Hopp til innhold

Odd Selmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Odd Selmer
Født7. feb. 1930Rediger på Wikidata
Lillehammer
Død2. mars 2024[1]Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseJournalist, dramatiker,[2] skribent[2]
BarnAksel Selmer
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[3]

Odd Alf Selmer (1930–2024) var en norsk journalist og forfatter.[4]

Han ble født i Strinda og flyttet til Lillehammer da han var syv år. Etter artium begynte han som journalistlærling i Morgenbladet. Deretter arbeidet han i NTBs utenriksredaksjon og i Adresseavisen. Han debuterte som forfatter i 1958 med reiseskildringen Gjennom Canada i prærievognens spor. Deretter fulgte kriminalromaner og romanen Gullburet.

Selmer er mest kjent for sine hørespill, som er oversatt til en rekke språk. For hørespillet Amerikaturen fikk han den nordiske hørespillprisen. Han ble tildelt Ibsenprisen for hørespillet På egne ben i 1988. Ellers skrev han om idrett og likestilling og var formann i Norske Dramatikeres Forbund. Han ble æresmedlem i Norske Dramatikeres Forbund i 1996.

Han var far til forfatteren Aksel Selmer.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Hørespill

[rediger | rediger kilde]
  • Pappas dag (produsert 1990)
  • Fru Mao (tre deler, produsert 1989)
  • På egne ben (seks deler, produsert 1987)
  • Otium (produsert 1985)
  • Paradisløpet (produsert 1985)
  • Det er min vår i høst (mest kjent) (produsert 1983, reprise 1991)
  • Som gul morild i blodet (produsert 1981, reprise 1985)
  • En våken og fri presse (1976)
  • Butikksjefen (produsert 1975, reprise 1976)
  • Alpinisten (produsert 1975, reprise 1976 og 1981)
  • Misjonæren (produsert 1973)
  • Vennskapets frukter (1972)
  • Reisende (produsert 1972, reprise 1974)
  • Virkelighetens verden (produsert 1972, reprise 1975)
  • Amerikaturen (produsert 1971, reprise 1973)
  • Og verden var som ny 1992
  • Det året Mao døde 1984
  • To komedier om kjærlighet 1981
  • Barbara Arbuthnott 1977
  • Gullburet 1975
  • Skriftemålet 1965
  • Døden kommer bakfra 1963

Sceneteater

[rediger | rediger kilde]
  • Det er min vår i høst (1981)
  • Dobbeltspill (1979)
  • Spill (1973)

Fjernsynsdramatikk

[rediger | rediger kilde]
  • Det er min vår i høst (1982)
  • Løperne (1976)
  • Hva er i veien med den gutten? (1974)
  • Mine damer! (1973)
  • Kommunikasjon (1972)

Reiseskildringer

[rediger | rediger kilde]
  • Gjennom Canada i prærievognens spor 1958
  • Dramatikerprisen i Bergen 1970
  • Nordisk hørespillpris 1971-72 for Amerikaturen
  • NRKs dramapris 1985
  • Sosialdepartementet og Radioteatrets konkurranse, 1. pris i klassen Aktive eldre for hørespillet Otium (1985)
  • Bærumsstipendet 1986
  • Ibsenprisen 1988 for På egne ben. Kroner 25 000.
  • Kulturdepartementets stipend til gamle kunstnere, kroner 20000 (1999)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret. Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 208

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Peder Cappelen
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Julian Garner