Hopp til innhold

Caravaggio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caravaggio
Michelangelo Merisi
FødtMichelangelo Merisi
29. sep. 1571[1][2][3]Rediger på Wikidata
Milano (Hertugdømmet Milano, Det spanske imperiet)[1][2][4]
Caravaggio[2][5]
Død18. juli 1610[1][6][7][3]Rediger på Wikidata (38 år)
Porto Ercole (State of Presidi, Kongedømmet Napoli)[1][2][8]
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
FarFermo Merixio
MorLucia Aratori
NasjonalitetHertugdømmet Milano
GravlagtPorto Ercole
UtmerkelserMalteserordenen
Feltmalerkunst
Elev avSimone Peterzano
PeriodeBarokken,[9] Motreformasjonen
Kjente verkMåltidet i Emmaus, Amor Vincit Omnia, Medusa, Basket of Fruit, The Fortune Teller, The Seven Works of Mercy, Self-Portrait as Bacchus, Bacchus, Annunciation, Judith Beheading Holofernes
Signatur
Caravaggios signatur
Caravaggio på Commons

Michelangelo Merisi da Caravaggio (født 29. september 1571 i Milano, død 18. juli 1610 i Porto Ercole) var en italiensk barokkmaler som var aktiv i Roma, Napoli, Malta og Sicilia mellom 1593 og 1610. Vanligvis er han vurdert som barokkens første store maler, og blir regnet som en mester av chiaroscuroteknikken.

Caravaggio gikk i lære hos Simone Peterzano, som var selv opplært av Tizian. Caravaggio kombinerte i sine malerier en realistisk observasjon av mennesket, hvor han inkluderte både fysisk og emosjonell utstråling. Han dramatiserte også bruken av lys, og brukte i majoriteten av sine verk chiaroscurostilen. Dette passet Caravaggio godt, ettersom den tidligere malerstilen manierismen ble mindre og mindre vanlig i kunstmiljøet. Fra 1600-tallet og utover fikk han ulike oppdrag av den katolske kirken til å lage malerier med religiøse motiver. Caravaggio laget derfor svært mange malerier med slike motiver, og kjente verk omfatter «Matteus' martyrium» og «Peters korsfestelse».

Mange av Caravaggios malerier ble sett på som kontroversielle og provoserende, blant annet fordi han naturaliserte de mange religiøse hendelsene i kristendommen. Caravaggio kom derfor ofte i konflikt med ulike kunstkritikere, som resulterte i at han enkelte ganger måtte sone i fengsel. Caravaggios ble betraktet som en gåtefull og fascinerende kunstner, men samtidig også opprørsk og farlig. Det endte til slutt opp med at paven utstedte arrestordre på Caravaggio. I 1606 ble han anklaget for å ha drept en ung mann i en duell, og han rømte derfor fra Roma med en pris på hodet sitt. Dette var en av mange anklagelser som ble rettet mot Caravaggio, som i denne perioden hadde like mange fiender som tilhengere. Caravaggio døde under uklare omstendigheter i 1610.

Caravaggios betydning innenfor billedkunst var enorm, og både før og etter Caravaggios død oppsto det flere skoler og bevegelser som siktet på å imitere stilen hans.[10] Den største og viktigste bevegelsen er muligens Utrecht-skolen, som opplærte kjente malere som Dirck van Baburen og Francisco de Zurbarán. Kunstmestere som Rembrandt, Diego Velázquez og Johannes Vermeer nevnte også Caravaggio som en inspirasjonskilde.[11] Paul Valérys sekretær sa: «Hva som begynner i Caravaggios verk er, ganske enkelt, starten på den moderne malerkunsten».[12]


Biografi

[rediger | rediger kilde]
«Den unge Bacchus» (1593-1594). Selvportrett av Caravaggio som guden Bacchus.
«Luttspilleren» (1595).

1571- 1592: Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Det finnes relativt lite informasjon og dokumentasjon om Caravaggios tidligste leveår. Michelangelo Merisi da Caravaggio ble født i Milano i Italia i 1571.[13] Faren, Fermo Merisi, var en arkitekt som var gift med Lucia Aratori. I 1576 måtte familien reise en liten by kalt Caravaggio, ikke langt unna Bergamo, på grunn av en epidemi. Caravaggios etternavn er altså opprinnelig hentet fra denne byen (da = fra). Dette var en tradisjon som var nokså vanlig i Italia på denne tiden, og Leonardo da Vincis navn er av samme type. Både bestefaren og faren døde av epidemien, og som et resultat måtte Caravaggios mor alene gi føde og rom for sine fem barn.[14]

Caravaggios mor døde i 1584, det samme året som han begynte sin fire år varige læreplass hos maleren Simone Peterzano, som tidligere hadde vært i lære hos Tizian. Caravaggio tilbrakte mesteparten av tiden som ungdom i Milano-området, men var muligens enkelte ganger i Venezia, hvor han blant annet så verkene til Giorgione og Tizian. Begge gjorde betydelig inntrykk på Caravaggio.[15] Han ville også mest sannsynligvis ha sett verkene til Leonardo da Vinci, slik som blant annet Nattverden i Milano, sammen med utallige andre kunstskatter byen kunne by på. Caravaggio gikk i lære hos Simone Peterzano i Milano fram til 1588.

1592- 1596: Tidlig kunstkarriere i Roma

[rediger | rediger kilde]
«Kortsvindlerne» (1594) - Louvre
«Spåkona» (1594) - Kapitolmuseene.

Etter oppdelingen av morens arv i 1592 kunne Caravaggio flytte til Roma og fikk i begynnelsen en strøjobb. Hans første år i byen var kaotiske og er ikke særlig veldokumenterte; det var i denne tiden han fikk rykte på seg å være en voldsom mann, som ofte havnet i slagsmål og dueller og derigjennom fikk problemer med rettsvesenet. Det er kjent at han først levde ytterst fattig. Flere historikere har snakket om en mulig reise til Venezia, hvilket skulle forklare visse venetianske preg i hans verk (særdeleshet i maleriet «Hvile under flukten til Egypt»), men reisen har aldri latt seg bevise. Han arbeidet for blant annet Cavalier d'Arpino, hvor han i tjenesten fremstilte flere ungdomsverk, for eksempel «Ung mann med fruktkurv» og «Den unge Bacchus». Sistnevnte er ett av svært få selvportrett, hvor Caravaggio malte seg selv som Bacchus, guden for fruktbarhet. Legg merke til hvordan Caravaggio har malt ganske opplagt det motsatte av en Gud av fruktbarhet. Slike visuelle kontraster ser vi i flere Caravaggio malerier.

Kunstmiljøet på denne tiden var noe turbulent. Den tidligere malerstilen manierismen ble mindre vanlig, og mestere som Rafael og Michelangelo var for lengst avdøde. Den italienske høyrenessansen var forsiktig på vei bort, noe som gjorde at arbeid innenfor kunst ble mer sett på som et yrke enn som en fri og selvstendig uttrykkelsemåte. Caravaggio kom i Roma kontakt med den innflytelse kardinalen Francesco del Monte innenfor Vatikanet. Han var en kunst interessert mann som hadde forståelse på musikk og poesi. Om det ikke var han som opplærte Caravaggio om skyggelegging og chiaroscuro, var han en stor hjelp til Caravaggio i Roma rent økonomisk og sikkerhetsmessig.[16] I 1594 laget Caravaggio to merkeverdige malerier; «Kortsvindlerne» og «Lykketelleren». Førstnevnte viser hvordan en ung gutt jukser i et spillkort, mens sistnevnte viser hvordan en mann får ringen sin frastjålet av en sjarmerende spåkone. Begge maleriene viser hvordan Caravaggio malte det hverdagslige, uten noen preg av politiske eller religiøse motiv. Samtidig demonstrer verkene at Caravaggio allerede var en særdeles god teknisk maler. Verkene gav ham anerkjennelse og oppmerksomhet i Roma, blant annet gjennom Francesco del Monte.

