Nürburgring
| ||
| Sted | Nürburg, Tyskland | |
|---|---|---|
| Tidssone | GMT +1 | |
| Hovedløp | F1, GP2, F3, DTM, 24 Timers, 1000 km | |
| Lengde | 5,148 km | |
| Svinger | 16 | |
| Banerekord | 1.28,139 (Max Verstappen, Red Bull Racing, 2020, Formula 1) | |
Nürburgring er en motorsportsbane i landkreis Ahrweiler i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Banen ble åpnet i 1927, og består av to deler, GP-Strecke, hvor det blant annet blir arrangert Formel 1-løp, og den eldre og lengre Nordschleife, som er en 20,8 km lang bane som ofte blir brukt til testing av nye bilmodeller, men som også er åpen for publikum for en avgift per runde. Det blir også kjørt noen løp hvor begge banene blir slått sammen til én stor. Det mest kjente av disse løpene er det årlige 24-timersløpet.
Nordschleife ble døpt «Det grønne helvetet» av den tidligere verdensmesteren i Formel 1 Jackie Stewart, og anses som en av de tøffeste og mest utfordrende racerbanene i verden.
1927–39: «Nürburg-Ring»
[rediger | rediger kilde]
Tidlig på 1920-tallet ble løp kalt ADAC Eifelrennen arrangert på offentlige veier i Eifel-fjellene. Dette ble raskt ansett som både upraktisk og farlig, og for å løse dette problemet, samt skaffe arbeidsplasser og lokke turister til området, ble det foreslått å bygge en dedikert racerbane, med inspirasjon fra Italias Monza og Berlins AVUS, men allikevel av en helt annen karakter. Banens løp i fjellene minnet om løypa som ble brukt i Targa Florio, et av de aller viktigste billøpene på 1920-tallet. Den originale Nürburgring var ment som en presentasjon av tysk bilindustri og racingtalent, og ble bygget for begge formål. Det var arkitektfirmaet Eichler Architektbüro fra Ravensburg (eid av arkitekt Gustav Eichler) som hadde designet banen, og byggingen startet i september 1925.
Den gang var det én enkelt 28,265 km lang bane med en gjennomsnittlig bredde på 8 til 9 meter, og totalt 174 kurver, som kunne deles i to: Südschleife («Sydsløyfen»), som var 7,747 km lang, og Nordschleife («Nordsløyfen»), som var 22,810 km lang. Begge strekningene delte to rettstrekninger (én av dem var start/mål-strekningen). I tillegg ble det bygget en liten bane rundt målområdet (2,292 km lang) som kunne brukes til treninger eller små arrangementer.
Banen sto ferdig våren 1927, og ADAC Eifelrennen-løpene fortsatte der. Det første verdensmesterskapet i sykling ble arrangert den 19. juni 1927, og det første tyske Grand Prix én måned senere. I tillegg ble banen åpnet for publikum på kvelder og i helger, mot betaling.
Den komplette Ringen ble i 1929 brukt i sitt siste store racingarrangement, da Grand Prix-løpene ble flyttet til kun Nordschleife. Motorsykkelløp og mindre løp brukte vanligvis den kortere og sikrere Südschleife. Mange minneverdige billøp fant sted på banen før krigen, med talentene til de tidlige Ringmeistere som Rudolf Caracciola, Tazio Nuvolari og Bernd Rosemeyer.
1947–70: Det grønne helvete
[rediger | rediger kilde]Etter 2. verdenskrig startet billøpene igjen på 1950-tallet, og Nürburgrings Nordschleife ble igjen hovedsetet for det tyske Grand Prix, som en del av verdensmesterskapet i Formel 1 (med unntak av 1959, da løpene ble kjørt på AVUS i Berlin). En ny gruppe Ringmeistere dominerte løpene – Alberto Ascari, Juan Manuel Fangio, Stirling Moss, Jim Clark, John Surtees, Jackie Stewart og Jacky Ickx.
