Nordkjosbotn

Nordkjosbotn ; Gárgán
	Nordkjosbotn fra øst under Nordkjosmessa 2007
Land	Norge
Fylke	Troms
Kommune	Balsfjord
Postnummer	9040 Nordkjosbotn
Areal	0,72 km²
Befolkning	483 (2023)
Bef.tetthet	670,8 innb./km²
Høyde o.h.	6 meter
	; Nordkjosbotn; 69°12′54″N 19°33′59″Ø
	Nordkjosbotn på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Nordkjosbotn (nordsamisk: Gárgán, kvensk: Karkam, på folkemunne også Vollan)^[1]^[2] er et tettsted i Balsfjord kommune i Troms, omtrent 70 kilometer fra Tromsø sentrum. Tettstedet har 483 innbyggere per 1. januar 2023^[3]. Stedet kalles til tider for Nord-Norges største veikryss, siden E6 og E8, hovedinnfartsåren til Tromsø, krysses her. Navnet på samisk betyr «slette i bunnen av en fjord» eller «ør». Det kvenske navnet kan komme fra det samiske, men det kan også komme fra «Karelergammen» som peker mot karelsk/russisk tilstedeværelse.

Geografi

Nordkjosbotn ligger, som navnet antyder, innerst i Nordkjosen i Balsfjorden, i den vestre enden av Balsfjordeidet. Eidet er ved Nordkjosbotn omtrent en kilometer bredt, og fjell som er høyere enn 1 000 meter rammer inn bygda. Av disse er Store Russetind i sør spesielt severdig.

Selve tettstedet har ei utstrekning på 0,75 km² og ligger på ei delvis myrlendt elveslette utformet av Nordkjoselvas vandring over dalbunnen.

Geografiens betydning

Nordkjosbotn ligger på sørsida av en av få vintertrygge passasjer fra Nord-Troms og sørover. Dette er i nyere tid en av hovedgrunnene til bosetning i området. Den trygge og relativt enkle ruta fra Balsfjord til Storfjord har gjort det naturlig å legge europaveiene gjennom eidet. Gjennomfartstrafikken har skapt et grunnlag for næringsvirksomhet som har gjort bygda til et regionalt handelssenter. I dag er det mange fra omkringliggende områder som kommer til Nordkjosbotn for å handle.

Næringsvirksomhet

Nordkjosbotn er ei bygd preget av næringsvirksomhet. Dette kommer i stor grad av områdets gunstige geografi. Det finnes blant annet to daglivarebutikker (Rema 1000 og Extra med post i butikk), to bensinstasjoner (Shell og Circle K), to spisesteder, et bakeri, en caravanselger, treningssenter, eps- og emballasjefabrikk, trafikkstasjon, campingplass, Macks Ølbryggeri, Storbil verksted Bulder og Personbil verksted Mekonomen, Vulkaniserings (dekk) verksted Vulmek og Spesmek Automatisering/mekanisk verksted i Nordkjosbotn. Her ligger også Vollan gjestestue som siden andre verdenskrig har tilbudt tradisjonsmat. Nordkjosbotn sentrum hatt stor byggeaktivitet, med ambulansesentralen på Sjøvollan. I tillegg til ovennevnte næringsvirksomhet er landbruk et viktig livsgrunnlag for de nærliggende områdene. Landbruket har stor betydning i hele kommunen, som er Nord-Norges største landbrukskommune og Norges største produsent av geitemelk.

Befolkning

Statistisk sentralbyrå slår fast at tettstedet hadde en befolkning på 458 og en befolkningstetthet på 645 innbyggere per km² den 1. januar 2015. Grunnkretsene Nordkjosbotn syd, Nordkjosbotn nord og Bomstad hadde i 2012 en samlet befolkningstall på 700.

Befolkningen består av etterkommere av en blanding av samer, kvener og nordmenn. Området ble tidlig fornorsket, og som følge er det få synlige spor igjen av den samiske og kvenske kulturen.^[4]

Piggsteinen

69°11′57,38″N 019°39′53,46″Ø Piggsteinen ligger ca. 5 kilometer sørøst for sentrum av Nordkjosbotn. Fra gammelt av er det tradisjon å risse inn navnet sitt i denne steinen på ferd nord- eller sørover. I nyere tid har spraybokser overtatt som verktøy, og mange tusen navn har dannet et tykt lag av maling på steinen.

Framtid

Nordkjosbotn er et tettsted i vekst, og det fører til optimisme i lokalbefolkningen. Flere tromsøbaserte firma har vurdert og vurderer ny virksomhet i Nordkjosbotn, og kommunen arbeider aktivt med å legge til rette for nyetableringer.

Referanser

^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. april 2023.
^ «Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 6. april 2023.
^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
^ nov 3, Skrevet av Arne Hauge |; Nyheter, 2021 | Uutissii | Uutisia | (3. november 2021). «Ber hjemkommunen se verdien i det kvenske og det samiske». Ruijan Kaiku. Besøkt 12. februar 2023.

Eksterne lenker

[1] «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. april 2023.

[2] «Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 6. april 2023.

[tettstedstall2-3] «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

[4] v 3, Skrevet av Arne Hauge |; Nyheter, 2021 | Uutissii | Uutisia | (3. november 2021). «Ber hjemkommunen se verdien i det kvenske og det samiske». Ruijan Kaiku. Besøkt 12. februar 2023.

[a]

[1]

[2]

[3]

[4]