«Matteus' kallelse» (1599-1600)
Maleriet gav Caravaggio enorm anerkjennelse og blir fortsatt sett på som et mesterverk. Maleriet er malt i sterk chiaroscuro, noe som var både nyskapende og radikalt i datidens kunstmiljø.

I 1595 begynte Caravaggio å selge sine verker gjennom kunsthandleren mester Valentino og i 1596 vendte lykken, da Francesco del Monte kjøpte noen av hans malerier. Kardinalen bestilte også en serie malerier til Contarelli-kapellet i kirken San Luigi dei Francesi. Caravaggio utførte tre arbeider med motiv fra apostelen og evangelisten Matteus liv: «Matteus' kallelse», «Matteus og engelen» samt «Matteus' martyrium». Maleriene vakte stor oppmerksomhet på grunn av sin naturalisme, og «Matteus og engelen» måtte males om ettersom presteskapet fant det for vulgært. I selve verket reagert kirkens menn, liksom mange andre, på den erotiske ladningen i mange av hans verker. Det finnes ingen klare bevis for at Caravaggio skulle ha vært homoseksuell eller interessert i unge gutter, men visse av hans arbeider gjør at antagelsen ikke helt kan avvises. På denne tiden var sådanne tendenser helt uakseptable og straffbare. «Matteus' martyrium» var også Caravaggios første offentlige suksess, og trakk til seg kunstnere fra hele Italia for å se verket.[17]

1596–1607: Roma

[rediger | rediger kilde]

Maleriene ved San Luigi dei Francesi gav Caravaggio ganske rask stor popularitet, og han fikk stadig større etterspørsler.[18] Men Caravaggio hadde dårlig råd og var økonomisk avhengig av å produsere malerier. Han ble derfor anbefalt av Valentino til å fortsette å male malerier med religiøse motiv, ettersom det var stort behov for religiøse verk for den katolske kirken.[19] Tiden Caravaggio tilbragte under kardinalens beskyttelse i Roma, var ikke uten problemer. Kunstneren var uregjerlig og havnet flere ganger både på sykehus og i fengsel som følge av sine seksuelle skandaler. Samtidig malte han arbeider som ble viden kjent og gjorde ham til en etterspurt kunstner med stadige bestillinger.

Årene omkring 1600 kom Caravaggio og Annibale Carracci til å utgjøre hovedskikkelsene innenfor det romerske barokkmaleriet. Til tross for at de senere skulle komme til å betraktes som grunnleggerne av to uforsonlig divergerende tendenser innenfor maleriet, naturalisme og idealisme, var de begge på sin tid like beundret, ofte av samme mennesker. I 1600 bestilte faktisk en kirkejurist for sitt gravkapell Capella Cerasi i kirken Santa Maria del Popolo en altertavle av Carracci og to malerier for sideveggene av Caravaggio: «Pauli omvendelse» og «Peters korsfestelse».

«Pauli omvendelse» (1600). Cappella Cerasi, Santa Maria del Popolo, Roma.
«Begravelsen av Kristus» (1602-1603). Vatikanmuseene, Roma.

I «Pauli omvendelse» har naturalismen erstattet den vanlige symbolikken i de religiøse maleriene. Paulus fremstilles som en ung soldat med grove ansiktsdrag og en antydning til skjeggvekst, hans hest er kraftig bygget, og holdes av en gammel mann med rynket panne og begynnende skallethet. De grove strukturene er gjengitt med en skikkelig illusjonisme. Dette er imidlertid ikke naturalisme for naturalismens egen skyld. Maleriet illustrerer effektivt mysteriet i «Pauli omvendelse», akkurat som bestillingen angav at den skulle gjøre. Paulus armer og hender er utstrakte for å ta imot det guddommelige lyset, som blender ham og trenger inn i hans hjerte. Mens i «Peters korsfestelse» maler Caravaggio Peter idet han blir korsfestet opp ned, ettersom han ikke er verdig nok til å bli hengt opp slik som Jesus.

