Midlandsmål
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Mid(t)landsmål eller fjellbygdmål omfatter målførene i de vestvendte østnorske fjellbygdene i Sør-Norge, det vil si Vest-Telemark, Aust-Telemark (unntatt Nome, der prater de grenlandsmål), Numedal (unntatt Kongsberg, der prater de vestfoldmål), Hallingdal, Valdres og Gudbrandsdalen (unntatt Lillehammer, der prater de gudbrandsdalsk flatbygdmål). Midlandsmåla tilhører østlandsk.
Særdrag fra denne dialektgruppen dannet grunnlaget for normeringen av nynorsk skriftmål, den såkalte midlandsnormalen. Den ble utarbeidet av Rasmus Flo, med tilslutning av Arne Garborg, i forbindelse med arbeidet i Rettskrivningskomiteen av 1898.
Viktige målmerker ved midlandsmålet er å sløyfe t i bestemt entall av intetkjønnsord (*barne), kløyvd infinitiv (fara, kaste), og «den norske treklangen», dvs. en fordeling av a, i og u i substantivbøyningen.
I litteraturen ble midlandsmålet brukt av Arne Garborg og enkelte andre, men stod aldri sterkt.