Hopp til innhold

Robert Maxwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Maxwell
FødtJan Ludvik Hyman Binyamin Hoch
10. juni 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Solotwyno
Død5. nov. 1991[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (68 år)
Tenerife
BeskjeftigelsePolitiker, gründer, skribent, forlegger, manusforfatter, mediabaron, spion Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, Buckingham, 1966–1970)
  • member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 43. parlament, Buckingham, 1964–1966)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1968–1969) Rediger på Wikidata
EktefelleElisabeth Maxwell (1945–1991)[7]
Barn
9 oppføringer
Christine Maxwell[8]
Isabel Maxwell[8]
Kevin Maxwell[8]
Ghislaine Maxwell[9]
Ian Maxwell[8]
Michael Maxwell[8]
Philip Maxwell[8]
Anne Maxwell[8]
Karine Maxwell[8]
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia[3][10][11]
Tsjekkoslovakia
Gravlagtden jødiske gravlunden på Oljeberget[12]
UtmerkelserMilitary Cross
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1988)[13]
Order of Stara Planina, 1st class
Robert Maxwell på Commons

Ian Robert Maxwell (1923-1991)[14][15] var en britisk forretningsmann og politiker. Han vokste opp i fattige kår i Tsjekkoslovakia og bygde opp et stort medieimperium i Storbritiannia. Maxwell var medlem av det britiske parlamentet for Labour Party fra valgkretsen Buckingham 1964-1970.

Han var kjent for sin flamboyante personlige stil og intens rivalisering med Rupert Murdoch. Maxwells siste år er dramatisert på film med David Suchet i hovedrollen.[16] Han var kjent for sin dype, buldrende stemme og bombasistiske, brutale stil. Maxwell var i sin tid en fremstående figur i britisk offentlighet.[15] Hans virke hadde stor innflytelse på den konservative britiske avis- og forlagsbransjen. Maxwell gikk inn i politikken med ambisjoner om å bli statsminister. Da han ville selge Pergamon Press på 1960-tallet ble det avdekket uregelmessigheter som førte til etterforskning.[17]

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Ian Robert Maxwell ble født Ján Ludvík Hyman Binyamin Hoch, 10. juni 1923 i Slatinske Doly, Karpato-Ruthenia, Tsjekkoslovakia nå Ukraina.[14] Han ble født inn i den hassidiske familien Hoch og ble som barn kalt Ludvik. Navnet Maxwell tok han i 1948. Han snakket ikke mye om religion. Han støttet Israel offentlig hele livet.[14][18] Morsmålet var jiddisch, han snakket flytende engelsk og fransk som en innfødt, og behersket en god del tsjekkisk og russisk samt litt tysk.[19]

Ghislaine Maxwell er hans datter,[15][20] hun er yngst av hans 9 barn.[17]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig kom han seg fra Tsjekkoslovakia til Frankrike i mars 1940. Sammen med andre tsjekkoslovakiske flyktninger gikk han inn i Fremmedlegionen. Etter det franske nederlaget i 1940 ble han evakuert til Storbritannia der han ble innrullert som frivillig i hæren. I krigens sluttfase var han tilbake på kontinentet og ble tildelt military cross for tapperhet. Maxwell tjenestegjorde i det okkuperte Tyskland i to år som leder for det britiske pressekontoret i Berlin. I Tyskland knyttet han flere kontakter som ble grunnlag for senere forretningsvirksomhet.[14] I Paris i 1944 møtte han Elisabeth Meynard som han giftet seg med og som støttet hans forretningsvirksomheten.[21]

Global Economic Panel, april 1989, Amsterdam, f.v. Wisse Dekker (sjef i Philips), Hans van den Broek (utenriksminister), Henry Kissinger og Robert Maxwell

I 2006 ble det kjent at Maxwell (noen måneder før han døde) ble etterforsket for mulige krigsforbrytelser i Tyskland i april 1945. Bakgrunnen var at Maxwell i biografen nevnte at han hadde skutt og drept borgermesteren («so I shot the mayor and withdrew») i en tysk by som de britiske styrkene ville innta.[22]

Moren og fire andre nære familiemedlemmer døde i Auschwitz. Faren ble trolig drept under transport eller i selve leiren. Bare to søstre overlevde.[14]

Medievirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Sammen med Paul Rosbaud grunnla han Pergamon Press, et forlagshus i Oxford som spesisliserte seg på vitenskapelig og medisinsk litteratur. Rosbauds skal ha mislikt Maxwells profittjag og kostbare livsstil. Maxwell og Rosbaud arbeidet sammen i det voksende forlaget til mai 1956, da Rosbaud sluttet. I 1959 ga forlaget ut 40 vitenskapelig tidsskrift og noen år senere 150 forskjellige tidsskrift. Til sammenligning hadde konkurrenten Elsevier bare 10 tidsskrift i porteføljen. I 1960 hadde Maxwell skaffet seg Rolls Royce med egen sjåfør og hadde flyttet kontorene til Headington Hill Hall i Oxford, vegg i vegg med Blackwell.[23]

I 1980 kjøpte han British Printing and Communication Corporation (Europas største trykkeri),[17] og i 1984 Mirror Group Newspapers som blant annet ga ut Daily Mirror. Maxwell ga ut London Daily News noen måneder i 1987 som kostet ham omkring 50 millioner dollar. Han solgte Pergamon til Elsevier i mars 1990.[14] Da han døde eide han blant annet New York Daily News og Macmillan Publishers.[21] Han eide fotballklubbene Oxford United og Derby County.[15] I 1990 etablerte Maxwell ukeavisen The European i et forsøk på å skape et felleseuropeisk forum for debatt og analyse.[24]

Død

[rediger | rediger kilde]

Han døde 5. november 1991 i sjøen ved Kanariøyene.[15] Omstendighetene omkring hans død er usikre.[25] Han var savnet en tid etter at han falt over bord fra yachten sin ved Kanariøyene, til han ble funnet død i Atlanterhavet.[22][26] En spansk undersøkelsen konkluderte med at dødsårsaken var hjertestans som følge av drukning. Det er spekulert i om han tok sitt eget liv eller ble myrdet.[17][15] Han ble gravlagt i Jerusalem.[22]

Etter hans død ble en rekke skjulte sider ved hans forretningsførsel avslørt. 460 millioner pund fra pensjonsfondene i selskapene manglet.[22] Maxwell skal ha brukt av pensjonsfondene for å dekke gjeld,[15] kjøp av nye selskaper og sitt overdådige levesett. Tusenvis av hans tidligere ansatte tapte sine pensjonsinnskudd.[trenger referanse] Saken var en stor skandale i Storbritannia.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Maxwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ian Robert Maxwell, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maxwell-ian-robert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, oppført som Ian Robert Maxwell, The Peerage person ID p66552.htm#i665517, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7471219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p66552.htm#i665517, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Guardian emne-ID us-news/2019/aug/22/the-murky-life-and-death-of-robert-maxwell-and-how-it-shaped-his-daughter-ghislaine[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.hs.fi, besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d e f Whitney, Craig R. (6. november 1991). «Robert Maxwell, 68: From Refugee to the Ruthless Builder of a Publishing Empire». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017. 
  15. ^ a b c d e f g h Davies, Caroline (22. august 2019). «The murky life and death of Robert Maxwell – and how it shaped his daughter Ghislaine». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. desember 2024. 
  16. ^ Rampton, James (28. april 2007). «'Maxwell was a monster - but much more, too'». Telegraph.co.uk (på engelsk). Besøkt 11. juli 2017. 
  17. ^ a b c d Giertsen, Fredrik. «En svindler for vår tid.». Aftenposten Innsikt. Besøkt 8. desember 2024. 
  18. ^ The London Gazette: no. 38352. p. . 13 July 1948.
  19. ^ «Remembering Elisabeth Maxwell». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 13. august 2013. Besøkt 8. desember 2024. 
  20. ^ Hovdenakk, Sindre (23. januar 2023). «Robert Maxwell: En grisk tragedie». www.samtiden.no. Besøkt 8. desember 2024. 
  21. ^ a b Witchel, Alex (15. februar 1995). «AT LUNCH WITH: Elisabeth Maxwell; Questions Without Answers». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017. 
  22. ^ a b c d «Maxwell was under investigation for war crimes». The Guardian (på engelsk). 10. mars 2006. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017. 
  23. ^ «Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science?». The Guardian (på engelsk). 27. juni 2017. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017. 
  24. ^ Mulholland, William (1994). Contemporary Britain. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200219798. 
  25. ^ Davies, Caroline (9. september 2018). «Robert Maxwell was to meet Bank official the day he died, say sons». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. desember 2024. 
  26. ^ «Maxwell's body found in sea | Special reports | guardian.co.uk». www.theguardian.com. 6. november 1991. Besøkt 8. desember 2024. «He said that according to the crew Mr Maxwell was last seen at 4.25am yesterday. "His absence was noted when the boat arrived at los Cristianos at 9am,"» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Maxwell&oldid=24843902»