Begge maleriene var starten på en rekke konflikter Caravaggio skapte med den katolske kirken, som varte frem til hans død. Biskopene syntes maleriene var altfor naturaliserte; for mye hud og kjøtt, samtidig som de manglet den pompøse optimistiske atmosfæren, slik andre barokk verk hadde. Han havnet utallige ganger i rettssaker, hovedsakelig på grunn av bråk og vandalisme. Han ble kjent i Roma som den fascinerende og farlige kunstneren, som bare malte for å provosere. Caravaggios kontroversielle verk toppet seg kanskje med maleriet «Jomfru Marias død», som ble etterspurt av Santa Maria della Scala kapellet i Roma. Maleriet demonstrerer hvordan Caravaggio lar følelsene og sorgen bli gjemt vekk i ansiktene på Maria Magdalena og Apostlene, noe som brøt med den manieristiske malestilen. Med å dekke vekk ansiktene blir den utstrålte sorgen i maleriet stille og nedtonet, noe som ble oppdaget av biskopene. Samtidig brøt Caravaggio grensen totalt med å portrettere Jesu døde mor i en slik tilstand; med en grønn og forråtnet hud med skitne synlige føtter. Det gikk også et rykte om at Caravaggio brukte en av sine prostituerte som modell for Madonna, noe som var høyest uakseptabelt.[20] Maleriet ble derfor avvist av Santa Maria della Scala kapellet, og Caravaggio fikk et dårligere forhold med kirka.[21]

1607 - 1610: Siste leveår i eksil

[rediger | rediger kilde]

Natt til 2. mai 1606 stakk Caravaggio et sverd så dypt inn i låret på en ung hallik, Ranuccio Tomassoni, at arterien ble kuttet. Tomassoni blødde i hjel mens Caravaggio flyktet fra stedet med et stygt sår i hodet. Det er aldri blitt klarlagt om sammenstøtet skyldtes et veddemål om en tenniskamp, flere års uvennskap, eller om Caravaggio bare prøvde å ydmyke halliken ved å etterligne en kastrasjon. Uansett motiv resulterte drapet i at pave Paul V idømte Caravaggio il bando capitale, dødsstraff, som ga enhver på pavens område rett til å ta livet av Caravaggio og fremvise det avskårne hodet hans som bevis på at drapet var utført.[22] Som fredløs forlot Caravaggio Roma og tilbragte resten av sitt liv på reisefot mellom ulike byer i Italia.

En av vennene hans, som selv kom til skade i sammenstøtet, ble stilt for retten, mens Caravaggio flyktet til Napoli og videre til Malta, hvor han slo seg ned i juli 1607 på trygg avstand fra Romas jurisdiksjon. Han bosatte seg i Valletta og søkte beskyttelse hos malteserridderne, også kjent som johannitterridderne, i håp om å bli opptatt i deres orden og dermed sikre seg pavens benådning. Det menes at hans maleri Halshugningen av Johannes døperen (malt 1607–08) som nå henger i Vallettas katedral,[23][24] ble malt som en slags passagio, dvs. inngangsbillett til ordenen. Iallfall ble Caravaggio 14. juli 1608 offisielt tatt opp blant ordenens lydighetsriddere, som ikke avla løfte om sølibat. Han la til bokstaven f for fra (= bror) foran navnet sitt da han signerte maleriet - faktisk den eneste signaturen i hans karriere, og skrevet som om den er dannet av døperens blod. Men 1. desember, mindre enn fem måneder etter at han ble opptatt i ordenen, ble han utvist som «et råttent lem», og fengslet i Skt. Angelo-festningen, der han ble kastet ned i en klokkeformet fangehull for å ha overfalt en av de andre ridderne. Men Caravaggio rømte og dukket opp igjen i Syrakus på Sicilia, der han straks fikk i oppgave å male St Lucias begravelse (1608) til den nybygde kirken Santa Lucia alla Badia. Senere dro han til Messina, der han påtok seg to store oppgaver, Lasarus' gjenoppstandelse og Hyrdenes tilbedelse (begge i 1609).[25] Malteserridernes stormester, Alof de Wignacourt, hadde han malt to portretter av.

