- H.T.Gram: Familien Kallevig, 1988