Den 5. august 1961, under trening til det tyske Grand Prix, ble Phil Hill den første person som kjørte en runde på Nürburgrings Nordschleife på under ni minutter, med en rundetid på 8 m 55,2 s i en Ferrari 156 «Sharknose» Formel 1-bil. Selv 40 år senere vil de aller krafigste gatebilene ha problemer med å komme under en rundetid på åtte minutter, med mindre det sitter en profesjonell sjåfør eller noen som er ekstremt kjent rundt banen bak rattet.
Flere runder av det tyske Grand Prix for motorsykler ble også avholdt, for det meste på den 7,7 km lange Südschleife, men Hockenheimring og Solituderennen var hovedbanene for motorsykkelløpene.
I 1953 ble ADAC 1000km Nürburgring arrangert for første gang, et utholdenhetsløp som var med i World Sportscar Championship i flere tiår. Løpet 24 Hours Nürburgring kom til i 1970.
Sent på 1960-tallet ble Nordschleife og flere andre baner stadig farligere for siste generasjons Formel 1-biler. I 1967 ble en sjikane lagt til før målstrekningen, kalt Hohenrain, for å redusere hastigheter ved inngangen til serviceområdet. I 1970, etter den fatale ulykken til Piers Courage på Zandvoort-banen bestemte Formel 1-sjåførene seg for å boikotte Ringen med mindre store forandringer ble gjort, slik det ble gjort på Spa-banen et år tidligere. Endringene var ikke mulig å gjennomføre på kort varsel, og det tyske Grand Prix ble flyttet til Hockenheimring, som allerede var bygget om.
1971–83: Endringer
[rediger | rediger kilde]Etter Formel 1s krav ble Nordschleife bygget om ved å fjerne noen humper og ved å installere autovern rundt banen. Banen ble også gjort rettere, noe som reduserte det offisielle antallet kurver. Det tyske GP kunne igjen arrangeres på Ringen, i tre år, mellom 1971 og 1973. Sikkerhet ble senere ytterligere forbedret, for eksempel ved fjerning av hoppene på den lengste rette strekningen, og ved å gjøre den bredere. En ny serie med 3 Formel 1-løp ble holdt frem til 1976, men stadig høyere sikkerhetskrav fra Formel 1-førerne og FIA ble for dyre eller umulige å gjennomføre. Derfor ble løpet i 1976 dømt til å bli det siste Formel 1-løpet på Nordschleife, selv før det var kjørt.
Banens ekstraordinære lengde på over 22 kilometer og det faktum at det var dårlig med plass fordi den lå helt inntil fjellene gjorde at Ringen ikke klarte å møte de stadig strengere sikkerhetskravene. Dessuten var banen ikke passende for den stadig voksende TV-industrien. Niki Lauda, regjerende verdensmester og den eneste personen som noen sinne har kjørt alle Nordschleifes 22 835 meter på under syv minutter (6.58,6, 1975), foreslo for de andre førerne at banen skulle boikottes i 1976 på grunn av sikkerhetskravene. De andre førerne stemte mot ideen, og løpet ble arrangert. Ironisk nok var det Lauda som krasjet i sin Ferrari, sannsynligvis på grunn av feil med understellet. Bilen tok fyr, og fordi ulykken skjedde allerede i andre runde, var den full av bensin. Niki Lauda ble kraftig forbrent og svevde mellom liv og død lenge. Han overlevde takket være den raske innsatsen til førerkollegene Arturo Merzario, Guy Edwards, Brett Lunger og Harald Ertl, som var først på ulykkesstedet. Ulykken beviste også at distansene ble for store for vanlige brannbiler og ambulanser, selv om det tyske motorsportforbundet var utstyrt med en Porsche 911 redningsbil, merket (R). For Formel 1 betydde denne ulykken en foreløpig slutt på Nürburgring som arena. Tysklands Formel 1 Grand Prix ble flyttet til Hockenheimring i 1977.
