Pevensey Castle
Pevensey Castle | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia[1][2] | ||
Sted | Pevensey | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | Peter II, Count of Savoy (1246–1268)[3] John av Gaunt (1372–)[4] Eleanor av Provence (1268–)[5] | ||
Etablert | 1066 (Julian) | ||
Kart | |||
Pevensey Castle 50°49′09″N 0°19′59″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted · Offisielt nettsted (en) | ||
Pevensey Castle er en engelsk middelalderborg og en tidligere romersk festning i Pevensey i East Sussex. Stedet er i dag eid og blir bevart av English Heritage, den engelsk etat for bevaring av fortidsminner, og er åpen for besøkende.
Romersk festning
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Anderitum
Festningen Anderitum ble bygget i løpet av 200-tallet e.Kr. for å beskytte den sørlige kystlinjen i Romersk Britannia mot saksiske pirater.
Angelsaksisk festning og normannisk leir
[rediger | rediger kilde]Det er bevis for at stedet hadde permanent bosetning i 1042 da den angelsaksiske jarlen av Wessex, den senere kong Harald Godwinson etablerte en hær her. Han fikk forbedret festningsverket ved å grave vollgraver innenfor murene til den romerske festningen. Den engelske hæren forble ved festningen i løpet av sommeren 1066 før de ble nødt til å oppgi den i møte med nye trusler fra nordmenn lengre nord.
Da hertug Vilhelm Bastarden av Normandie invaderte Sussex ved å gjøre landgang i Pevensey Bay i september 1066, var det ingen engelske forsvarere ved Pevensey eller andre steder ved sørkysten. Normannerne skapte en tørr vollgrav rundt vestporten. Det var det eneste de gjorde for å utbedre forsvarsverket og denne ville gjøre det vanskeligere å erobre festningen om den ble angrepet. I det samme året ved det påfølgende slaget ved Hastings på Senlac Hill, beseiret hertug Vilhelm de kombinerte engelske hærene ledet av Harald Godwinson.
Middelalderborg
[rediger | rediger kilde]Robert, greve av Mortain (halvbror av Vilhelm Erobreren) ble gitt Pevensey kort tid etter den normanniske erobringen. Mortain benyttet den eksisterende festningen som grunnlag for å bygge en borg en gang i 1100, utførte kun mindre forbedringer på murene for å danne en ytre borgmur, og bygde en palisade av tre i en uregelmessig formet indre borgmur mot den romerske muren. Kort tid etter ble et rektangulært borgtårn av stein reist, satt sammen med deler av den østlige ytterveggen og en romersk bastion. Den opprinnelige hovedinngangen i sørvest og i øst ble også reparert.
I opprøret i 1088 ble borgen beleiret av Vilhelm Rufus og på nytt under borgerkrigen av styrkene som var lojale til kong Stefan av England (1135–1141). En mur av stein som omga borgen ble reist rundt den indre muren av Peter av Savoia en gang rundt 1250. Den fikk også tre tårn formet som en D og en fryktinngytende inngangsport. En tredje beleiring skjedde i 1264 da tilhengerne av Henrik III av England søkte tilflukt i festningen etter slaget ved Lewes og ble beleiret av Simon de Montfort.
Tiden etter middelalderen
[rediger | rediger kilde]I senere tid har det bare så vidt at levninger fra oldtidsfestningen har overlevd. Dronning Elisabeth I av England beordret borgen revet, men dette ble oversett. Faktisk fikk festningen elisabethanske geværstillinger, jordvoller og en elisabethansk kanon festet på en replikavogn. I løpet av interegnum under Oliver Cromwell ble det gjort nye forsøk på å rive festningen, men kun et par steiner ble fjernet.
Den andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under den andre verdenskrigen ble festningen av heimevernet og som en militærleir for luftvernstroppene. Den huset også amerikanske og kanadiske tropper som var offisielt ansvarlige for denne seksjonen av kysten i tilfelle invasjon. Så sent som 1942 ble det mindre utvidelser av festningen i tilfelle tysk invasjon over Den engelske kanal. Dette var langt fra overdrevet da avsløringer etter krigen har vist at de tyske planene i «Operasjon Sjøløve» bekreftet at dette ville ha blitt plasseringen for en invasjon fra stranden for å erobre London.
Et antall av bunkere ble bygget inn i festningens forsvar. Som vist på bildet til høyre ble disse utspekulert skjult ved å benytte lokal stein i fronten og selv i dag er det vanskelig å skille ut uten å benytte seg av en reisehåndbok. I motsetning til bildet var de fleste bygd lavt inn i murene og har ingen iøynefallende trekk, bortsett fra geværåpninger. Det var en bevisst avgjørelse å la disse bunkerne være som de var etter krigen ettersom de viser den unike rollen som Pevensey har spilt i forsvaret av Storbritannia helt fra romersk tid og fram til 1900-tallet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ National Heritage List for England, Wikidata Q6973052, https://www.historicengland.org.uk/listing/the-list
- ^ https://vocaleyes.co.uk/research/heritage-access-2022/benchmark/; besøksdato: 9. februar 2023.
- ^ Pevensey Castle, side(r) 23-24[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pevensey Castle, side(r) 25[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pevensey Castle, side(r) 24[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peers, Charles (1985): Pevensey Castle. London: English Heritage.