Hopp til innhold

QI (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
QI
QI-studioet i 2009
Generell informasjon
SjangerKunnskap/humor
Prod.landBritisk
Sendeår2003
Lengde30 (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
ProgramlederStephen Fry (2003–2016)
Sandi Toksvig (2016–)
MedvirkendeAlan Davies
Bak kamera
Skaper(e)John Lloyd
Produsenttalkback Thames
Quite Interesting Ltd.
RegiIan Lorimer
TittelmusikkHoward Goodall
MusikkHoward Goodall
Prod.selskapFremantle
Sending
Periode11. september 2003d.d.
TV-kanalBBC
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

QI (Quite Interesting, ganske interessant[1]) er et britisk humoristisk kunnskapsprogram som har gått på BBC siden 2003.

Spørsmålene er stort sett umulige å svare på, og deltakerne, som ikke er på lag, får også poeng for å være interessante, uavhengig av om informasjonen de kommer med er relevant eller ikke.[2] Svært åpenbare og feilaktige svar gir minuspoeng, noe som må tas med i beregningen, ettersom spørsmålene i hovedsak er villedende. Et eksempel på det er spørsmålet «Hva er hovedingrediensen i luft?», der svaret oksygen ga minus ti poeng, mens karbondioksid (som ingen svarte) ville ha gitt minus 3 000.

Stephen Fry var programleder fra 2003 til 2016, da han ble erstattet av Sandi Toksvig. Den andre faste paneldeltageren er Alan Davies, mens de tre resterende paneldeltagerne varierer fra episode til episode.

Format og fremføring

[rediger | rediger kilde]
Programlederen fra starten i 2003 til 2016 var Stephen Fry.

Programmet er et panelprogram med publikum, og det blir kuttet ned til en halvtimes program, da uten reklamepause. Fra og med serie F ble også QI XL, som varer et kvarter lenger, introdusert. QI er et BBC-program, og har variert mellom hvilken underkanal den har gått på. Fra og med sesong I (den niende) går den på BBC Two.[3]

Deltakerne

[rediger | rediger kilde]
Alan Davies, den eneste faste deltaker.

Deltakerne sitter i en halvsirkel med Stephen Fry i midten og Alan Davies ved hans høyre side, bortsett fra deler av juleavslutningen i episode B, da de byttet plass. Davies har vært med i samtlige episoder med to unntak (per april 2012). Unntakene var i runden «Divination» i fjerde sesong og i spesialepisoden for Comic Relief, som ikke var en egentlig episode. David Walliams tok plassen til Alan Davies i den episoden. I «Divination» var plassen til Alan Davies tom, og han svarte, sannsynligvis via opptak. Alan Davies har altså nesten fullt oppmøte, men han har bare vunnet 14 av de til sammen 123 episodene han har vært med på. Han har tapt 69 av dem. De andre gjestene varierer.

Gjennomføring

[rediger | rediger kilde]

Showet begynner alltid med at Stephen Fry introduserer gjestene, og han ender alltid med Alan Davies. Deretter prøves de enkelte deltakernes soppformede knapper ut. Hver av knappene utsteder en lyd, som oftest har de tre første et felles tema, mens Davies' har en litt bisarr tilknytning til temaet, som oftest med komiske undertoner. I episoden «Endings» hadde Alan Davies et lydklipp av Dudley Moore fra TV-serien Beyond the fringe. Klippet varte i 35 sekunder, og er det lengste som har vært i QI. Alan Davies har også tre ganger fått ulyden som kommer når noen svarer feil som lydklipp til knappen (se under). I samtlige tilfeller ble disse erstattet etter første gang.

Etter denne introduksjonen begynner selve spørrerunden. Stephen Fry leser opp spørsmålene, stort sett til alle, men av og til til en enkeltperson. Bak deltakerne er det to skjermer. Disse brukes i illustrasjonsøyemed, men de har sjelden noen funksjon som hint til svaret. Når svaret er gitt, kan det hende at de viser svaret. I tillegg har de også en annen funksjon, de lyser opp med hvit skrift på sort bakgrunn til en kakofoni av alarmer hver gang et «åpenbart» feilaktig svar dukker opp. I begynnelsen hadde også Fry pappkort der dette svaret sto, men det ble etter hvert droppet. Ettersom dette står på skjermen, er det tydelig at de åpenbare svarene er tenkt ut på forhånd, og dermed tillates «åpenbare» svar så lenge ingen tenkte på det på forhånd.

I den første delen er det roligere i tempoet, og det er mye tid til å diskutere og å snakke bort spørsmålene. Den har ingen større tidspress på seg, så om samtalen er mer interessant enn det å svare på spørsmålet, kan det ta en liten stund før Fry trekker temaet tilbake til spørsmålet.