I 1980 ble det tyske Grand Prix for motorsykler arrangert for siste gang på Ringen, før det ble flyttet til Hockenheim. Et år senere, i 1981, startet arbeid på en ny bane, 4,5 km lang, som ble bygget på og rundt det gamle serviceområdet. På samme tid ble det bygget en snarvei på Nordschleife som kuttet ned banen til 20 832 meter, og med en ekstra, smal servicefil kunne banen igjen brukes til billøp i 1983, som utholdenhetsløpet 1000km Nürburgring, samtidig som veiarbeid pågikk i nærheten. Rundetidsrekorden var per 29. juni 2018 tiden 5:19.546, en gjennomsnitthastighet på 234,693 km/t, og ble oppnådd av Timo Bernhard i en Porsche 919 Hybrid EVO.[trenger referanse]
Südschleife hadde ikke blitt bygget om i 1970/71, og ble droppet noen få år senere til fordel for den oppgraderte Nordschleife, Südschleife er i dag for det meste borte (mye på grunn av byggingen av den nye banen), eller bygget om til normal, offentlig vei, men den er ikke helt glemt: det eksisterer en fan-webside, og et lite billøp ble arrangert i 2005.
1984: Den nye Grand Prix-banen
[rediger | rediger kilde]Den nye Nürburgring ble ferdigstilt i 1984, og fikk navnet GP-Strecke. Denne banen ble bygget for å møte de strengeste sikkerhetskrav, men ble ansett som en skygge av den eldre banen. Noen fans, som måtte sitte mye lenger unna banen, kalte banen Eiffelring, Ersatzring eller liknende, fordi de mente banen ikke fortjente navnet Nürburgring.
I tillegg til andre store løp ble det igjen kjørt Formel 1-løp på ringen i 1984, da det europeiske Grand Prix ble avholdt der, etterfulgt av det tyske Grand Prix året etter, den eneste gangen tysk GP har blitt avholdt på den «nye» Nürburgring. Fordi F1 forsvant ble andre løp høydepunktene på banen, som lastebil-racing, veteranbilløp og til og med Rock am Ring-konsertene.
Etter Michael Schumachers suksess og første verdensmestertittel blir et andre tysk F1-løp arrangert på ringen hvert år (siden 1995), kalt Europas Grand Prix eller Luxembourgs Grand Prix.
I 2002 ble banen endret, ved å bytte ut den tidligere «Castrol-sjikanen» mot slutten av målstrekningen med en skarp høyresving, for å lage en forbikjøringsmulighet. I tillegg ble en annen, roligere banedel bygget der den tidligere gokart-banen lå. Dette utvidet GP-banen fra 4500 m til 5200 m, mens Hockenheimring på samme tid ble kortet ned fra 6800 m til 4500 m.
De senere årene har løp på både Ringen og Hockenheimring tapt penger på grunn av stadig høyere lisensavgifter til Bernie Ecclestone, som eier rettighetene til Formel 1, og på grunn av lave publikumstall på grunn av høye billettpriser. Derfor har begge baner diskutert å dele et enkelt løp mellom seg i fremtiden.
Ringen har beholdt sin assosiasjon til tragiske hendelser. Til tross for de høye standardene har noen få sjåfører blitt lammet eller drept i ulykker. I F1 traff Ralf Schumacher broren i 1997, noe som kan ha kostet Michael verdensmestertittelen. I 1999 klarte Johnny Herbert å hale i land den eneste seieren for teamet som tidligere verdensmester Jackie Stewart eide. Ett av høydepunktene i 2005-sesongen var Kimi Räikkönens spektakulære avslutning, da understellet hans gav etter i siste runde etter å ha blitt rundjult i flere runder på grunn av et flatt dekk som ikke hadde blitt byttet.
Racing på Nordschleife i dag
[rediger | rediger kilde]Det arrangeres fortsatt løp på Nordschleife, enten på den enkle 20,8 km lange versjonen, eller på en kombinert 24,4 km lang bane som bruker deler av den moderne F1-banen pluss F1-banens gigantiske serviceområde.
Det årlige høydepunktet er 24 Hours Nürburgring-helgen, som vanligvis avholdes i midten av juni og første gang ble avholdt i 1970. Her deltar 220 biler (alt fra små, 100 hesters biler til 700 hk turbo-Porsche eller 500 hk fabrikksbiler fra BMW, Opel, Audi med fler), over 700 sjåfører (både amatører og profesjonelle) og opp til 220 000 tilskuere. Flere norske team har også deltatt i dette løpet opp gjennom årene. De norske førerne som har kjørt flest 24-timersløp på Nürburgring er Håkon Schjærin og Roger Sandberg. I 2005 fikk de følge av Atle Gulbrandsen og opprettet Audi-teamet Olrud Mobil 1 Racing. Senere ble Olrud Mobil 1 Racing til Møller Bil Motorsport med sjåførene Schjærin, Gulbrandsen og Kenneth Østvold.
En annen norsk sjåfør som har oppnådd gode resultater på Nürburgring i nyere tid er Christian Krognes. Han begynte å kjøre på Nürburgring for Møller Bil Motorsport i 2010, og i I 2011 fikk han kontrakt med det Tyske teamet Lautner Motorsport der han tok flere klasseseire i SP3T klassen. I 2012 vant han det det tyske langdistansemesterskapet med LMS Engineering sammen med Ulli Andre og Dominik Brinkmann. Fra våren 2016 fikk Krognes kontrakt med det tyske teamet Walkenhorst Motorsport Powerd by Dunlop hvor han kjørte en BMW M6 GT3 i VLN serien samt 24 timers løpet på Nürburgring. Med denne bilen satte han uoffisiell banerekord to ganger. Den siste ble satt den 24. september 2016 og er på 07.53,375 på den 24,369 km lange varianten av banen.
I tillegg til det årlige 24-timersløpet kjøres det også et eget mesterskap med langdistanseløp (VLN) på Nürburgring Nordschleife. Her har det også vært norsk deltakelse fra mange team, deriblant Olrud Mobil 1 Racing og Møller Bil Motorsport.
Det er en offisiell rundetidsmåling for produksjonsbiler på Nordschleife.
Nordschleife - offentlig tilgang
[rediger | rediger kilde]Nordschleife har vært en offentlig tilgjengelig vei i nesten 80 år. Med den noe reduserte lengden 20.8 km, uten GP-Strecke, blir Nordschleife ofte stengt for testformål, treningsrunder eller racingarrangementer. Ellers er banen åpen for såkalt Touristenfahrten, det vil si for alle med en gateregistrert bil eller motorsykkel, og til og med turistbusser, campingbiler og biler med henger. Nürburgring er en populær attraksjon for entusiaster fra hele verden, delvis på grunn av sin historie, og på grunn av utfordringen banen fortsatt representerer. Mangelen på møtende trafikk og kryss skiller den fra vanlige veier, og mangelen på fartsgrense på nesten hele banen er en ekstra attraksjon, hovedsakelig for turister. Ulykker er relativt vanlige.
Kommersiell bruk
[rediger | rediger kilde]Fordi banen er svært krevende, blir Nordschleife ofte brukt av bilfabrikker som testbane for prototyper. Noen av de mest hyppige er BMW, Porsche, Mercedes-Benz, Audi, Nissan, Lexus og General Motors.
De siste årene har Nürburgring fått sin debut i videospill. Det startet i 1998 med Sierras PC-baserte racingspill Grand Prix Legends.
Siden 1985 har Nürburgring vært arena for Rock am Ring, Tysklands største rockefestival, som trekker nesten 100 000 rockefans hvert år.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Nürburgring – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (Engelsk og tysk)
- Fanside med nye informasjon Arkivert 6. mai 2008 hos Wayback Machine. (Engelsk)
- Nürburgring Fan Project
- Südschleife
- Beskrivelse av racingspor
- 24-timersløpet
- Satellittbilde over Nürburgring
- Olrud Mobil 1 Racing
