Saggjenger
En saggjenge[1] er en en asymmetrisk gjengeprofil som har lav friksjon og tåler større belastninger i én retning på bekostning av høyere friksjon og dårligere bæreevne i motsatt retning.[2] Navnet kommer av at gjengeprofilen minner om formen på et sagblad. Saggjenger brukes blant annet som ledeskruer i maskiner.
Metriske sagtanngjenger kan betegnes med bokstaven S etterfulgt av den nominelle gjengediameteren d i millimeter og stigningen P i millimeter, for eksempel S20×4.
Bruk
[rediger | rediger kilde]På maskiner brukes saggjenger for å kunne håndtere ekstremt store aksiale krefter i én retning. Den bærende flanken står vinkelrett på skruens akse[3] eller eventuelt med svak vinkel (vanligvis ikke større enn 7°). Den andre flanken er signifikant vinklet, ofte rundt 45°. Den resulterende gjengen har omtrent samme lave friksjon som en firkantgjenge, men omtrent dobbelt så stor skjærholdfasthet på grunn av den lange gjengebasen. Saggjenger er dessuten enkle å maskinere på en fres sammenlignet med firkantgjenger som er krevende å maskinere. På samme måte som for trapesgjenger kan man også med saggjenger bruke en splittet mutter for å kompensere for slitasje.[4]
Saggjenger har blitt mye brukt i konstruksjon av artilleri, særlig på skruemekanismer.[5] De er også ofte brukt i skrustikker ettersom stor kraft bare kreves i én retning.[4]
Typer
[rediger | rediger kilde]Figurene under viser noen vanlige typer saggjenger.
-
Enkel saggjenge-profil.[6]
-
ANSI 45°/7° saggjenge-profil[7]
-
Britisk 45°/7° saggjenge-profil[8]
-
45°/5° saggjenge-profil[6]
-
33°/3° tysk "Sägegewinde"-profil[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Ledeskrue
- Trapesgjenger
- Firkantgjenger
- Metriske gjenger
- Whitworth-gjenger
- Unified-gjenger
- United States Standard thread
- British Standard Pipe
- Pansergjenger
- Rundgjenger
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ forelesningsnotater- Skrueforbindelser
- ^ «Saw Tooth Thread Gauges | Metric Buttress Thread Gauges | Tru Thread». Arkivert fra originalen 29. januar 2021. Besøkt 25. januar 2021.
- ^ Barnwell, p. 163.
- ^ a b Bhandari, p. 204.
- ^ French, Thomas Ewing (1. januar 1918). A Manual of Engineering Drawing for Students and Draftsmen (på engelsk). McGraw-Hill book Company, Incorporated.
- ^ a b c Oberg, p.1817
- ^ Oberg, pp. 1819–1820.
- ^ Timings, p. 127.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Barnwell, George W., The new encyclopedia of machine shop practice, Wm. H. Wise & Company
- Bhandari, V B, Design of Machine Elements, Tata McGraw-Hill, https://books.google.com/books?id=f5Eit2FZe_cC
- Oberg, Erik, Machinery's Handbook, Industrial Press Inc.
- Timings, Roger Leslie, Newnes Mechanical Engineer's Pocket Book, Newnes, https://books.google.com/books?id=IZdDk1cMlLcC