Røvær
| Røvær | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Areal | 1,4 km² | ||
 Røvær 59°26′17″N 5°05′13″Ø | |||
 | Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Røvær er en øygruppe i Haugesund kommune i Rogaland. Øygruppen ligger rundt ti kilometer nordvest for Haugesund sentrum og består av noen større og mange mindre øyer. Røvær er også navnet på øygruppens største øy og den største bosetningen. Øya Røvær er 2,2 kilometer lang, 1,3 kilometer bred og har et samlet areal på cirka 1,4 kvadratkilometer. Grunnkretsen Røvær hadde rundt 76 innbyggere per 1. januar 2021.[1] Røværs høyeste punkt er Bråvarden på 46 moh.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ingen er helt sikre på hvor navnet Røvær stammer fra. Man vet at "vær" stammer fra at øya var et fiskevær/fiskerihavn. Mens noen mener at første stavelsen Rø har med fargen rød å gjøre, og at det ofte er rød himmel ved solnedgang over øya. Noen tror det har med røyk å gjøre og sier at noen på fastlandet så røyk fra øya etter svartedauen og forsto det var folk i live. Og noen sier det kommer av gammelnorsk "rodharf" som betyr fiskehov.
Rundt om på øyene er det funnet flere mindre boplasser fra stein- og jernalderen. Det er også funnet flint og ei steinøks arkeologene sier skal være ca. 5000 år gammel. I 1988 var arkeolog Per Haavaldsen fra arkeologisk museum i Stavanger i Grønavikjo. Det ble funnet 14 hustufter, de eldste fra yngre jernalder. De synes å ha vært i bruk fra folkevandringstida og frem til tidlig middelalder. Folk har antakeligvis ikke bodd der hele året. Men brukte hyttene i fiskerisesongene, noe som viser at det også i forhistorisk tid har eksistert et organisert sesongfiske langs kysten. [2]
Folketellingen i 1701 står Røvær oppført med fem menn mellom 20-70 år og tre gutter mellom 2 og 11 år. Jenter og kvinner ble ikke telt. Det lave folketallet holdt seg fram til midten på 1800-tallet da folketallet i Norge steg kraftig. Svært godt sildefiske på sørvestlandet i denne perioden gjorde at flere valgte å bosette seg her. På det meste kunne det være så mange som 20 000 fiskere stasjonert på øya under fiske. Uten toalett og utilstrekkelig med vann kunne dette føre til en del problemer. Mellom 1850 og 1900 skjedde det en rekke forandringer. Flere store sjøhus ble satt opp for salting av sild. Det var også flere butikker på øya og bakeri. I 1848 fikk Røvær posttjeneste i sildetiden 1. januar-15. mars. Men denne ble lagt ned 4. feb 1850. Først 1. juli 1887 åpent postkontor på Røvær. Kanalen mellom Røvær og Urd som forbinder ankerplassene Bekkarvik og Suggevågen ble utbedret og gravd dypere og breiere for å passe de større fiskeskøytene. I 1892 ble bedehuset på Røvær bygget. Det var finansiert av fiskerfondet. Telegraflinjen Haugesund-Røvær sto ferdig i slutten av juli 1866. Telegrafen hadde varierende åpningstid. Den åpnet mellom 7. og 19. januar og stengte mellom 16. mars og 10. april, alt ettersom når silden kom. I 1902 blir det telefonstasjon på øyen og telegrafen blir nedlagt i 1909. I 1906 ble det bestemt at det skulle bygges skole og lærerbolig sammen. Før dette hadde lesesalen i bedhuset blitt brukt til skole.
Den 13. oktober 1899 var det en stor ulykke[3] som rammet øysamfunnet og gjorde øyas navn kjent utover hele landet. Av øyas om lag 130 innbyggere, omkom 30 på vei hjem fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre kommune (nå Haugesund). Da båten ble tatt av en plutselig uvær. Også på Titran kom uværet brått på og mange fiskere der mistet livet i titran-ulykken. På Røvær satt 12 enker med 36 farløse, ukonfirmerte barn igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine. Hele landet ble mobilisert da de hørte om ulykken, og pengeinnsamlinger ble satt i gang for å støtte de gjenværende enker og barn.
Tor Otto Gautesen var født og oppvokst på Røvær. Han falt 9. april ombord på PS Eidsvold i slaget ved Narvik. Han ble bara 20 år gammel. Etter krigen ble det reist et minnesmerke som står ved bedhuset i dag. På øyas høyeste topp, Bråvarden på 43 moh, ble det bygget en utkikks-bunker og bolig til tyske soldater under krigen. Her var det satsjonert 8 mann fra august 1940. De fulgte med på skips- og flytrafikken på sletta og vest i havet og hadde radiokontakt med Hagland-festning som ligger nord i Haugesund med flere kanonstillinger. 13. mars 1945 ble det tyske dampskipet DS Paris senket sør for Røvær mellom Bjørkevær og Kvaløy. 3 norske MTBer var sendt på oppdrag fra Shetland. MTB 715 fikk motorproblemer. Dermed var det bare MTB 717 med kapteinløytnant Herlofsen og MTB 711 med løytnant Sveen igjen. De oppdaget en tysk konvoi med Paris som eskorte skip. Den var på vei ut fra Haugesund og på vei vest av Karmøy ettersom Karmsundet var minelagt. Begge MTBene fyrte av torpedoer da avstanden var nede i 1000 meter. Men kun MTB 771 med Sveen traff og D/S Paris eksploderte. Av de 180 om bord omkom 104 (en kilde sier 86).[4]
Efterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Befolkningen nådde en topp rundt 1950, da var det ca. 170 fastboende på Røvær. Så minket sildefisket. Båter ble solgt, flere familier flyttet og siden den gang har folketallet uunngåelig variert med jevne mellomrom. I 1955 stod broen mellom Røvær og Urd ferdig. Da slapp alle som bodde på Urd å måtte gå i båt for å komme seg til skolen og butikken.
Skole og barnehage
[rediger | rediger kilde]I 1972 ble det åpnet ny skole på øya. I dag er det 12 elever fra 1. til 10. klasse[5]. Røvær barnehage ble utvidet til heldagsbarnehage 1. august 2008 og det ble bygd et nytt barnehagebygg i 2009 like ved skolen. I 2004 ble det bygget ny ballbinge.
Røvær bedehuskapell
[rediger | rediger kilde]Røvær bedhuskapell ble oppført i 1892 og velsignet som kapell i 1915.
Rutebåten
[rediger | rediger kilde]Det går hurtigbåt mellom Haugesund sentrum og Røvær. med noen avganger innom Feøy. Rutebåten har 8-10 daglige avganger. I 2019 overtok Norled båtforbindelsen til Røvær og Feøy. Det ble da bygget to nye katamaraner MS «Fjordled» og MS «Fjordøy». MS «Fjordled» ble bygget som hybridbåt og var den første av sin sort i Norge. Båtene holder en hastighet på rundt 20 knop. MS «Fjordøy» er nå bygget om til helelektrisk drift. Før Norled overtok ruten i 2019 hadde det lokale firmaet Røværfjord AS drevet ruten i lengre tid, med fartøyet ved samme navn.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]På Røvær kan man fremdeles finne folk som lever av fiske og det er flere fiskebåter på øya. Det er også to gårdsbruk på øya som driver helt/delvis.
Røvær landhandel
[rediger | rediger kilde]Røvær landhandel er øyas nærbutikk. Den ligger på hurtigbåtkaien og ble pusset opp i 2020-21. Den er heltidsåpen hele året. Butikken er betjent på dagtid, og selvbetjent på kveld/natterstid.
Røvær kulturhotell
[rediger | rediger kilde]Røvær kulturhotell ble etablert i 2005 av, blant andre, søstrene Ingunn og Helga Rasmussen som ville skape arbeidsplasser på øya. Hotellet er ligger på øya Urd ved Sandsundet. Det er åpnet hele året og holder diverse konserter og arrangement.
Røvær Sjøhus
[rediger | rediger kilde]Røvær Sjøhus har åpen kafé i sommermånedene. Her serveres de berømte Røværkomlene. Sjøhuset blir også brukt til leirskole av alle sjetteklassingene i Haugesund høst og vår. Her lærer de om fiske og seiling. Huset var opprinnelig silde-salteri og butikk. Disken kafeen bruker er den originale som sto i butikken. Men ellers er sjøhuset restaurert flere ganger senest i 2020 da gulv ble byttet og hele taket ble fornyet. Uteområdet ble også fornyet.
Røvær Fjordbruk
[rediger | rediger kilde]Det har vært drevet havbruk her siden 1997, da Røvær Fiskefarm startet med kveite. I 2002 fikk selskapet konsesjon for oppdrett av laks, og byttet navn til Røvær Fjordbruk. Alsaker Fjordbruk kom inn på eiersiden, og Røvær Fjordbruk ble et datterselsap i konsernet. Alsaker Fjordbruk er en av Norges ledende produsenter av laks, og har hovedkontor på Onarheim på Tysnes.
Røvær Havbrukssenter
[rediger | rediger kilde]Senteret ble åpnet i 2018 og er det første visningssenteret i Rogaland. Garp står for designet av senteret. Det er Røvær Fjordbruk og Alsaker Fjordbruk som står bak Røvær Havbrukssenter. Arbeidet med å få et visningssenter startet i 2014, og i september 2016 ble Røvær Fjordbruk AS tildelt en visningstillatelse. I mai 2017 kom den endelige godkjenningen av senterets utseende og innhold, og byggingen kunne starte. Visningssentrene skal øke kunnskapen om akvakultur hos publikum, være med på å bygge et godt omdømme for næringen, og bidra til at flere får øynene opp for alle mulighetene i havet:[6] Senteret er i to bygninger. Hovedbygningen er ved Bedehuset og her er det utstilling om havnasjonen Norge og livet i havet rundt Røvær. Det er også spill og quizer på skjermer. Det andre bygget ved sjøhuset. Her er det akvarium og sløyerom. Havbruksenteret har også ribturer til oppdrettsmerdene og litt rundt på øya. Senteret er gratis, mens ribturene må betales for.
Nedrebø Båtplassutleie
[rediger | rediger kilde]Nedrebø Båtplassutleie har også gjestehavn. Det ble bygget ut flytebrygger og åpnet for båtturister i 2012. Her er det tilrettelagt med strøm ved bryggene. Det er også toaletter og dusj. Bryggene ligger på Urd midt på Suggevågen.
Festivaler
[rediger | rediger kilde]På øya blir det arrangert Komlejazz på torsdagen og Laksejazz på fredagen, som en del av sildajazzen Haugesund er kjent for. Det er også som regel konserter og arrangementer på Hotellet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 11060401 Røvær. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 23.02.2021.
- ^ «Røværs historie». Røvær. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ «"Adle e' gåne" : nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ «Angrep i skjærgården : norske motortorpedobåters operasjoner fra Shetland 1941-1945 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ «Skoleporten - Grunnskole - Oversikt - Røvær skole». skoleporten.udir.no. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ «Utforsk Havbrukssenteret». Røvær Havbrukssenter. Besøkt 23. mars 2021.
