Norsk arverett
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. ingen historie |
Norsk arverett viser til rettslig regulering av arv i Norge. Arverettslige spørsmål i Norge reguleres først og fremst av arveloven fra 1972. Juridisk må området ses i sammenheng med reglene om skifte. Området grenser opp mot familieretten, og ekteskapsloven fra 1991 kan derfor være av betydning.
Det er to måter man kan arve på etter norsk rett – arv etter loven og arv etter testament.
Arv etter loven
[rediger | rediger kilde]Dersom den avdøde (arvelateren) ikke utpeker hvem som skal ta arv i et gyldig testament, er det arvelovens regler som avgjør dette. Det er likevel visse begrensninger i testasjonsadgangen.
Arvelovens regler stiller opp et parentelsystem som deler arvelaterens slektninger opp i arveklasser etter hvor nært beslektet de var med avdøde. Dette bestemmer at dersom avdøde har barn og ektefelle i live, arver ektefellen en fjerdedel mens barna deler resten. Er ett eller flere barn døde, overtar deres eventuelle barn (arvelaterens barnebarn) deres arv, og slik fortsetter det med deres eventuelle etterfølgere. Har ikke avdøde ektefelle, arver barna alt.
Hvis den avdøde ikke har etterkommere (livsarvinger), får ektefellen halvparten av arven, og avdødes foreldre den andre halvdelen, eller deres etterkommere (avdødes søsken, nieser/ nevøer osv.) hvis de er døde.
Er ingen av foreldrene eller deres etterkommere i live, går hele arven til en eventuell ektefelle, eller til besteforeldrene eller deres etterkommere, men i norsk lov ikke lenger ned enn til kusiner og fettere.
Er ingen av dem som er nevnt her i live, og avdøde ikke har opprettet gyldig testament, går arven til Staten med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
Arv etter testament
[rediger | rediger kilde]- Utdypende artikkel: Testament
Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven.
Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament. Barna skal ha to tredjedeler av arven på deling, begrenset til en million kroner hver, og ektefellen skal ha 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, 6 hvis vedkommende ikke har det.
For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator, med to vitner som signerer. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.