Del to er delen som kalles «General Ignorance», og der er spørsmålene kastet ut, slik at den som trykker først på knappen, svarer. Denne delen av showet har de fleste spørsmålene med feller, og det deles hyppig ut minuspoeng i denne delen. Tempoet er også markant hurtigere. Enda anekdoter og tankespinn fortsatt tillates, er de som oftest kortet ned.

Poengberegningen er, som i Nytt på Nytt, svært vanskelig å forklare, delvis fordi mesteparten av showet ikke blir tatt med. Poengene er enten forutbestemt, gitt tilfeldig av Fry under konkurransen eller en kombinasjon av dem. Poeng gis, som tidligere nevnt, for å komme med interessant (og sann) informasjon, eller eventuelt for en anekdote, helst om temaet. Et eksempel på dette er da ingen visste fornavnet til Caravaggio, men en av deltakerne kunne fødsels- og dødsdatoen hans. Minuspoeng gis for de tidligere nevnte åpenbare svarene, enten de er feilaktige faktoider eller rent vulgære svar. Det gis stort sett minus 10 eller 20 poeng for feil svar, og tilsvarende plusspoeng for riktig svar. I noen tilfeller gis det 100 poeng for riktig svar, dersom spørsmålet er spesielt vanskelig. Davies er på ingen måte den eneste som går i fellen og svarer det åpenbare svaret, og det er ikke sjelden at tre eller alle fire deltakere har minuspoeng. For å videre gjøre ting vanskelig, er noen av spørsmålene slik at det relativt åpenbare svaret faktisk er riktig.

Et eksempel (hentet fra episoden «Differences») er at det dukker opp et bilde av en jente som ser ut som hun tilhører urbefolkningen i de arktiske områdene. Stephen Fry stiller spørsmålet: «Hva ville du kalle en person som dette?» Jo Brand: «En inuit.» Dette følges av kakofoni og ordet «INUIT» dukker opp på begge skjermene. Deretter forklarer Stephen Fry at hun er en yupik, altså et annet folk enn inuittene. Han føyer til at å bruke eskimo er nettopp av denne årsaken bedre enn å ta sjansen.

Jo Brand er blant de mest populære gjestene på QI.

Per avsluttet sesong I (niende sesong) har Jo Brand og Sean Lock deltatt i flest episoder med 27, fulgt av Phill Jupitus med 26 og Bill Bailey med 25. Jo Brand har også vært med på en Comic Relief-episode, som var laget for innsamlingsaksjonen og ikke teller blant de «vanlige» episodene. Andre populære gjester inkluderer David Mitchell, Rob Brydon, Rich Hall, Jimmy Carr, Dara Ó Briain og Clive Anderson. Brand, Carr, Hall, Jupitus og Lock er de eneste gjestene som har vært med i hver sesong. Rich Hall var med på halvparten av de tolv programmene i andre sesong. Det er noe, men ganske beskjeden, overlapping mellom QI og flere andre kjente TV-program, og flere av de mest kjente gjestene på disse TV-programmene, som Frankie Boyle, har aldri vært på QI. Andy Parsons og Jonathan Ross har bare vært med én gang.

Deltakerne er i hovedsak komikere, men også andre har deltatt, som Jeremy Clarkson, Emma Thompson, Daniel Radcliffe og Richard E. Grant.

Kvinner i QI

[rediger | rediger kilde]
I 2016 overtok Sandi Toksvig som programleder i QI.

Gjestelisten domineres av menn, i tillegg til Jo Brand er det bare Sandi Toksvig og Ronni Ancona som har vært med mer enn fem ganger per avsluttet niendesesong. Meera Syal var den første kvinnelige gjesten på QI, hun kom i første sesongs tredje episode. Jo Brand var den andre, og i den syvende episoden i første sesong var den første episoden med to kvinnelige gjester (Jo Brand og Jackie Clune). Det har vært 21 kvinnelige gjester på QI, mot 65 mannlige. Linda Smith var bare med tre ganger før hun døde i februar 2006, men det gjorde henne til en gjenganger. QI tok opp i en episode i syvende sesong: «Girls and Boys» at undersøkelser har vist at kvinner i publikum ler mer enn menn, men de ler mer av mannlige komikere enn av kvinnelige. Denne informasjonen var i hvert fall delvis uavhengig av QIs valg av gjester.

Produksjon

[rediger | rediger kilde]
Skaperen av QI, John Lloyd, har også vært gjest i programmet.

Sesongene følger alfabetet, og ideen er at de fleste temaene for showet skal begynne på samme bokstav. Temaer fra sesong A inkluderte maurslukere (=Anteaters), Adam og epler (=apples), mens temaer fra sesong B inkluderte bjørner, bevere og blå ting. Julespesialene er imidlertid ikke nødvendigvis bundet av dette systemet.

I motsetning til flere tilsvarende komedie-quizprogrammer, blir ikke deltakerne gitt noen av svarene på forhånd. Dermed er det relativt sjelden at riktig svar dukker opp. Riktignok får deltakerne oppvarmingsspørsmål, men de kan ikke snakke sammen. Alan Davies gjør ingen forberedelse til showet, noe som forklarer hvordan han greier å få så mange minuspoeng.

Mesteparten av undersøkelsene til showet gjennomføres av «QI-alvene», som både lager spørsmålene og de åpenbare svarene som gir minuspoeng. Kildene inkluderer Encyclopædia Britannica og Wikipedia. QI-alvene er standby under showet og gir informasjon til Fry når han står fast.

I tilfeller der det gjøres feil, blir dette stort sett rettet opp. Vanligvis innrømmes det av Stephen Fry, men det har også skjedd at samme spørsmål dukket opp to ganger, der Alan Davies først fikk feil fordi han svarte det åpenbare svaret, og, da det dukket opp igjen, fikk feil fordi han svarte det som var riktig sist, men som var feilaktig informasjon (i det tilfellet hva spørsmålet «Hvor mange måner har jorden?»). Komikeren Dara O'Brien har også opplevd tilsvarende, da han i et program påsto at Trippelpunktet til vann er 0 grader celsius og fikk poeng for det – disse poengene ble fratatt han i hans neste deltagelse i programmet da trippelpunktet til vann er 0,01 C. Det er enten QI-alvene selv eller publikum som oppdager feilene. På DVD-utgavene til de tre første seriene ble det lagt med en bit med korrigeringer og tilbaketrekkinger fra QI-alvene. De påfølgende seriene har ikke kommet på DVD. I senere tid legges feilene ut på en egen blogg.

QI i andre medier

[rediger | rediger kilde]

Gro-Helen Tørum, et medium som ble brukt i TVNorge-programmet «Den andre siden», gikk inn i en kornsirkel som var formet som TV-seriens logo og beskrev at kornsirkelen hadde forandret livet hennes, og at det var store energier i sirkelen.[4]

Det finnes også en nederlandsk versjon av QI. Til høsten 2012 skal det komme en svensk versjon av programmet med Johan Wester som programleder.[5]

QI har også stått bak flere oppsumeringsbøker som tar for seg sesongene, og «The book of General Ignorance», «QI Book of the Dead» og «Advanced Banter». Det finnes også to QI-DVD-er som er interaktive spill; QI: A Quite Interesting Game og QI: Strictly come Duncing.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

QI ble det mest populære programmet på BBC 4, og i den fjerde sesongen var det klart at programmet lå langt over snittet for BBC 4.[6] Også på BBC 2 gjorde programmet seg populært.[7]

QI har stort sett fått svært god omtale. The Independents Peter Chapman sa at «When the schedules seem so dumbed-down, it's a delight to encounter the brainy and articulate Stephen Fry (right). He excels in this format, being both scathing and generous. Alan Davies, Bill Bailey, Andy Hamilton and Helen Atkinson Wood try to keep up.»[8] Sammensetningen forteller at Chapman omtaler episode 9 i tredje sesong. The Guardians Laura Barton omtalte programmet som «QI: The last bastion of good television».[9] Jeremy Clarkson skrev i The Sun at «On Thursday, The Sun ran a poll asking which BBC shows should be axed in the latest round of cuts. Well, can I just say that if any of you vote for Stephen Fry's QI, I will personally come round to your house and set fire to your hair. It is easily the best show on television.».[10]

Stephen Fry vant vant Rose d'Or i 2006 for sin rolle som programleder i QI.[11] Han har også blitt nominert til BAFTA.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ quite - tritrans.net
  2. ^ QI - TV Arkivert 6. november 2006 hos Wayback Machine. - qi.com
  3. ^ QI Episode guide – bbc.co.uk
  4. ^ Følte kraften i komi-kornsirkel – Dagbladet, 16. september 2010, hentet 26. september 2010
  5. ^ QI: Quite Interesting
  6. ^ Audience Arkivert 14. november 2006 hos Wayback Machine. - qi.com
  7. ^ Ratings winner![død lenke] - qi.com
  8. ^ QI.com Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ QI: The last bastion of good television Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. - qi.com
  10. ^ QI is Top Gear Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine.
  11. ^ QI Arkivert 25. april 2012 hos Wayback Machine. - Freemantle Enterprises
  12. ^ BAFTA nominations for QI Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]