Hopp til innhold

Norge i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norge
i Eurovision Song Contest
KringkasterNorsk rikskringkasting (NRK)
Nasjonal finaleMelodi Grand Prix
Deltakelse
Deltatt62 ganger (59 finaler) per 2024
Første år1960
Beste resultatFørsteplass: 3 ganger (1985, 1995, 2009)
Dårligste resultatFinale: sisteplass (1963, 1969, 1974, 1976, 1978, 1981, 1990, 1997, 2001, 2004, 2012, 2024)
Null poeng: 4 ganger (1963, 1978, 1981, 1997)
Semifinale: 17 av 19 (2011)
Eksterne lenker
Melodi Grand Prix
Norges side på eurovision.tv

Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002.

Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, og kommet på sisteplass i en finale tolv ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.

Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere fire plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har Norge kommet blant de ti beste syv ganger, senest i 2023 da Alessandra Mele og «Queen of Kings» ble nummer fem. KEiiNO og «Spirit in the Sky» vant telefonavstemningen i 2019.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix

Kirsti Sparboe sang for Norge i 1965.
Foto: Rai/EBU

NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2024 har Norge deltatt 62 ganger i Eurovision Song Contest.

Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi-voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».[1]

Nøkternhet og fagjuryer

[rediger | rediger kilde]

I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år.[2] I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt.[3] Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.[4][5][6]

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.[7] Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.[8] Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.[9]

Skiftet i 1980-årene

[rediger | rediger kilde]
Bobbysocks sørget for Norges første Eurovision-seier i 1985.
Foto: Trygve Indrelid

Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.

I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.

2,3 millioner nordmenn så Alexander Rybak vinne i 2009.
Foto: Daniel Kruczynski

Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.[1]

Fravær

[rediger | rediger kilde]

Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Arbeiderbladet: «… vi fant ut etter nøye vurdering at ingen tungtveiende grunner tilsa fortsatt deltakelse. I dette ligger ingen nedvurdering av norsk popmusikk. Vi har bare funnet ut at Melodi Grand Prix ikke har tilfredsstilt de forventninger som opprinnelige ble stilt, og at festivalen ikke har bidratt til å høyne det nasjonale slagermessige nivået».[10]

I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.

Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.

Popularitet

[rediger | rediger kilde]
NRK1s seertall for finaler siden 1993.[11][12]

Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg.[13] I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi».[14] Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.

Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.[15][16]

I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn.[16][17] Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.

Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen.[18] Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte.[19] Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.[20][21]

Norske seertall for finalene 1993–2024

[rediger | rediger kilde]
År Seere[22][23] Merknad
1993 1 499 000
1994 1 424 000
1995 1 542 000 Norsk seier
1996 2 034 000 Finale i Norge
1997 1 159 000
1998 1 144 000
1999 1 591 000
2000 1 532 000
2001 1 503 000
2002 970 000 Norge ikke kvalifisert
2003 1 470 000
2004 1 257 000 Norsk journaliststreik[24]
2005 1 416 000
2006 1 373 000
2007 573 000 Norge ikke i finalen
2008 1 553 000
2009 2 011 000 Norsk seier
2010 1 989 000 Finale i Norge
2011 993 000 Norge ikke kvalifisert
2012 1 094 000
2013 1 519 000
2014 1 377 000
2015 1 681 000
2016 889 000 Norge ikke i finalen
2017 1 354 000
2018 1 370 000 Ny målingsmetode fra 1. januar[19][25]
2019 1 247 000
2021 1 503 000 Tallene inkluderer NRK1 og NRK TV[26]
2022 1 229 000 Markedsandelen var på 89 prosent, den høyeste siden 2000[27][28]
2023 1 076 000 Markedsandelen var på 86 prosent[29][30]
2024 884 000 Markedsandelen var på 86 prosent[31][32]

Sisteplass-landet

[rediger | rediger kilde]

Norge har hatt svært varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere ni ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine tolv sisteplasser – flere enn noe annet land.[33][34] Tar en med semifinaler også, er Finland nærmest den norske rekorden, med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.[35][36][37]

Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».

I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge.[38][39] Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.[40]

I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004, 2012 og 2024 kom Norge sist.

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.[1]

  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Språk Finale Poeng Semi Poeng
1960 Nora Brockstedt «Voi-voi» Norsk[a] 4 11 Ingen semifinaler
1961 Nora Brockstedt «Sommer i Palma» Norsk 7 10
1962 Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» Norsk 10 2
1963 Anita Thallaug «Solhverv» Norsk 13 0
1964 Arne Bendiksen «Spiral» Norsk 8 6
1965 Kirsti Sparboe «Karusell» Norsk 13 1
1966 Åse Kleveland «Intet er nytt under solen» Norsk 3 15
1967 Kirsti Sparboe «Dukkemann» Norsk 14 2
1968 Odd Børre «Stress» Norsk 13 2
1969 Kirsti Sparboe «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Norsk 16 1
1970 Deltok ikke
1971 Hanne Krogh «Lykken er» Norsk 17 65
1972 Grethe Kausland og Benny Borg «Småting» Norsk 14 73
1973 Bendik Singers «It's Just a Game» Engelsk, fransk[b][c] 7 89
1974 Anne-Karine Strøm og Bendik Singers «The First Day of Love» Engelsk[d] 14 3
1975 Ellen Nikolaysen «Touch My Life With Summer» Engelsk[e] 18 11
1976 Anne-Karine Strøm «Mata Hari» Engelsk[f] 18 7
1977 Anita Skorgan «Casanova» Norsk 14 18
1978 Jahn Teigen «Mil etter mil» Norsk 20 0
1979 Anita Skorgan «Oliver» Norsk 11 57
1980 Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta «Sámiid ædnan» Norsk [g] 16 15
1981 Finn Kalvik «Aldri i livet» Norsk 20 0
1982 Jahn Teigen og Anita Skorgan «Adieu» Norsk 12 40
1983 Jahn Teigen «Do re mi» Norsk 9 53
1984 Dollie De Luxe «Lenge leve livet» Norsk 17 29
1985 Bobbysocks «La det swinge» Norsk 1 123
1986 Ketil Stokkan «Romeo» Norsk 12 44
1987 Kate Gulbrandsen «Mitt liv» Norsk 9 65
1988 Karoline Krüger «For vår jord» Norsk 5 88
1989 Britt Synnøve Johansen «Venners nærhet» Norsk 17 30
1990 Ketil Stokkan «Brandenburger Tor» Norsk 21 8
1991 Just 4 Fun «Mrs. Thompson» Norsk 17 14
1992 Merethe Trøan «Visjoner» Norsk 18 23
1993 Silje Vige «Alle mine tankar» Norsk 5 120 Direktekvalifisert
1994 Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen «Duett» Norsk 6 76 Ingen semifinaler
1995 Secret Garden «Nocturne» Norsk 1 148
1996 Elisabeth Andreassen «I evighet» Norsk 2 114 Direktekvalifisert
1997 Tor Endresen «San Francisco» Norsk 24 0 Ingen semifinaler
1998 Lars Fredriksen «Alltid sommer» Norsk[h] 8 79
1999 Van Eijk «Living My Life Without You» Engelsk 14 35
2000 Charmed «My Heart Goes Boom» Engelsk 11 57
2001 Haldor Lægreid «On My Own» Engelsk 22 3
2002 Deltok ikke
2003 Jostein Hasselgård «I'm Not Afraid to Move On» Engelsk 4 123
2004 Knut Anders Sørum «High» Engelsk 24 3 Direktekvalifisert
2005 Wig Wam «In My Dreams» Engelsk 9 125 6 164
2006 Christine Guldbrandsen «Alvedansen» Norsk 14 36 Direktekvalifisert
2007 Guri Schanke «Ven a bailar conmigo» Engelsk[i] Ikke kvalifisert 18 48
2008 Maria Haukaas Storeng «Hold On Be Strong» Engelsk 5 182 4 106
2009 Alexander Rybak «Fairytale» Engelsk 1 387 1 201
2010 Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» Engelsk 20 35 Direktekvalifisert
2011 Stella Mwangi «Haba Haba» Engelsk, swahili Ikke kvalifisert 17 30
2012 Tooji «Stay» Engelsk 26 7 10 45
2013 Margaret Berger «I Feed You My Love» Engelsk 4 191 3 120
2014 Carl Espen «Silent Storm» Engelsk 8 88 6 77
2015 Kjetil Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Engelsk 8 102 4 123
2016 Agnete Johnsen «Icebreaker» Engelsk Ikke kvalifisert 13 63
2017 JOWST med Aleksander Walmann «Grab the Moment» Engelsk 10 158 5 189
2018 Alexander Rybak «That's How You Write a Song» Engelsk 15 144 1 266
2019 KEiiNO «Spirit in the Sky» Engelsk[j] 6 331 7 210
2020 Ulrikke Brandstorp «Attention» Engelsk Avlyst på grunn av koronapandemien
2021 TIX «Fallen Angel» Engelsk[k] 18 75 10 115
2022 Subwoolfer «Give That Wolf a Banana» Engelsk 10 182 6 177
2023 Alessandra «Queen of Kings» Engelsk[l] 5 268 6 102
2024 Gåte «Ulveham» Norsk 25 16 10 43
Noter
  1. ^ Tittelen «Voi-voi» er nordsamisk for hei, hei eller et oppgitt ja, ja eller åh nei, alt etter toneleiet.
  2. ^ Inneholder også tekst på spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, hebraisk, serbokroatisk, finsk, svensk og norsk.
  3. ^ Opprinnelig norsk tekst, men ble endret etter den vant.
  4. ^ Opprinnelig norsk tekst, men ble endret etter den vant.
  5. ^ Norsk tekst, men ble endret etter den vant.
  6. ^ Norsk tekst, men ble endret etter den vant.
  7. ^ Mesteparten er på norsk, men inneholder joik, og tittelen «Sámiid ædnan» er nordsamisk.
  8. ^ Opprinnelig engelsk tekst, men ble endret etter den vant.
  9. ^ Tittelen «Ven a bailar conmigo» er på spansk, men resten er på engelsk.
  10. ^ Hovedsakelig engelsk, men inneholder joik og linjen «Čajet dan čuovgga» på nordsamisk.
  11. ^ Opprinnelig norsk tekst, men ble endret etter fremføring i delfinale, før den norske finalen.
  12. ^ De første linjene er på italiensk.

Låtskrivere og listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.

År Tittel Komponist Tekstforfatter ESC NO[4]
1960 «Voi-voi» Georg Elgaaen 4 5
1961 «Sommer i Palma» Jan Wølner Egil Hagen 7 –
1962 «Kom sol, kom regn» Kjell Karlsen Ivar Andersen 10 –
1963 «Solhverv» Dag Kristoffersen 13 –
1964 «Spiral» Sigurd Jansen Egil Hagen 8 –
1965 «Karusell» Jolly Kramer-Johansen 13 7
1966 «Intet er nytt under solen» Arne Bendiksen 3 –
1967 «Dukkemann» Tor Hultin Ola B. Johannessen 14 –
1968 «Stress» 13 –
1969 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Arne Bendiksen 16 1
1971 «Lykken er» 17 5
1972 «Småting» Kåre Grøttum og Ivar Børsum 14 –
1973 «It's Just a Game» Arne Bendiksen Robert «Bob» Williams 7 –
1974 «The First Day of Love» Frode Thingnæs Philip Kruse 14 –
1975 «Touch My Life With Summer» Svein Hundsnes 18 –
1976 «Mata Hari» Frode Thingnæs Philip Kruse 18 –
1977 «Casanova» Svein Strugstad Dag Nordtømme 14 4
1978 «Mil etter mil» Kai Eide 20 1
1979 «Oliver» Anita Skorgan Philip Kruse 11 6
1980 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg Ragnar Olsen 16 1
1981 «Aldri i livet» Finn Kalvik 20 3
1982 «Adieu» Jahn Teigen Herodes Falsk 12 3
1983 «Do re mi» Anita Skorgan og Jahn Teigen Herodes Falsk og Jahn Teigen 9 2
1984 «Lenge leve livet» Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov 17 –
1985 «La det swinge» Rolf Løvland 1 1
1986 «Romeo» Ketil Stokkan 12 5
1987 «Mitt liv» Rolf Løvland Rolf Løvland og Hanne Krogh 9 –
1988 «For vår jord» Anita Skorgan Erik Hillestad 5 –
1989 «Venners nærhet» Inge Enoksen Leiv Grøtte 17 –
1990 «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan 21 –
1991 «Mrs. Thompson» Dag Kolsrud Per Gerhard Roness og Kaare Skevik Jr. 17 –
1992 «Visjoner» Robert Morley Eva Jansen 18 –
1993 «Alle mine tankar» Bjørn Erik Vige 5 –
1994 «Duett» Rolf Løvland Hans Olav Mørk 6 3
1995 «Nocturne» Rolf Løvland Petter Skavlan 1 –
1996 «I evighet» Torhild Nigar 2 13
1997 «San Francisco» Tor Endresen og Arne Myksvoll Tor Endresen 24 –
1998 «Alltid sommer» David Eriksen Linda Andernach Johannesen 8 12
1999 «Living My Life Without You» Stig van Eijk og Mikkel S. Eriksen 14 3
2000 «My Heart Goes Boom» Morten Henriksen Tore Madsen 11 3
2001 «On My Own» Ole Henrik Antonsen og Tom-Steinar Hanssen Antonsen, Hanssen og Ole Jørgen Olsen 22 5
2003 «I'm Not Afraid To Move On» Arve Furset 4 12
2004 «High» Thomas Thörnholm, Lars Andersson Dan Attlerud 24 20
2005 «In My Dreams» Trond «Teeny» Holter 9 1
2006 «Alvedansen» Kjetil Fluge, Atle Halstensen og Christine Guldbrandsen 14 –
2007 «Ven a bailar conmigo» Thomas G:son 18 (sf) –
2008 «Hold On Be Strong» Mira Craig 5 1
2009 «Fairytale» Alexander Rybak 1 1
2010 «My Heart Is Yours» Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe 20 2
2011 «Haba Haba» Beyond51 og Big City Stella Mwangi 17 (sf) 1
2012 «Stay» Tooji, Peter Boström og Figge Boström 26 2
2013 «I Feed You My Love» Karin Park, Robin Lynch og Niklas Olovson 4 4
2014 «Silent Storm» Josefin Winther 8 –
2015 «A Monster Like Me» Kjetil Mørland 8 23
2016 «Icebreaker» Agnete Johnsen, Gabriel Alares og Ian Curnow 13 (sf) 11
2017 «Grab the Moment» Joakim With Steen Jonas McDonnell  10 6
2018 «That's How You Write a Song» Alexander Rybak 15 28
2019 «Spirit in the Sky» Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm 6 1
2020 «Attention» Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland Avlyst 3
2021 «Fallen Angel» Andreas Haukeland Andreas Haukeland, Emelie Hollow og Mathias Haukeland 18 1
2022 «Give That Wolf a Banana» «Keith» og «Jim», DJ Astronaut 10 4
2023 «Queen of Kings» Henning Olerud, Stanley Ferdinandez, Alessandra Mele og Linda Dale 5 1
2024 «Ulveham» Sveinung Sundli og Ronny Janssen Sveinung Sundli, Janssen, Marit Jensen Lillebuen, Gunnhild Sundli, Magnus Børmark, Jon Even Schärer 25 10

Dirigenter og delegasjonsledere

[rediger | rediger kilde]

Dirigenter

[rediger | rediger kilde]

Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret.[41] Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt.[42] Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.[43]

Dirigent År Antall
Øivind Bergh 1960–1963, 1965–1969 9
Karsten Andersen 1964 1
Arne Bendiksen 1971 1
Carsten Klouman 1972–1973, 1975, 1977–1978 5
Frode Thingnæs 1974, 1976, 1996 3
Sigurd Jansen 1979–1984 6
Terje Fjærn 1985‚ 1987 2
Egil Monn-Iversen 1986 1
Arild Stav 1988 1
Pete Knutsen 1989–1991, 1994 4
Rolf Løvland 1992–1993 2
Geir Langslet 1995, 1997–1998 3

Delegasjonsledere

[rediger | rediger kilde]

Siden 1967 har hver nasjon vært pliktig til å stille med en nasjonal representant og leder, kalt delegasjonsleder. Denne personen er bindeleddet mellom den nasjonale delegasjonen og arrangørene. Under er en oversikt over norske delegasjonsledere siden 1998.

Periode Navn Kilde
1995 Odd Arvid Strømstad [44]
1998–2005 Jon Ola Sand [45][46]
2006–2009 Stian Malme
2010–2011 Skjalg Solstad
2012–2015 Stian Malme
2016–2024 Stig Karlsen

Musikksjefer for Melodi Grand Prix

[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over øverste musikkansvarlig for Melodi Grand Prix, ofte omtalt som «MGP-general».

Periode Musikkansvarlig Kilde
2007–2012 Per Sundnes [47]
2013–2015 Vivi Stenberg [48]
2016–2017 Jan Fredrik Karlsen [49]
2018–2024 Stig Karlsen [50]
2025– Tarjei Strøm [51]

Prosjektledere for Melodi Grand Prix

[rediger | rediger kilde]

Øverste sjef for den norske konkurransen.

Periode Prosjektleder Kilde
1992–1993 Eva Marie Tørmoen [52]
1994 Wiggo Schie [53]
1995 Odd Arvid Strømstad [54]
1996 Lisbeth Larness Roås [55]
1997 Eva Marie Gransæter [56]
1998–2001 Jon Ola Sand [57]
2003 Stina Greaker [58]
2004–2015 Stian Malme [59]
2016–2024 Stig Karlsen
2025– Mads Tørklep [51]

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Poeng fra Norge

[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning ble innført: hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng, ett sett fra fagjuryen og ett sett fra seerstemmer. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[60]

Poeng fra Norge i finaler 1960–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 430
2 Danmarks flagg Danmark 221
3 Frankrikes flagg Frankrike 200
4 Storbritannias flagg Storbritannia 175
5 Irlands flagg Irland 174
6 Sveits’ flagg Sveits 156
7 Finlands flagg Finland 146
8 Israels flagg Israel 143
9 Nederlands flagg Nederland 138
10 Italias flagg Italia 135
Poeng fra Norge i finaler 1975–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 393
2 Danmarks flagg Danmark 205
3 Frankrikes flagg Frankrike 176
4 Irlands flagg Irland 156
5 Israels flagg Israel 138
6 Sveits’ flagg Sveits 135
7 Storbritannias flagg Storbritannia 132
8 Islands flagg Island 130
9 Finlands flagg Finland 119
10 Italias flagg Italia 116
Poeng fra Norge i finaler 1998–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 254
2 Danmarks flagg Danmark 112
3 Islands flagg Island 106
4 Litauens flagg Litauen 76
5 Nederlands flagg Nederland 72
6 Finlands flagg Finland 71
7 Italias flagg Italia 70
8 Israels flagg Israel 64
9 Frankrikes flagg Frankrike 63
10 Tysklands flagg Tyskland 61
Poeng fra Norge i finaler 2016–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 118
2 Italias flagg Italia 61
3 Litauens flagg Litauen 56
4 Sveits’ flagg Sveits 47
5 Ukrainas flagg Ukraina 44
6 Israels flagg Israel 42
7 Frankrikes flagg Frankrike 42
8 Bulgarias flagg Bulgaria 39
9 Nederlands flagg Nederland 39
10 Australias flagg Australia 36

Poeng til Norge

[rediger | rediger kilde]
Poeng til Norge i finaler 1960–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 267
2 Danmarks flagg Danmark 209
3 Islands flagg Island 182
4 Irlands flagg Irland 180
5 Finlands flagg Finland 167
6 Tysklands flagg Tyskland 161
7 Belgias flagg Belgia 157
Nederlands flagg Nederland
9 Storbritannias flagg Storbritannia 141
10 Israels flagg Israel 123
Poeng til Norge i finaler 1975–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 252
2 Danmarks flagg Danmark 201
3 Islands flagg Island 182
4 Irlands flagg Irland 164
5 Tysklands flagg Tyskland 148
6 Finlands flagg Finland 146
7 Nederlands flagg Nederland 146
8 Belgias flagg Belgia 135
9 Storbritannias flagg Storbritannia 126
10 Estlands flagg Estland 116
Poeng til Norge i finaler 1998–2024
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 175
2 Danmarks flagg Danmark 151
3 Islands flagg Island 135
4 Finlands flagg Finland 104
5 Estlands flagg Estland 103
6 Latvias flagg Latvia 91
7 Irlands flagg Irland 91
8 Nederlands flagg Nederland 87
9 Tysklands flagg Tyskland 83
10 Israels flagg Israel 79
Poeng til Norge i finaler 2016–2024
Rang Land Poeng
1 Danmarks flagg Danmark 77
2 Sveriges flagg Sverige 73
3 Islands flagg Island 49
4 Tysklands flagg Tyskland 45
5 Finlands flagg Finland 42
6 Estlands flagg Estland 41
Italias flagg Italia
8 Israels flagg Israel 39
9 Nederlands flagg Nederland 38
10 Belarus’ flagg Belarus 37

Eurovision Song Contest i Norge

[rediger | rediger kilde]

Konkurranser avholdt i Norge

[rediger | rediger kilde]
År Sted Arena Programledere
1986 Bergen Grieghallen Åse Kleveland
1996 Oslo Oslo Spektrum Ingvild Bryn og Morten Harket
2010 Fornebu Telenor Arena Nadia Hasnaoui, Haddy Njie og Erik Solbakken

Andre Eurovision-arrangementer i Norge

[rediger | rediger kilde]
År Arrangement Sted Arena Programledere
1981 Songs of Europe Mysen Momarken Rolf Kirkvaag og Titten Tei

