Mandarinand
Mandarinand | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Aix galericulata Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Anas galericulata | |||
Populærnavn | |||
mandarinand[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Slekt | Aix | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
LO — Lav risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | akvatisk, våtmark | ||
Utbredelse: | Maguri Motapung Beel (endemisk) | ||
Mandarinand (Aix galericulata) er én av to arter i slekten Aix, som er skogender (Cairinini) som inngår i underfamilien ender (Anatinae) i andefamilien (Anatinae). Arten nærmeste slektning er brudeand (A. sponsa). Mandarinand er monotypisk. Arten opptrer naturlig i Fjerne østen (inkludert Japan), men den har blitt spredt til mange andre steder i verden gjennom import og rømninger.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Mandarinand er en art med sterk kjønnsdimorfisme, i det hannens fjærdrakt i hekketiden er langt mer praktfull enn hunnens. Hannen er dessuten noe større enn hunnen. Når hekketiden er på hell myter hannen og får såkalt eklipsedrakt. Arten måler cirka 41–51 cm og har et vingespenn på omkring 68–74 cm. Hunnen veier cirka 428–608 g, hannen cirka 571–693 g.[3]
Flukten er rettlinjet og hurtig. Den foretrekker småvann med trær langs bredden, hvor den bygger reir i huller i trærne. Mandarinanden finner føde helst på land. Den er kvikk og aggressiv i kampen om føden på foringssteder.
Arten hekker naturlig i Øst-Asia og overvintrer i Sørøst-Asia, men den har blitt introdusert mange steder i verden, og introduserte fugler har også spredt seg til Norge.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess
- Anatinae, ender
- Mergini, fiskender
- Tadornini, gravender og gravgjess
- Cairinini, skogender (11 arter)
- Plectropterus (monotypisk)
- Cairina (monotypisk)
- Sarkidiornis (2 arter)
- Nettapus (3 arter)
- Callonetta (monotypisk)
- Aix (2 arter)
- A. sponsa, brudeand (monotypisk)
- A. galericulata, mandarinand
- Chenonetta (monotypisk)
- Hymenolaimini (monotypisk)
- Merganettini (monotypisk)
- Aythyini, dykkender
- Anatini, grasender
- Anatidae, andefamilien
- Note
Aix blir av og til betraktet som incertae sedis; en nylig fylogenetisk studie fant at slekten var søster til Cairina,[7] men spørsmålet regnes ikke som endelig avklart.
Jakt
[rediger | rediger kilde]I Norge kunne mandarinand jaktes i hele landet i perioden 21. august til 23. desember. Dette gjelder fram til 31. mars 2028.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. april 2023. Besøkt 5. april 2023.
- ^ Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for mandarinand Aix galericulata som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Mandarin Duck (Aix galericulata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52855 on 10 May 2018).
- ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Robertson, B.C. & Goldstien, S.J. (2012) Phylogenetic affinities of the New Zealand Blue Duck (Hymenolaimus malacorhynchos). Notornis 59(1): 49–59.
- ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028» (på norsk). Lovdata. 21. januar 2022. Besøkt 4. juni 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mandarinand – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Mandarinand i Encyclopedia of Life
- (en) Mandarinand i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Mandarinand hos Artsdatabanken
- (sv) Mandarinand hos Dyntaxa
- (en) Mandarinand hos Fauna Europaea
- (en) Mandarinand hos Fossilworks
- (en) Mandarinand hos ITIS
- (en) Mandarinand hos NCBI
- (en) Kategori:Aix galericulata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aix galericulata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons