Redvald Larssen
| Redvald Larssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1872 | ||
| Død | 2. feb. 1951 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Redvald Larssen (1872–1951) var en norsk politimann.
Redvald Larssen var småbrukersønn fra Sør-Fron, som etter underoffiserskolen og åtte dagers politiopplæring begynte ved Kristiania-politiet i 1893. Etter fire år som patruljerende konstabel på Grønland og Vaterland, ble han forfremmet til oppdagelsesbetjent. Han ledet politiets fremmedkontor 1908–19, og var kriminalavdelingens overbetjent fra 1919 til han gikk av for aldersgrensen i 1937.
Larssen var engasjert i sikkerhetstjenesten i forbindelse med kroningen i 1906, keiser Wilhelms besøk i Balestrand i 1913, og andre nasjonale begivenheter. Han var sentral i etterforskningen av flere kjente kriminalsaker; blant annet von Rautenfels-affæren i 1917, da en gruppe finske sabotører i tysk tjeneste ble avslørt og omkring 1 000 kilo sprengstoff beslaglagt på Grünerløkka.
Larssen underviste i praktisk etterforskning ved Statens Politiskole fra 1919 til 1940, og sto for oppbyggingen av Politimuseet, som han bestyrte til 1942.
Han engasjerte seg også i politikken, var bystyrerepresentant for Venstre i flere perioder, og aktiv i Måteholdsrørsla etter opphevelsen av alkoholforbudet. Han var blant medstifterne av og senere styremedlem i Polititjenestemennenes forening, og (som eneste ikke-jurist) medlem av Politilovkomiteen 1912–14.
Redvald Larssen ga i 1946 ut boken Fra vekterstuen til Møllergaten 19: erindringer fra 44 års tjeneste ved Oslo politi (Aschehoug), der både hans egen karriere og politiets historie er forsøkt satt inn i en kulturhistorisk ramme.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Gard Espeland, «Politidetektiven frå Søre Li'n», Fronsbygdin 2005, s. 124 -- 136