Marie-Catherine Cadière
| Marie-Catherine Cadière | |||
|---|---|---|---|
 Forførelsen av Marie-Catherine Cadière i en samtidig fremstilling. Djevelen leder jesuitten. | |||
| Født | 12. nov. 1709[1] Toulon | ||
| Død | 18. århundre Provence | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Marie Catherine Cadière (født 12. november 1709 i Toulon, død på ukjent tidspunkt) var en sentral skikkelse i en berømt rettssak i Frankrike som fant sted i 1731.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Marie-Catherine Cadiére var datter av en kjøpmann i Toulon. Helsen hennes ble alvorlig påvirket av pesten i 1720, og hun levde under tilsyn av sin mor – som var blitt enke – og sine tre brødre.
Kontakt med pater Girard
[rediger | rediger kilde]Marie-Catherine interesserte seg for religion og mystisisme. Da hun var atten år gammel sluttet hun seg til en løselig organisert gruppe av kvinner som, skjønt de levde i sine egne hjem, viet seg til bønn og meditasjon. Den ånderlige veilederen for denne gruppen var en prest som senere skulle bli anklaget for å ha misbrukt henne: jesuitten Jean-Baptiste Girard, som Marie-Catherine hadde møtt første gang i 1728.[2] Hun hadde – kanskje under påvirkning fra pater Girard – lidd av en slags psykisk spenning som Girard presenterte som en helgens stigmata og himmelske visjoner. Girard ble senere beskyldt for å ha satt henne i en hysterisk tilstand og utnyttet henne seksuelt.
Rettssak
[rediger | rediger kilde]I 1731 ble hun stilt for retten i Aix anklaget for hekseri og fikk da stor sympati fra allmenheten, som betraktet rettergangen som en anledning til å vise avsky for jesuittene. Hun ble dømt som skyldig i første instans, men dommen ble senere opphevet. Den første kjennelsen av 11. september 1731 dømte henne til døden, men den 10. oktober 1731 ble hun erklært uskyldig.
Familien hennes hadde i denne sammenhengen anmeldt pater Girard for å ha utnyttet sitt skriftebarns avhengighet og hjelpeløshet til å begå alvorlige seksuelle overgrep mot henne. Pater Girard ble beskyldt for å ha forsterket hennes sykelige utilstand og forført henne i skriftemål til seksuell omgang, og for å ha sørget for at hun tok abort. Andre som hadde skriftet for ham gav støttende fremstillinger i retten, men den 10. oktober 1731 ble presten frifunnet av domstolen i Toulon.
Marie-Catherine Cadières dødsår er ukjent; hun synes å ha forsvunnet etter rettssaken, og dette ble også ansett som mystisk.
Litteratur, propaganda
[rediger | rediger kilde]Rettsprosessene ble næring for den pågående konflikten mellom jesuitter og jansenister, som den gang var svært heftig og ble ansett som å berøre selve forståelsen av katolisismen. Striden om pater Girards skyld eller uskyld engasjerte ikke bare opinionen i Frankrike, men fant interesse langt utover landets grenser. Mange sanger, dikt og stridsskrifter ble skrevet, og striden stod i sammenheng med den generelle striden om kirkens rolle i samfunnslivet.
Saken ble i årevis gjenstand for oppmerksomhet, og den inspirerte til litteratur. Voltaire beskjeftiget seg med den, og dessuten avfødte den romanen Thérèse philosophe, som var et av de mest solgte libertinske verk på 1700-tallet. I anagrams form ble personene Girard og Cadière skildret. Den jesuittfiendlige polemikken på 1800-tallet fremholdt Girard som selve begrepet på den korrupte geistlige.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kurzbiographie, Website der Universität Trier
- Prozeß zwiſchen dem P. Girard, Societat. Jeſu, Rectoris des Seminarii de la Marine zu Toulon, und der Jungfer Cadiere. Aus dem Frantzöſchen Original ins Teutſche übersetzet. Cölln am Rhein, 1732.