Hopp til innhold

Poppelslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Poppelslekten
Nomenklatur
Populus
L.
Populærnavn
poppelslekten, popler
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
SlektPoppelslekta
Økologi
Antall arter: ca. 43
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika, Afrika
Inndelt i
Canadapoppel.
Blader av pyramidepoppel.

Poppelslekten er en slekt av løvfellende planter i vierfamilien. De er mellomstore til store løvtrær som vokser i de fleste strøk på Den nordlige halvkule. Den eneste arten som vokser naturlig i Norge er osp, men flere andre arter blir plantet.

Bladene på mange av artene har lateralt flattrykte bladstilker, noe som gjør at bladene vibrerer i vinden, noe som kan få hele treet til å se ut som det bølger i vinden.

Mange popler har sterke rotsystemer, så de må ikke plantes for nært bygninger eller avløpsledninger, da de kan ødelegge konstruksjoner i sin søken etter fuktighet og næringssalter.

I september 2006 ble det kunngjort at kjempepoppel (Populus trichocarpa) var det første treet hvor hele DNA-koden hadde blitt kartlagt.

En populær art i alléer og kulturmark rundt middelhavslandene er pyramidepoppel, som ble introdusert i hager i Tyskland på 1800-tallet og i Norden på 1900-tallet.

Flere av artene i poppelfamilien kan utgjøre en trussel mot andre planter som naturlig hører hjemme i Norge og er derfor svartelistet hos Artsdatabanken. Dette gjelder særlig balsampoppel og berlinerpoppel. Andre arter av poppel har blitt en ikke-invaderende del av norsk natur. Dette gjelder bla. svartpoppel og sølvpoppel.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Artsdatabanken: balsampoppel Arkivert 9. mars 2016 hos Wayback Machine.

Artsdatabanken: berlinerpoppel Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.

Artsdatabankens vurdering av sølvpoppel