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]
År Tv-kommentator Radiokommentator Poengoppleser
1960 Erik Diesen[61] Brukte tv-kommentatoren Kari Borg Mannsåker[62]
1961 Leif Rustad[63] Mette Janson[64]
1962 Odd Grythe[65] Kari Borg Mannsåker
1963 Øivind Johnssen[a][67][68] Roald Øyen[69]
1964 Odd Grythe[70] Sverre Christophersen
1965 Erik Diesen[71][72]
1966 Sverre Christophersen[73] Erik Diesen
1967 Erik Diesen[74] Sverre Christophersen[75]
1968 Roald Øyen[76]
1969 Sverre Christophersen[77][b] Janka Polanyi[77]
1970 Ikke sendt Norge deltok ikke
1971 Sverre Christophersen[78] Brukte tv-kommentatoren Ingen oppleser[c]
1972 Roald Øyen[81]
1973 John Andreassen[82][83][84]
1974 Erik Heyerdahl[85][86][87][88][89][90][91][92][93][94][95] Sverre Christophersen
1975
1976 Jo Vestly[96]
1977 John Andreassen[97]
1978 Bjørn Scheele[89] Egil Teige
1979 Egil Teige[90] Sverre Christophersen
1980 Knut Aunbu[91][92] Roald Øyen
1981 Sverre Christophersen
1982 Bjørn Scheele[93] Erik Diesen
1983 Ivar Dyrhaug[94]
1984 Roald Øyen[95] Egil Teige
1985 Veslemøy Kjendsli[98] Erik Heyerdahl og Jahn Teigen[98] Erik Diesen
1986 Knut Bjørnsen[99] Brukte tv-kommentatoren Nina Matheson
1987 John Andreassen[d][101][102][103] Sverre Christophersen
1988 Andreas Diesen
1989 Sverre Christophersen
1990 Leif Erik Forberg[104]
1991 John Andreassen og Jahn Teigen[105]
1992 John Andreassen[106] Leif Erik Forberg og Vidar Lønn-Arnesen[107]
1993 Leif Erik Forberg[108] Brukte tv-kommentatoren[109][110]
1994 Jostein Pedersen[111]
1995 Annette Groth[112] Stein Dag Jensen og Jahn Teigen[113]
1996 Jostein Pedersen[114] Stein Dag Jensen og Anita Skorgan[115] Ragnhild Sælthun Fjørtoft
1997 Kristian Lindeman[116]
1998 Stein Dag Jensen[117]
1999 Jon Branæs[118]
2000 Stein Dag Jensen[119] Marit Åslein[120]
2001 Roald Øyen[120]
2002 Ikke sendt på radio Norge deltok ikke
2003 Brukte tv-kommentatoren Roald Øyen[120]
2004 Ingvild Helljesen[120]
2005
2006
2007 Per Sundnes[121] Synnøve Svabø[120]
2008 Hanne Hoftun[122][e] Ikke sendt på radio Stian Barsnes-Simonsen[120]
2009 Synnøve Svabø[124]
2010 Olav Viksmo-Slettan[125] Hanne Hoftun[126] Anne Rimmen[120]
2011 Ikke sendt på radio Nadia Hasnaoui[120]
2012
2013 Tooji[120]
2014 Margrethe Røed[120]
2015 Per Sundnes og Mads Rogde[127]
2016 Ole Christian Øen[128][129][130][131] Elisabeth Andreassen[120]
2017 Marcus & Martinus[120]
2018 JOWST og Aleksander Walmann[120]
2019 Alexander Rybak[120]
2021 Marte Stokstad[132][133] Silje Skjemstad Cruz[134]
2022 Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand[135] TIX[136]
2023 Jon Marius Hyttebakk[137][138] Ben Adams[139]
2024 Ingvild Helljesen[140]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ifølge forhåndsomtaler til tv- og radioguider skulle Odd Grythe ha kommentert sendingen. I stedet fikk sportskommentator Øivind Johnssen oppdraget.[66]
  2. ^ Sverre Christophersen norsk kommentator, men linjen mellom Madrid og Oslo ble brutt litt uti sendingen. Dermed trådte hallodame Janka Polanyi inn som midlertidig kommentator, før NRK brukte den svenske kommentatoren. Rett før avstemningen fikk Oslo kontakt med Christophersen igjen.
  3. ^ I årene 1971–1973 var det ingen nasjonale poengopplesere. I stedet sendte hvert land to jurymedlemmer – én under 25 år, og én over 25 år – til Eurovision Song Contest. Til stede i vertsbyen stemte jurymedlemmene på de andre landenes bidrag med poeng fra 1 til 5 og viste poengene på direkten under avstemningen. I 1971 var Sten Fredriksen (under 25) og Liv Usterud (over 25) dommere for Norge;[79] i 1972: Rachel Nord (under 25) og Signe Abusdahl (over 25); og i 1973: Inger Ann Folkvord (under 25) og Johs. Bergh (over 25).[80]
  4. ^ I 1987 deltok også Tor Paulsen med kommentarer,[100] men John Andreassen er ifølge kilder omtalt som hovedkommentator.
  5. ^ Utover i sendingen kom også Per Sundnes inn som kommentator.[123]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Norway – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  2. ^ «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 25. januar 1975. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."» 
  3. ^ «Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 10. februar 1979. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"» 
  4. ^ a b «Topplista (søkbar database)». IFPI Norge. Besøkt 19. februar 2022. 
  5. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232. 
  6. ^ Jostein Pedersen. «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 12. desember 2016. «På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.» 
  7. ^ Meiner, Knut (17. januar 1975). «Uten sjanser i Grand Prix i år også?». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. s. 33. 
  8. ^ Sparboe, Kirsti (1984). Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum. Oslo: Atheneum. s. 46–47. ISBN 8273340309. 
  9. ^ «Tidsvitne – Bobbysocks» (tv-program). Norsk rikskringkasting. 2. oktober 2013. Besøkt 1. juni 2023. 
  10. ^ «Også Norge trekker seg fra Melodi Grand Prix». Arbeiderbladet. – via Nasjonalbiblioteket. 1. november 1969. s. 16. 
  11. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK (på norsk). Besøkt 19. mai 2017. 
  12. ^ Jerijervi, Dag Robert. «1,3 millioner så Eurovision-finalen». kampanje.com (på norsk). Besøkt 19. mai 2017. 
  13. ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. 4. mars 1964. s. 23. 
  14. ^ Merete Harding. «Niels-Jørgen Kaiser». Dansk Biografisk Leksikon (3. utg.). Gyldendal 1979–84. Besøkt 1. juni 2023. 
  15. ^ Ola Nymo Trulsen (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  16. ^ a b Inger-Marit Knap Sæby (21. mai 2013). «Eurovision-finalen mest sett i år». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  17. ^ Marie L. Kleve (18. mai 2009). «– Tidenes råeste seertall!». dagbladet.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  18. ^ Francis Lundh (14. mai 2007). «Sjokktall for Grand Prix-finalen». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  19. ^ a b «TV-kanalenes seertall per år». medienorge (på norsk). Arkivert fra originalen 9. juni 2019. Besøkt 24. juni 2019. 
  20. ^ «TVOV: Verdens mest komplette seerundersøkelse». kantar.no. Besøkt 24. juni 2019. 
  21. ^ Folkvord, Martin S. (24. juni 2019). «Eksplosjon i tv-tallene for de norske jentene». VG Nett. 
  22. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK. Besøkt 21. mai 2019. 
  23. ^ Jerijervi, Dag Robert. «Nesten 1,4 millioner så Keiino ta Europa med storm: – Enormt». kampanje.com. Besøkt 21. mai 2019. 
  24. ^ Riise, Hege Bakken (28. april 2010). «Journaliststreik under Eurovision?». NRK. Besøkt 21. mai 2019. 
  25. ^ «TVOV». kantar.no. Besøkt 21. mai 2019. 
  26. ^ «TVOV Seertall, NRK uke 20, 2021». www.tnslistene.no. Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 24. januar 2023. 
  27. ^ Jerijervi, Dag Robert. «1,2 millioner nordmenn så Ukraina vinne folkets stemmer i Eurovision». kampanje.com. Besøkt 16. mai 2022. 
  28. ^ Thomas Talseth (16. mai 2022). «1,23 millioner så Eurovision-finalen i helgen». www.vg.no. Besøkt 16. mai 2022. 
  29. ^ Reidar Spigseth (15. mai 2023). «Seer-nedtur for Eurovision». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 15. mai 2023. 
  30. ^ «TVOV Seertall for NRK uke 19, 2023». www.tnslistene.no. TNS Gallup. 15. mai 2023. Arkivert fra originalen 16. mai 2023. Besøkt 15. mai 2023. 
  31. ^ Weiberg-Aurdal, Jan Magnus (13. mai 2024). «Nær 900.000 så Eurovision-finalen på NRK». www.m24.no. Besøkt 13. august 2024. 
  32. ^ «TVOV seertall for NRK – uke 19, 2024». www.tnslistene.no (på engelsk). TNS. 13. mai 2024. Besøkt 13. august 2024. 
  33. ^ Camille Simonet (17. mai 2019). «Eurovision Song Contest 2019: Which countries have been least successful over the years?». www.euronews.com. Euronews. Besøkt 20. mai 2019. 
  34. ^ Merete Skogrand, Håkon Eikesdal og Jan Thomas Holmlund (27. mai 2012). «Ingen andre land har flere sisteplasser enn Norge». dagbladet.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  35. ^ Kurt Bakkemoen (24. november 2006). «Null-artister blir kulthelter». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  36. ^ «The Nul Pointers». Nul Points! (på engelsk). 2018. Besøkt 28. august 2018. 
  37. ^ Simon Storvik-Green (14. april 2012). «Norway: From 0 to 387 in 50 years». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  38. ^ Coilin O'Connor (24. mai 2012). «Ten Memorable Eurovision Moments». Radio Free Europe. Besøkt 12. desember 2016. 
  39. ^ «Jahn Teigen». Rockipedia. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 1. juni 2023. 
  40. ^ Hjort-Larsen, Arvid (7. april 1981). «BBC spør: Norge null-spekulanter?». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. s. 35. 
  41. ^ «Facts & Figures – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  42. ^ «Forget The Orchestra: Lisbon 2018 Welcomes Back Live Music To Eurovision». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. 28. februar 2018. Besøkt 7. mars 2019. 
  43. ^ «Detailed overview: conductors for Norway». And the conductor is... Besøkt 12. desember 2016. 
  44. ^ «– Vi vant». Nordlandsposten. Nasjonalbiblioteket. 15. mai 1995. Besøkt 20. juli 2023. 
  45. ^ NRK (3. april 2020). «Se hele finalen her». NRK. Besøkt 20. juli 2023. 
  46. ^ Kampanje, Redaksjonen (28. august 2024). «MGP mister nøkkelpersoner». kampanje.com. Besøkt 28. august 2024. 
  47. ^ Martine Lunder Brenne (28. mai 2012). «GP-general Per Sundnes slutter i NRK». www.vg.no. Besøkt 20. juli 2023. 
  48. ^ Askersrud, Rikke (21. mai 2015). «– Skulle gjerne hatt en seier i beltet før jeg gir meg». NRK. Besøkt 20. juli 2023. 
  49. ^ Hyttebakk, Jon Marius (19. mai 2017). «Karlsen gir seg som MGP-general». NRK. Besøkt 20. juli 2023. 
  50. ^ Hyttebakk, Jon Marius (15. januar 2018). «Her er artistene i MGP 2018». NRK. Besøkt 20. juli 2023. 
  51. ^ a b Vedeler, Linda Marie (29. oktober 2024). «Tarjei Strøm blir ny musikksjef for MGP». NRK. Besøkt 30. oktober 2024. 
  52. ^ «Variete Melodi Grand Prix (Melodi Grand Prix 1993 - norsk finale)». 6. mars 2014. Besøkt 20. juli 2023. 
  53. ^ «Melodi Grand Prix 1994 - norsk finale». 6. mars 2014. Besøkt 20. juli 2023. 
  54. ^ «Norsk Grand Prix med irsk jury». Nationen. www.nb.no. 1. april 1995. Besøkt 20. juli 2023. 
  55. ^ «Melodi Grand Prix 1996 - norsk finale». 26. februar 2014. Besøkt 20. juli 2023. 
  56. ^ «Melodi Grand Prix 1997 - norsk finale». 13. januar 2023. Besøkt 20. juli 2023. 
  57. ^ «Melodi Grand Prix 2001 - superfinale». 13. januar 2023. Besøkt 20. juli 2023. 
  58. ^ NRK (21. november 2002). «Kjemperespons til Grand Prix». NRK. Besøkt 20. juli 2023. 
  59. ^ Bjørnstad, Guro Havro (15. mai 2015). «Han tar over som prosjektleder i MGP». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. juli 2023. 
  60. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. juni 2024. Besøkt 13. august 2024.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Norway» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  61. ^ ODDM. (30. mars 1960). «TV». Drammens Tidende. Nasjonalbiblioteket. s. 11. Besøkt 3. september 2022. 
  62. ^ «Kari Borg Mannsåker». IMDb. Besøkt 3. september 2022. 
  63. ^ «[NRK P1 1961.03.18 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. NRK Radio. 18. mars 1961. s. 14. Besøkt 3. september 2022. 
  64. ^ «Mette Janson». IMDb. Besøkt 3. september 2022. 
  65. ^ «Radioprogrammet». Sandefjords Blad. Nasjonalbiblioteket. 17. mars 1962. s. 8. Besøkt 3. september 2022. 
  66. ^ https://www.nb.no/items/a8e1afa939fda64595e56f7b43e8368f?page=9&searchText=%22odd%20grythe%22
  67. ^ «[NRK P1 1963.03.23 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 14. desember 2022. 
  68. ^ «Underholdings-Feldborg i dag: 'London-opplegget hadde ikke noe å by lytterne'». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. 25. mars 1963. s. 16. Besøkt 14. desember 2022. 
  69. ^ «Årets Melodie Grand Prix». Verdens Gang. 20. mars 1963. s. 14. 
  70. ^ «[NRK P1 1964.03.21 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 3. september 2022. 
  71. ^ «Se og hør i dag». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 20. mars 1965. s. 11. Besøkt 3. september 2022. 
  72. ^ «[NRK P1 1965.03.20 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 3. september 2022. 
  73. ^ NTB (9. mars 1966). «Nordiske juryer liker ikke at sangerne «dør» av kjærlighet». Nordlys. Nasjonalbiblioteket. s. 6. Besøkt 3. september 2022. 
  74. ^ «Fjernsynet:». Ringsaker Blad. Nasjonalbiblioteket. 8. april 1967. s. 8. Besøkt 3. september 2022. 
  75. ^ «Melodi Grand Prix 1967 fra Wien». Sandefjords Blad. Nasjonalbiblioteket. 8. april 1967. s. 8. Besøkt 3. september 2022. 
  76. ^ «Grand Prix i Albert Hall». Østlendingen. Nasjonalbiblioteket. 8. april 1968. s. 12. Besøkt 3. september 2022. 
  77. ^ a b «Fire ikke-vinnere!». VG. Nasjonalbiblioteket. 31. mars 1969. s. 8. Besøkt 3. september 2022. 
  78. ^ «Finale i Melodi Grand Prix». Tidens Krav. Nasjonalbiblioteket. 3. april 1971. s. 3. Besøkt 3. september 2022. 
  79. ^ Eriksen, Espen (1. april 1971). «Arne Bendiksen debuterer som dirigent». Verdens Gang. s. 17. 
  80. ^ Eriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14. 
  81. ^ «Melodi Grand Prix». Sarpsborg Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 24. mars 1972. s. 13. Besøkt 3. september 2022. 
  82. ^ «Radio og TV: Kommentarer». Gjengangeren. Nasjonalbiblioteket. 7. april 1973. s. 2. Besøkt 3. september 2022. 
  83. ^ «Melodi Grand Prix – Radio og TV». Tidens Krav. Nasjonalbiblioteket. 6. april 1974. s. 3. Besøkt 3. september 2022. 
  84. ^ «TV-programmet». Jarlsberg. Nasjonalbiblioteket. 22. mars 1975. s. 5. Besøkt 3. september 2022. 
  85. ^ «[NRK P1 1974.04.06 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 3. september 2022. 
  86. ^ «[NRK P1 1975.03.22 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Norsk rikskringkasting. 22. mars 1975. s. 19. Besøkt 3. september 2022. 
  87. ^ «[NRK P1 1975.01.22 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Norsk rikskringkasting. 3. april 1976. s. 19. Besøkt 3. september 2022. 
  88. ^ «[NRK P1 1977.05.07 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Norsk rikskringkasting. 7. mai 1977. s. 59. Besøkt 3. september 2022. 
  89. ^ a b «Radio og TV-programmet: Melodi Grand Prix». Moss Dagblad. Nasjonalbiblioteket. 21. april 1978. s. 7. Besøkt 3. september 2022. 
  90. ^ a b «Melodi Grand Prix». Innherreds Folkeblad Verdalingen. Nasjonalbiblioteket. 30. mars 1979. s. 19. Besøkt 3. september 2022. 
  91. ^ a b «Melodi Grand Prix». Tidens Krav. Nasjonalbiblioteket. 19. april 1980. s. 3. Besøkt 3. september 2022. 
  92. ^ a b «Radio og TV: Melodi Grand Prix». Telen. Nasjonalbiblioteket. 4. april 1981. s. 4. Besøkt 4. september 2022. 
  93. ^ a b «Fjernsyn: Melodi Grand Prix». Ringerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 24. april 1982. s. 5. Besøkt 4. september 2022. 
  94. ^ a b «Radio – TV». Moss Dagblad. Nasjonalbiblioteket. 25. april 1983. s. 22. Besøkt 4. september 2022. 
  95. ^ a b «Lørdag kan du se og høre». Rogalands Avis. Nasjonalbiblioteket. 4. mai 1984. s. 50. Besøkt 4. september 2022. 
  96. ^ «Radio og TV». Telen. Nasjonalbiblioteket. 3. april 1976. s. 5. Besøkt 3. september 2022. 
