Hopp til innhold

Risikokapital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Risikokapital (også kjent som Venture Capital, VC eller bare Venture) er en type privat egenkapital. Betegnelsen brukes gjerne for å beskrive egen- eller fremmedkapitalfinansiering av selskaper i startfasen, spesielt virksomheter i teknologisektoren. Motivasjonen for investeringene er tanke på fremtidig salg eller børsnotering. Fremmedkapital (obligasjoner eller lån) ytes gjerne som konvertible lån, slik at investorene senere kan innløse gjelden i aksjer. Risikokapital stammer typisk fra institusjonelle investorer og formuende privatpersoner, og er gjerne reist av dedikerte investeringsfirmaer.

En kjent evne innen VC er muligheten til å identifisere nye teknologier tidlig med et potensial til å generere høye kommersielle avkastninger ved en tidlig fase, dermed utbedrer de evnen til teknologien såvel som kapitalen (og dermed differensierer VC fra privat egenkapital ved oppkjøp som typisk investerer i selskaper med bevist avkastning), og dermed realiserer høyere avkastningsrater.

Risikoen ligger i å tape hele investeringen gitt til et nystartet firma. Som en konsekvens er de fleste kapitalinvesteringene gjort i et gruppeformat der flere investorer kombinerer sine investeringer i et stort fond som investerer i mange forskjellige firmaer. Ved å investere i dette gruppeformatet sprer investorene risikoen over flere investeringer, i stedet for å ta sjansen på å sette alle pengene i én.

En risikokapitalist (også kjent som en VC) er en person eller et investeringsfirma som deltar i ventureinvesteringer, og disse venturekapitalistene er forventet å bidra med ledelses- og teknisk ekspertise så vel som kapital i forbindelse med sine investeringer.

Et risikokapitalfond refererer til en gruppe investeringsverktøy (ofte LP eller LLC) som primært investerer i finansiell kapital av tredjepartsinvestorer. Dette innebærer at risikoen forbundet med investeringen er for stor for et standard kapitalmarked eller for en bank.

Risikokapital er også assosiert med jobbanskaffelse, kunnskapsøkonomi og brukt som en måleenhet av innovasjon innenfor en sektor eller et geografisk område.

Risikokapital er mest attraktiv for nye selskaper med begrenset erfaring og for de som er for små til å kunne etablere nødvendig finansiering i offentlige markeder. De har heller ikke nådd det punktet hvor de kan fremskaffe banklån eller gjeldanskaffelse generelt. I utbytte mot risikoen venturekapitalisten påtar seg ved å investere i mindre utviklede selskaper, overtar han en signifikant kontroll over selskapets valgmuligheter, i tillegg til en signifikant del av selskapets eierskap (og som konsekvens, tilfører verdi)

Unge selskaper som ønsker å fremskaffe risikokapital må kunne tilby en kombinasjon av ekstremt sjeldne kvaliteter, som innovative teknologier, potensial for hurtig vekst, en velutviklet forretningsplan og en imponerende ledelsesgruppe. Det er typisk at investorene i VCs avslår 98% av mulighetene presentert for dem og dette reflekterer sjeldenheten av denne kombinasjonen.

Med noen få unntak, var privat egenkapital selve domenet for velstående individer og familier på tidlig 1900-tallet. Vanderbilts, Whitneys, Rockefellers og Warburgs var investorer i private selskaper som tydelig skilte seg fra andre på denne tiden. I 1938 hjalp Lawrence S. Rockefeller til med finansiering til etableringen av Eastern Air Lines og Douglas Aircraft, og Rockefeller familien hadde store eierandeler i mange selskaper. Eric M. Warburg grunnla Warburg Pincus, som endelig ble Warburg Pincus, med investeringer i oppkjøp og Venture Capital.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Litteratur

[rediger | rediger kilde]