«Jomfru Marias død» (1606). Louvre, Paris. Maleriet viser Madonnas død sammen med blant annet Maria Magdalena og Apostlene. Maleriet ble totalt forkastet for sin radikale naturalisme, og markerte starten på en konfliktfylt tid for Caravaggio.
«Peters korsfestelse» (1601), Santa Maria del Popolo, Roma.
Ett av mange verk som visualiserte hendelser fra Bibelen.

Caravaggios verk fra tidsrommet 1607-10 viser psykologisk innsikt. Med hjelp av ulike beskyttere og en mindre provoserende produksjon forsøkte han å bli benådet av paven og dermed få lov til å vende tilbake til Roma. Tilbake i Napoli i 1609 havnet han imidlertid i et slagsmål som nesten kostet ham livet – rykter om hans død ble spredt i Roma. Han malte etter sin konvalesens flere betydelige arbeider: nok en «Johannes Døperen», en veldig dyster «David og Goliat» og «Sankt Ursulas martyrium». Den sistnevnte er uten tvil hans siste verk. Det var først i 1610 at han følte seg trygg på at paven ville benåde ham. Han tok sjøveien til Roma. Da båten stanset ved Porto Ercole, oppstod imidlertid en misforståelse, og Caravaggio ble kastet i fengsel der han ble syk. Båten ventet ikke på ham, og da han etter to dager ble sluppet fri – svak av feber – gikk han langs stranden i det sterke solskinnet. Noen dager senere, den 18. juli 1610, døde han under uklare omstendigheter, formodentlig av lungeproblemer.[26] Han fikk aldri vite at pave Paul V til slutt hadde benådet ham: Budet nådde frem tre dager etter hans død.

I 2010 viste beinrester funnet i Toscana at blyforgiftning medvirket til Caravaggios død. I kombinasjon med en infeksjonssykdom ble forgiftningen dødelig. Blyinnholdet i datidens maling var høy, og Caravaggio kjent for å håndtere den uforsiktig.[27]

Caravaggios naturalisme

[rediger | rediger kilde]
«Judaskyss» (1602-1603) - Det irske nasjonalgalleriet. Maleriet ble først tilskrevet Caravaggio i 1992 da verket ble restituert. Legg merke til refleksjonen i rustningen til soldatene. Personen helt til høyre er et selvportrett.

Caravaggios ekstreme naturalisme var banebrytende i datidens kunstmiljø. Det fantes enkelte som malte som Caravaggio, men disse fikk aldri like stor anerkjennelse. Hans teknikk ble kategorisert som tenebrisme (navnet er latin og betyr «mørke»), og er en teknikk som sikter på å lage store kontraster mellom lyse og mørke figurative komposisjoner. Caravaggio benyttet seg også av utstudert og kunstlet lys for å oppnå et dramatisk virkemiddel, såkalt chiaroscuro, eller kjellerlysmaleri. Sammen skaper de en dramatisk effekt som fremhever subjektene. Dette kommer godt frem i «Matteus' kallelse»; istedenfor å vise hele motivet til personene til høyre, har Caravaggio skjult dem vekk i mørke og fremhevet ansiktene og den pekende fingeren. På den måten viser Caravaggio hva som er viktig hos subjektene, samtidig som det skaper en mystikk over dem. De fleste av Caravaggios malerier preges av denne teknikken, der hovedpersonene befinner seg i et dunkelt, mørkt rom, et nattlandskap eller helt enkelt mot en svart bakgrunn. Et sterkt og iblant hardt lys faller inn som en stråle mot den sentrale scenen. Det kan ligne den effekten man får ved teaterscenene der lyskasterne fra taket skyter rett på objektet. Alt rundt objektet blir betraktet som mindre relevant, og blir derfor borte i mørket. Resultatet blir en dramatisk og ofte mystisk atmosfære. Primærlyset er ofte også ensidig og skytes inn fra én vinkel, slik at refleksjonene fra objektene blir fremhevet. Dette illustreres godt i verket «Judaskyss», hvor rustningene til soldatene skinner som kamerablits.

Caravaggio malte svært raskt, og brukte ofte levende modeller. Få tegninger er tilskrevet Caravaggio, og det er derfor mulig at han malte rett på lerret uten store skissetegninger i forkant. Denne metoden var overhodet ikke kjent for andre kunstnere, som foretrakk og delvis krevde at man optimaliserte figurene ut ifra tegningene. Menneskekroppen utøvde åpenbart en stor fascinasjon på Caravaggio, men han malte så vidt man vet aldri noen nakenstudier av kvinner: Alle hans skikkelser er menn. Kunstneren og kritikeren Giovanni Baglione, som beundret Caravaggios teknikk og lærte seg den, var også en personlig fiende som i 1602 ble inspirert av arbeidet «Den seierrike kjærligheten» (av Caravaggio) og malte flere versjoner av et arbeide han kalte «Den guddommelige kjærligheten og den profane kjærligheten». I arbeidet ser man satyrens ansikt, og det er en karikatur av Caravaggio.

Caravaggios betydning

[rediger | rediger kilde]

Caravaggios kunstneriske verker vakte forakt og avsky hos mange, tross den høye tekniske kvaliteten, og det var ikke før på 1900-tallet at han fikk sin plass blant mesterne. Ikke desto mindre har mange av de store kunstnere fra hans egen tid eller de følgende århundrene vært sterkt inspirert av Caravaggio. Poussin, Velázquez, Bernini, Rubens, Johannes Vermeer og Rembrandt lot seg påvirke av hans kunst. Kirken har lenge vært ambivalent i forhold til Caravaggios malerier. De fleste av kunstnerens motiver var religiøse, og det var i en viss grad i den katolske motreformasjonens interesse å med dramatiske og talende bilder kunne vise en kontrast mot den strenge protestantismen som, i det minste i dens kalvinistiske form, ikke aksepterte bilder i det hele tatt. På den andre siden ble det ikke betraktet som særlig positivt at bibelske personer og helgener ble avbildet med hjelp av modeller fra slumkvarterene. Giovanni Baglione, Georges de La Tour, Gerrit van Honthorst, Orazio Gentileschi og Hendrick ter Brugghen var også direkte influert av Caravaggio.

Caravaggio influerte kunstmiljøet i såpass stor grad at flere skoler oppsto med sikte på å etterligne stilen hans. Mange av skolene ble grunnlagt i Caravaggios levetid, men flere kunstere som var langt eldre enn Caravaggio selv.[28] Mange av elevene kalte seg for «caravaggistene», og spesielt Utrecht-Caravaggisme fra byen Utrecht i Nederland. Kjente malere som gikk på slike skoler inkluderer Dirck van Baburen og Francisco de Zurbarán. Sistnevnte har blitt stemplet som "Spanias Caravaggio".

På slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet ble flere store kirker og palasser oppført i Roma, og det var et stort behov for malerier til utsmykking av disse byggene. Den romersk-katolske kirken var opptatt med motreformasjonen og behøvde en autentisk religiøs kunst for å møte trusselen fra protestantismen. Caravaggios malerier var vel egnet for dette formålet, med sin radikale naturalisme som kombinerte nær fysisk observasjon med en dramatisk, nærmest teatralsk fremstilling av motivenes lys- og skyggepartier. I Caravaggios hender ble denne nye stilen et virkemiddel for fremstilling av autentisitet og åndelighet.

Verk

[rediger | rediger kilde]

Under vises noen av de viktigste verkene til Caravaggio, kronologisk fra venstre til høyre.

  • «En gutt kutter frukt» (1592-1593)
    «En gutt kutter frukt» (1592-1593)
  • «Gutt med fruktfat» (1593-1594)
    «Gutt med fruktfat» (1593-1594)
  • «Maria Magdalena» (1593-1594)
    «Maria Magdalena» (1593-1594)
  • «Martha og Maria Magdalena» (1598)
    «Martha og Maria Magdalena» (1598)
  • «Narcissus» (1594-1596)
    «Narcissus» (1594-1596)
  • «Judith halshogger Holofernes» (1598-1599)
    «Judith halshogger Holofernes» (1598-1599)
  • «Paulus' omvendelse» (1600)
    «Paulus' omvendelse» (1600)
  • «Måltidet ved Emmaus» (1600)
    «Måltidet ved Emmaus» (1600)
  • «Tvileren Tomas» (1601-02), Sanssouci, Potsdam.
    «Tvileren Tomas» (1601-02), Sanssouci, Potsdam.
  • «Abraham ofrer Isak» (1602)
    «Abraham ofrer Isak» (1602)
  • «Portrett av Pave Paul V» (ukjent dato)
    «Portrett av Pave Paul V» (ukjent dato)
  • «Jomfru Marias død» (1606)
    «Jomfru Marias død» (1606)
  • «De syv barmhjertighetens gjerninger» (1607)
    «De syv barmhjertighetens gjerninger» (1607)
  • «Ursulas martyrium» (1610)
    «Ursulas martyrium» (1610)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Caravaggio[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d RKDartists, RKD kunstner-ID 15262[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1546, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500115312[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Caravaggio (Caravaggio), brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Caravaggio», Benezit-ID B00031886[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.timelines.ws[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ https://www.rijksmuseum.nl/en/caravaggio-bernini.
  10. ^ Giorgi, Rosa. ArtBook - Caravaggio Master of light and dark - his life in paintings. ISBN 0-7894-4138-1.
  11. ^ Lambert, Gilles. Caravaggio - 1571-1610. ISBN 978-3-8365-3.
  12. ^ Sitert i Gilles Lambert bok Caravaggio, s.8. Fra (2000) ISBN 978-3-8228-6305-3.
  13. ^ Bekreftet ved funnet av dåpsattesten hans: Rai International Online Arkivert 16. april 2009 hos Wayback Machine.. Før var det generelt akseptert at han ble født i Caravaggio, byen han vokste opp i.
  14. ^ Giorgi, Rosa. s.10
  15. ^ Giorgi, Rosa. s.12-13
  16. ^ Giorgi, Rosa. s.28-29
  17. ^ Giorgi, Rosa. s.64-65
  18. ^ Giorgi, Rosa. s.70
  19. ^ Lambert, Gilles. s.42
  20. ^ Lambert, Gilles. s.66
  21. ^ Lambert, Gilles. s.64
  22. ^ Thomas Michelli: Caravaggio’s Mark of Madness, 10. november 2018
  23. ^ Caravaggio på Malta
  24. ^ https://www.visitmalta.com/en/caravaggio
  25. ^ Thomas Michelli: Caravaggio’s Mark of Madness, 10. november 2018
  26. ^ Giorgi, Rosa. s.128
  27. ^ Tom Kington: "The mystery of Caravaggio's death solved at last – painting killed him", the Guardian 16. juni 2010
  28. ^ Giorgi, Rosa. s.94

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Caravaggio&oldid=24463668»