Romanisering av arabisk
Utseende
For romanisering av arabisk finnes det forskjellige fremgangsmåter, som på ulikt vis håndterer problemene ved å skrive ned skriftlig og muntlig arabisk ved hjelp av det latinske alfabet. De bruker også ulike symboler for de arabiske fonemene som ikke finnes i europeiske språk.
Romanisering kalles ofte translitterasjon, men dette er ikke helt teknisk korrekt, siden de fleste systemer for romanisering av arabisk tar hensyn til bokstavenes uttale, og dermed er en form for transkripsjonssystemer.
Sammenlikningstabell
[rediger | rediger kilde]Bokstav | Unicode | Navn | IPA | UNGEGN | ALA-LC | DIN | ISO | SAS | ISO 233-2 | BATR | ArabTeX | chat [a] |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
ء [b] | 0621
|
hamzah | ʔ | ʼ [c] | ʾ | ˈ, ˌ | ʾ | ' | e | ' | 2 | |
ا | 0627
|
ʾalif | aː | ā | ʾ | ā | aa | aa / A | a | a/e/é | ||
ب | 0628
|
bāʾ | b | b | ||||||||
ت | 062A
|
tāʾ | t | t | ||||||||
ث | 062B
|
ṯāʾ | θ | th | ṯ | ç | ṯ | c | _t | s/th | ||
ج | 062C
|
ǧīm | d͡ʒ~ɡ~ʒ | j | ǧ | ŷ | j | j | ^g | j/g/dj | ||
ح | 062D
|
ḥāʾ | ħ | ḩ | ḥ | H | .h | 7 | ||||
خ | 062E
|
ḫāʾ | x | kh | ḫ | ẖ | j | x | K | _h | kh/7'/5 | |
د | 062F
|
dāl | d | d | ||||||||
ذ | 0630
|
ḏāl | ð | dh | ḏ | đ | z' | _d | z/dh/th | |||
ر | 0631
|
rāʾ | r | r | ||||||||
ز | 0632
|
zayn/zāy | z | z | ||||||||
س | 0633
|
sīn | s | s | ||||||||
ش | 0634
|
šīn | ʃ | sh | š | x | ^s | sh/ch | ||||
ص | 0635
|
ṣād | sˤ | ş | ṣ | S | .s | s/9 | ||||
ض | 0636
|
ḍād | dˤ | ḑ | ḍ | D | .d | d/9' | ||||
ط | 0637
|
ṭāʾ | tˤ | ţ | ṭ | T | .t | t/6 | ||||
ظ | 0638
|
ẓāʾ | ðˤ~zˤ | z̧ | ẓ | đ̣ | Z | .z | z/dh/6' | |||
ع | 0639
|
ʿayn | ʕ | ʻ [c] | ʿ | ř | E | ` | 3 | |||
غ | 063A
|
ġayn | ɣ | gh | ġ | g | ğ | g | .g | gh/3' | ||
ف [d] | 0641
|
fāʾ | f | f | ||||||||
ق [d] | 0642
|
qāf | q | q | 2/g/q | |||||||
ك | 0643
|
kāf | k | k | ||||||||
ل | 0644
|
lām | l | l | ||||||||
م | 0645
|
mīm | m | m | ||||||||
ن | 0646
|
nūn | n | n | ||||||||
ه | 0647
|
hāʾ | h | h | ||||||||
و | 0648
|
wāw | w, uː | w | w; ū | w; o | w; uu | w | w; o; ou/u/oo | |||
ي [e] | 064A
|
yāʾ | j, iː | y | y; ī | y; e | y; ii | y | y; i/ee; ei/ai | |||
آ | 0622
|
ʾalif maddah | ʔaː | ā | ā, ʼā | ʾā | ʾâ | ā | 'aa | eaa | 'A | 2a/aa |
ة | 0629
|
tāʾ marbūṭah | a, at | h, t | ẗ | t; — | ŧ | t' | T | a/e(h); et/at | ||
ى [e] | 0649
|
ʾalif maqṣūrah | aː | y | á | ā | ỳ | à | aaa | _A | a; i/y | |
ال | ʾalif lām | (var.) | al- | ʾal | al- | al-; ál- | Al- | al- | el |
- a^ Kolonnen chat er bare et eksempel, basert på en av mange former for muntlig arabisk.
- b^ Se hamzah for dens forskjellige former.
- c^ Standardsymbolene i disse systemene for å skrive hamzah og ʿayn er henholdsvis «bokstav-apostrof» (U+02BC: ʼ) og «snudd komma» (U+02BB: ʻ). Det er imidlertid vanlig praksis å i stedet bruke henholdsvis vanlige enkle anførselstegn; hhv. høyre (U+0219: ’) og venstre (U+2018: ‘).
- d^ Fāʾ og qāf skrives tradisjonelt i Nordvest-Afrika som hhv. ڢ og ڧـ ـڧـ ـٯ (der prikken bare er med i initiell- og midtformen).
- e^ I Egypt, Sudan og av og til i andre områder, er standardformen for slutt-yāʾ bare ى (uten prikker) både i håndskrift og trykk, for både slutt-/-iː/ og slutt-/-aː/. For sistnevnte uttale kalles ى for ألف ليّنة ʾalif layyinah [ˈʔælef læjˈjenæ], "fleksibel alif".
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Arabisk | خليفة كان له قصر |
إلى المملكة المغربية
|
---|---|---|
Arabisk med diakritiske tegn (vanligvis utelatt) |
خَلِيفَة كَانَ لَهُ قَصْر |
إِلَى الْمَمْلَكَة الْمَغْرِبِيَّة
|
IPA | /xaliːfa kaːna lahu qasˤr/ | /ʔila l mamlaka al maɣribijja/ |
DIN 31635 | Ḫalīfah kāna lahu qaṣr | ʾIlá l-mamlakah al-Maġribiyyah |
ALA-LC | Khalīfah kāna lahu qaṣr | Ilā l-mamlakah al-Maghribīyah |
UNGEGN | Khalyfah kana lahu qaşr | ʼIly al-mamlakah al-maghribiyyah |
BATR | Kaliifat' kaana lahu qaSr | ilaaa almamlakat' almagribiyyat' |
ArabTeX | _halyfaT kana lahu qa.sr | il_A almamlakaT alma.gribiyyaT |
Norsk | En kalif hadde et palass | Til kongeriket Marokko |
Autoritetsdata