  97. ^ «Endelig finale i «Grand Prix»». Sandefjords Blad. Nasjonalbiblioteket. 7. mai 1977. s. 10. Besøkt 3. september 2022. 
  98. ^ a b «Fjernsyn og radio lørdag». Harstad Tidende. Nasjonalbiblioteket. 4. mai 1985. s. 38. Besøkt 4. september 2022. 
  99. ^ Guttorm Pedersen og Torgrim Rath Olsen (foto) (3. mai 1986). «Eurovision Song Contest 1986: Men Jorsett sitter hjemme …». Nordlys. Nasjonalbiblioteket. s. 19. Besøkt 4. september 2022. 
  100. ^ https://www.nb.no/items/1cd98146e633818b62ae13f14140b111?page=43&searchText=%22tor%20paulsen%22
  101. ^ «[NRK P2 1987.05.09 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  102. ^ «[NRK P2 1988.04.30 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  103. ^ «[NRK P2 1989.05.06 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  104. ^ «[NRK P2 1990.05.05 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  105. ^ «[NRK P2 1991.05.04 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  106. ^ «Radio- og TV-programmet». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 9. mai 1992. s. 60 og 61. Besøkt 4. september 2022. 
  107. ^ «[NRK P2 1992.05.09 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  108. ^ «[NRK P2 1993.05.15 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  109. ^ «[NRK P2 1993.05.15 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  110. ^ «[NRK P1 1994.04.30 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  111. ^ «[NRK P1 1994.04.30 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 27. oktober 2022. 
  112. ^ «Radio- og TV-programmet lørdag 13. mai 1995». Rogalands Avis. Nasjonalbiblioteket. 13. mai 1995. s. 44. Besøkt 4. september 2022. 
  113. ^ «[NRK P1 1995.05.13 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  114. ^ Kurt Bakkemoen (15. mai 2009). «GP-Josteins beste MGP-gullkorn». www.vg.no. Besøkt 4. september 2022. 
  115. ^ «[NRK P1 1996.05.18 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  116. ^ «[NRK P1 1997.05.03 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  117. ^ «[NRK P1 1998.05.09 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  118. ^ «[NRK P1 1999.05.29 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  119. ^ «[NRK P1 2000.05.13 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2022. 
  120. ^ a b c d e f g h i j k l m n Hyttebakk, Jon Marius (13. mai 2019). «Alexander Rybak leser opp Norges stemmer». NRK. Besøkt 13. mai 2019. 
  121. ^ «Guide for 12. mai 2007». NRK TV. Besøkt 4. september 2022. 
  122. ^ «Guide for 24. mai 2008». NRK TV. Besøkt 4. september 2022. 
  123. ^ https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/2008/OCEV08006308/avspiller
  124. ^ «Guide for 16. mai 2009». NRK TV. Besøkt 4. september 2022. 
  125. ^ Hyttebakk, Jon Marius (20. februar 2020). «Slutter som Eurovision-kommentator». NRK. Besøkt 4. september 2022. 
  126. ^ Horne, Birte Njøsen (4. februar 2010). «Hanne kommenterer MGP-finalen». NRK. Besøkt 21. februar 2020. 
  127. ^ «Eurovision Song Contest - radio - 23-05-2015». NRK Radio (på norsk). Arkivert fra originalen 21. februar 2020. Besøkt 21. februar 2020. 
  128. ^ «NRK Radio – Hør Eurovision Song Contest 2017 – finale». NRK Radio (på norsk). Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  129. ^ «Mai 2018 - Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (på norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  130. ^ «Eurovision Song Contest 2019 - Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (på norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  131. ^ «Finale – Eurovision Song Contest 2021». NRK Radio (på norsk). Besøkt 13. mai 2021. 
  132. ^ Sand, Camilla (17. april 2020). «Marte Stokstad blir ny kommentator for Eurovision Song Contest». NRK. Besøkt 17. april 2020. 
  133. ^ Sand, Camilla (17. april 2023). «Eurovision Song Contest 2023». NRK. Besøkt 1. mai 2023. 
  134. ^ «Deler ut Norges stemmer: - En stor ære – VG Nå: Nyhetsdøgnet». VG Nå (på norsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  135. ^ «Hils på årets programledere for Eurovision på radio! Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand starter vorspielet kl 18 på lørdag, og kommenterer finalen fra 21:00 på NRK P1!». Twitter. NRK via Twitter. 9. mai 2022. Besøkt 11. mai 2022. 
  136. ^ NTB (13. mai 2022). «Tix deler ut de norske jurystemmene i Eurovision». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 14. mai 2022. 
  137. ^ Svelstad, Oda Elise (8. mai 2023). «Slik følgjer du Eurovision på NRK». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 9. mai 2023. 
  138. ^ «Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (på norsk). Besøkt 12. mai 2024. 
  139. ^ «Ben Adams med ærefullt Eurovision-oppdrag». Verdens Gang (på norsk). 10. mai 2023. Besøkt 10. mai 2023. 
  140. ^ Horsinek, Jesper (13. mai 2024). «Kraftige reaksjoner på Norges stemmegivning: – Ufattelig flaut». Nettavisen (på norsk). Besøkt 28. august 2024. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norge_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=24817532»