Mikhail Glinka
Mikhail Glinka | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1804[1] Novospasskoye[2][3][4] | ||
Død | 15. feb. 1857[5][6][7][8] (52 år) Berlin[9][10][11][12] | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Utdannet ved | Litsejskij Blagorodnyj pansion | ||
Ektefelle | Maria Petrovna Ivanova | ||
Far | Іvan Mіkalajevіtsj Glіnka | ||
Mor | Jaўgenіja Andrejeўna Glіnka-Ziamelka | ||
Søsken | Ljudmila Sjestakova | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
Sjangre/ former | Opera, romanse, symfonisk musikk, kammermusikk | ||
IMDB | IMDb | ||
Mikhail Ivanovitsj Glinka (russisk: Михаи́л Ива́нович Гли́нка) (født 20. maijul./ 1. juni 1804greg., død 3. februarjul./ 15. februar 1857greg.) var en russisk komponist.
Glinka regnes som skaperen av en nasjonal russisk kunstmusikk og var den første russiske komponisten som fikk internasjonal anerkjennelse.[13]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Glinka stammet fra en russisk aristokratfamilie. Han fikk en solid utdanning, men musikkopplæringen var noe tilfeldig. Ifølge ham selv ble musikkinteressen for alvor vekket da han i tiårsalderen hørte en klarinettkvartett av den finske komponisten Bernhard Crusell. Han fikk noen leksjoner i pianospill hos den irske komponisten John Field og studerte senere piano med Charles Mayer.
Fra 1830 var Glinka tre år i Italia, der han blant annet utvidet sin kunnskap om operasjangeren. Under et opphold i Milano ble han kjent med Vincenzo Bellini, Gaetano Donizetti og Felix Mendelssohn Bartholdy. I 1833 var han i Berlin og studerte musikkteori hos Siegfried Dehn.
Glinkas første opera, Livet for tsaren, ble uroppført på Bolsjojteateret i Petersburg 1836. Operaen er den første klassiske operaen sunget på russisk og forteller om heltedådene til Ivan Sussanin i den russiske urotida på begynnelsen av 1600-tallet. Hovedrolleinnehaverne er enkle bønder, noe som falt mange adelige tungt for brystet, så for ikke å vekke tsarens mishag valgte Glinka en mer flatterende verktittel enn tiltenkte Ivan Sussanin. Operaen ble en stor suksess som førte til at Glinka fikk tittel som kapellmester i St. Petersburg. I 1842 fulgte hans andre opera, den folkloristisk pregede Ruslan og Ludmila. Librettistene Valerian Sjirkov og Nestor Kukolnik baserte teksten på et dikt av Aleksandr Pusjkin.
Fra 1844 var Glinka på reise til Paris der han traff Hector Berlioz. Året etter var han i Spania og inspirert av tradisjonell spansk musikk skrev han sin første spanske overtyre, Jota aragonesa. Han reiste også til Polen, der han ble influert av Frédéric Chopin, og til Berlin for å studere kontrapunkt med Siegfried Dehn.
Dårlig helse førte til at Glinkas arbeidskapasitet falt de siste årene av livet. Han døde tre uker etter at han pådro seg en forkjølelse under en konsert med utsnitt fra Livet for tsaren, dirigert av Giacomo Meyerbeer.
Musikk
[rediger | rediger kilde]Glinka var en strålende pianist, og mye av hans relativt lille produksjon var for instrumentet. I tillegg til operaene skrev Glinka orkestersuiter, kammermusikk, korverk, samt en rekke sanger og romanser. Han trakk tradisjonell russisk musikk fram i lyset, f.eks. i stiliserte folkesanger, men det viktigste bidraget hans er likevel et helt personlig musikkspråk. Glinkas grep er at han erstattet den vestlige musikkens gjennomføringsdel, karakterisert av en oppdeling og rekombinering av korte temaer, med variasjoner over lengre melodiske fraser.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av livet påvirket Glinka flere unge komponister, som Aleksandr Serov, Aleksandr Dargomyzjskij og medlemmene i komponistgruppa «De Fem». De neste generasjonene bygde videre på Glinkas tanker om en nasjonal russisk musikk.
Med Livet for tsaren og Ruslan og Ludmila skapte Glinka en egen russiske operatradisjon, og med orkestermusikken la han grunnlaget for en nasjonal russisk symfonisk musikk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RBS / Glinka, Mikhail Ivanovitsj, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «Здесь и родился Г. 20 мая 1804 г.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Глинка Михаил Иванович, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ EB-11 / Glinka, Michael Ivanovich, «... was born at Novospassky, a village in the Smolensk government, on the 2nd of June 1803.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Glinka, Mikhail Ivanovitsj, «Последний был женат на дальней родственнице Екатерине Андреевне Глинке и жил помещиком в селе Новоспасском, Ельнинского уезда, Смоленской губ. Здесь и родился Г. 20 мая 1804 г.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Music Online, Grove Music Online-ID 11279[Hentet fra Wikidata]
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 13760[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 5161, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9145, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Niederrheinische Musik-Zeitung, books.google.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rheinische Musik-Zeitung, books.google.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Süddeutsche Musik-Zeitung, books.google.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mikhail Glinka | Biography, Operas, Compositions, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 28. mai 2023. Besøkt 24. juni 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mikhail Glinka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Михаил Иванович Глинка – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikhail Glinka på Internet Movie Database
- (sv) Mikhail Glinka i Svensk Filmdatabas
- (en) Mikhail Glinka på AllMovie
- (en) Mikhail Glinka hos The Movie Database
- (en) Mikhail Glinka på Discogs
- (en) Mikhail Glinka på MusicBrainz
- (en) Mikhail Glinka på Spotify
- (en) Mikhail Glinka på AllMusic
(en) 1911 Encyclopædia Britannica/Glinka, Michael Ivanovich – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
(en) The Encyclopedia Americana (1920)/Glinka, Mikhail Ivanovitch – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |