Hopp til innhold

Muflon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Muflon
En voksen vær
Nomenklatur
Ovis aries musimon
Pallas, 1811
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenklovdyr
Familiekvegfamilien
Tribussauer og geiter
Slektsauer
Arttamsau
Økologi
Habitat: fjellskoger
Utbredelse: Sentral-Europa (endemisk)

Muflon (Ovis aries musimon) er en villsau. Den var opprinnelig utbredt på Korsika og Sardinia, men er innført til og naturalisert mange steder i Europa.[1]

Den er liten til å være en villsau. Kroppslengden er 110–130 cm og skulderhøyden 65–75 cm. Værene veier 35–50 kg og søyene 25–35 kg. Pelsen er kort og brun med hvite «sokker» på beina, hvitt akterspeil og hvit mule. Værene har som regel også en hvit sadelflekk. Halsen og øvre del av beina har mørke partier. Værne har tunge horn som hos 6–7 år gamle dyr nesten danner en sirkel. Søyene på Korsika har korte horn, men søyene på Sardinia mangler helt horn.[2][3]

På begge middelhavsøyene lever muflonene i bratte fjellskoger nær tregrensa. Om natta beiter de i åpne skråninger lenger oppe. Utsatte mufloner kan tilpasse seg andre miljøer, som løvskog og englandskap.[2]

Opprinnelsen og den systematiske stillingen til muflonen er omdiskutert. Man antok tidligere at den forekom naturlig på Korsika og Sardinia, og den ble ofte regnet som en egen art, Ovis musimon. De eldste funnene på Korsika og Sardinia er bare 7000 år gamle, noe som tyder på muflonen ble innført av mennesker og nedstammer fra primitive tamsauer. Ville sauer forekom på det europeiske fastlandet i yngre pleistocen, men det ser ikke ut til at muflonen nedstammer fra dem.[4][5][6]

Muflon er fra 1800-tallet blitt innført til det europeiske fastlandet som jaktobjekt, og det er nå store bestander i Sentral-Europa, Spania og Italia. I Tyskland har tilbakekomsten av ulv og gaupe ført til at det har blitt færre mufloner.[2][7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Ovis aries musimon». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 13. august 2024. 
  2. ^ a b c A. Bjärvall (1997). «Mufflon». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 250–251. ISBN 82-02-16287-4. 
  3. ^ F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 164–165. ISBN 82-10-00620-7. 
  4. ^ W.A. Hermans (1996). «De Europese moeflon, Ovis musimon». Tijdschrift voor diergeneeskunde. 121 (18): 515–517. ISSN 0040-7453. PMID 8928183. 
  5. ^ J.-D. Vigne (1992). «Zooarchaeology and the biogeographical history of the mammals of Corsica and Sardinia since the last ice age». Mammal Review. 22 (2): 87–96. ISSN 1365-2907. doi:10.1111/j.1365-2907.1992.tb00124.x. 
  6. ^ B. Kurtén (1968). Pleistocene Mammals of Europe. s. 180. ISBN 978-0-202-30953-8. 
  7. ^ P. Körner (27. mai 2013). «Wölfe löschen Mufflons in Deutschland aus». Welt. Besøkt 15. august 2024. 
  8. ^ H. Manigk (24. april 2019). «Oberharzer Mufflons vor dem Aus». Volksstimme. Besøkt 15. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]