Hopp til innhold

Puebla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Puebla

Våpen

Kart over Puebla

LandMexicos flagg Mexico
StatusDelstat
Grunnlagt1824
HovedstadPuebla de Zaragoza
Postnummer72-75
Areal34 290 km²
Befolkning5 779 829 (2010)
Bef.tetthet168,56 innb./km²
Språk
Central Puebla Nahuatl, Coyotepec Popoloca, Ozumatlán Totonac, Filomeno Mata Totonac, Orizaba Nahuatl, Central Nahuatl, Ixtenco Otomi, Southern Puebla Mixtec, Tecóatl Mazatec, Tecpatlán Totonac, Chazumba Mixtec, Tilantongo Mixtec, Morelos Nahuatl, Xicotepec Totonac, Sierra Otomi, Sierra Totonac, Huehuetla Tepehua, Chigmecatitlán Mixtec, Papantla Totonac, Upper Necaxa Totonac, Zacatlán-Ahuacatlán-Tepetzintla Nahuatl, Northern Puebla Nahuatl, Eastern Huasteca Nahuatl, Southeastern Puebla Nahuatl, San Marcos Tlacoyalco Popoloca, San Juan Atzingo Popoloca, Northern Oaxaca Nahuatl, Highland Puebla Nahuatl, Coyutla Totonac, Santa María La Alta Nahuatl, Tenango Otomi, San Felipe Otlaltepec Popoloca, San Luís Temalacayuca Popoloca, Mezontla Popoloca, Santa Inés Ahuatempan Popoloca, Huautla Mazatec, Sierra Negra Nahuatl, Mazatekiske språk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.1 704 meter
Nettsidewww.puebla.gob.mx/
Kart
Puebla
19°00′13″N 97°53′18″V

Puebla er en delstat i Mexico, beliggende i det sentrale høylandet øst for Mexico by. Statens utstrekning er på 34 290 km². Delstaten grenser til Veracruz i nord og øst, Hidalgo, México, Tlaxcala og Morelos i vest, samt Guerrero og Oaxaca i sør og sørøst. Befolkningen er på ca. 6,5 millioner innbyggere (2020)[1]. Hovedstaden heter Puebla de Zaragoza, og omtrent halvparten av befolkningen bor i og rundt denne byen.

Pico de Orizaba og Sierra Negra

Nabostaten Tlaxcala danner en kile inn i det geografiske sentrum av Puebla. Sør for kilen ligger en høyslette på ca. 2000 meters høyde, med jordbruksland og det meste av befolkningen. Den mer ubebygde nordlige delen er svært fjellrik, men noen områder er lavtliggende med tropisk skog. Høyest når Pico de Orizaba, med en høyde på 5746 meter. I sørvest ligger også vulkanen Popocatépetl.

Historien om de store høykulturene i Mexico begynner i Puebla. I den høytliggende, tørre Tehuacán-dalen sør i Puebla begynte man allerede ca. 7000 f.Kr. å eksperimentere med dyrking av avokado, chili, bomull og squash. Ca. 5000 f.Kr. prøvde man så ut mais, og den eldste keramikken stammer fra ca. 2000 f.Kr.

Katedralen i Puebla by

I 1862 ble Mexico invandert av Napoleons franske hær, men den 5. mai 1862 beseiret den meksikanske hæren franskmennen i et slag ved Puebla. Meksikanerne er svært stolte av dette berømmelige slaget, og har blant annet kalt hovedgaten i Puebla for «Seierherrens gate». Hvert år feires 5. mai med store fiestas over hele Mexico til minne om den stolte dagen i landets historie.

Historien er nært knyttet til de øvrige kulturene i det sentrale høylandet, og Teotihuacán-kulturen, tolteker-kulturen og aztekerne hadde dagens Puebla som en del av sitt maktområde. Byen Cholula var et viktig sentrum for makt, kultur og religion i alle disse periodene.

Under den spanske erobringen ble mange av innbyggerne i Cholula massakrert av Hernan Cortes' tropper og deres allierte fra Tlaxcala. I 1531 ble så Puebla by grunnlagt for å overstråle det gamle maktsenteret. Puebla var i kolonitiden den nest største byen i Ny-Spania, og et viktig maktsenter, senter for lærdom og kunstindustri. Poblanerne var også skeptiske til frigjøringen fra Spania.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Los poblanos, altså innbyggerne i byen Puebla, hadde spanske sympatier lenge etter frigjøringen fra Spania, og i dag regnes de ofte som snobbete. I motsetning til dette står det sterke innslaget av urfolk i landdistriktene, spesielt i den fjellrike, nordlige delen av staten. Rundt en halv million mennesker snakker nahuatl, Mexicos største urfolksspråk, mer enn i noen annen stat i landet. Et annet urfolk er totonac-folket som bor på grensen mot Veracruz.

Interessant i Puebla

[rediger | rediger kilde]
Pyramiden i Cholula

Bysentret i Puebla, med sin katedral, kirker, klostre, palasser og hus i kolonistil, står på UNESCOs liste over verdensarven. I Cholula finnes det som tidligere var verdens største pyramide, i tillegg til en rekke kirker fra den første spanske tida. Rundt omkring i staten er det tallrike mindre arkeologiske utgravningssteder fra førkolumbisk tid, samt klostre og kirker fra den første spanske tida.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]