Hopp til innhold

Batman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lynvingen»)
For alternativer (filmer og TV-serier), se Alternativer (Batman)
Batman
Cosplayer i Batman-drakt hentet fra filmen The Dark Knight (2008)Cosplayer i Batman-drakt hentet fra filmen The Dark Knight (2008)
TegneserieBatman (tidligere kalt Lynvingen på norsk)
Publisert avDC Comics
Første opptredenDetective Comics nummer 27 i 1939
Skaper(e)Bill Finger og Bob Kane
Personalia
NavnBatman
Rolle(r)Amerikansk
AliaserBruce Wayne
Erkefiende(r)Jokeren, Pingvinen med flere

Batman, inntil 1987 kjent som Lynvingen på norsk, er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Batman er i historiene en superhelt iført et flaggermusinspirert kostyme. Tegneserien utgis av DC Comics.

Figuren dukket for første gang opp i Detective Comics nummer 27 i 1939. Batman ble etter hvert så populær at han fikk sitt eget tegneserieblad. Det er siden kommet en mengde tegneserier, real - og animasjonsfilmer, TV-serier, spill og spinoffprodukter i ulike designvarianter som bygger på heltene og skurkene i dette eventyruniverset. Sammen med Superman er Batman DC Comics' mest populære tegneseriefigur.

Bakgrunn og beskrivelse

Adam West (til høyre) i tittelrollen og Burt Ward som Robin, Batmans makker, i den komiske superheltserien Batman som først ble sendt på ABC (American Broadcasting Company) fra 1966 til 1968. TV-serien bygger på de populære tegneseriene om Batman.
Foto: Greenway Productions

Batman framstilles som en maskert og atletisk detektiv, som i motsetning til mange andre superhelter ikke har andre særegne evner enn de en vanlig mann kan lære seg. I det virkelige liv er han Bruce Wayne, sønn av Thomas og Martha Wayne. Han ble født til et liv i rikdom i herregården Wayne Manor. Butleren Alfred bodde sammen med dem fra før Bruce ble født. Da Bruce lekte som barn, falt han ned i et skjult, dekket hull som ledet til en flaggermushule. Der ble han skremt av en stor flokk flaggermus. Senere så Bruce filmen The mark of Zorro sammen med foreldrene sine. Etter filmen gikk Bruce sammen med foreldrene en snarvei for å komme raskere hjem. Men denne snarveien var et slumområde, der foreldrene ble ranet og drept foran guttens øyne, av en mann som het Joe Chill.[1]

Da politiet kom til åstedet ble Bruce oppdaget av legen og sosialarbeideren Leslie Thompkins, som sammen med butleren Alfred oppdro og forsørget Bruce. Da Bruce kom i tenårene ble Thompkins bekymret for Bruce fordi han brukte nesten all fritiden sin på å lese og trene i stedet for å være sammen med venner. Ved graven til sine foreldre gjorde Bruce et høytidelig løfte, der han skulle forandre sin fremtid ved å vie livet sitt til å kjempe mot all kriminalitet; viktigst av alt var å forhindre at ingen skulle oppleve den urett han opplevde da foreldrene hans ble drept.

Da Bruce skulle begynne på universitetet, reiste han til utlandet for å studere blant annet kriminologi, men også asiatisk kampsport.[2] Han er uteksaminert fra blant annet universitetene ved Berlin, Cambridge, og Sorbonne. På grunn av hans formue tok han seg den frihet å ta enkeltemner der han samlet de fagene han mente hadde mest mening, og da helst kriminologi-relaterte fag.[3]

Da Bruce kom tilbake til Gotham, og vel hjemme i Wayne Manor, fløy en flaggermus i rasende fart og knuste seg gjennom vinduet for å sette seg på bysten av Thomas Wayne. Da fikk Bruce et kall: Han skulle bli som en fryktinngytende flaggermus. «Forbrytere er en overtroisk og feig gjeng. Min forkledning må være i stand til å skremme dem. Jeg må bli en nattens skapning, mørk, fryktinngytende... en flaggermusmann».[4] Da han tok på seg drakten, hadde han trent, planlagt og ventet i atten år.[5]

Gotham City er en by der mange politimenn er korrupte, og der kriminaliteten rår. Etter hvert fant Batman ut at Chill drepte foreldrene hans, og Chill ble drept ved et uhell. Selv om Chill døde, fortsetter Batman sin kamp mot kriminaliteten. Batmans fiender ble etter hvert farligere og mer utspekulert, og selv om han klarte kampen mot dem utmerket alene, innså han at han hadde behov for en medhjelper han også kunne være mentor for. Denne medhjelperen ble Dick Grayson, alias Robin. Robin har ikke alltid vært til stede, og nye medhelpere som Jason Todd og Tim Drake har også vært Robin. Batgirl (egentlig Barbara Gordon) har også vært Batmans medhjelper, men i noe mindre grad enn Robin.

Batman har blitt kalt verdens beste detektiv, og verdens beste rømningsmester. I tillegg mestrer han forkledningskunstene og buktalerkunsten. Han er også den største taktikeren som er forberedt på nesten alt. Han har fotografisk hukommelse og mestrer mange fremmedspråk. Han mestrer alle de 127 kampsportene som eksisterer i verden, og han har kombinert disse til sin egen kampsport.

Selv om Batman nekter å bruke skytevåpen, er han allikevel fortrolig med dem fordi han trenger dem til sine kjøretøy.[3] Han nekter å drepe folk med skytevåpen, av den grunn at hans foreldre ble drept av et skytevåpen. Han har ingen superkrefter,og han bekjemper kriminaliteten ved hjelp av ferdigheter i kampsport og detektivarbeid samt en rekke teknologiske nyvinninger, som batmobilen, fly, helikopter, båt og et belte som består av varierende og utallige hjelpemidler. Hans tilholdssted er flaggermushulen, der han oppbevarer sine ovennevnte transportmidler, og hulen er også utstyrt med flere teknologiske maskiner. I prinsippet er det kun Alfred, Robin og Batgirl som er klar over Batmans hemmelige identitet, men det har forekommet at noen av hans fiender har funnet det ut. Da har Batman gjort sitt ytterste for å forhindre at hans hemmelige identitet har blitt offentlig kjent.

Alias Bruce Wayne

Det er Wayne Enterprises som i all hemmelighet støtter og betaler for Batmans virksomhet. Bruce Wayne skjuler at han er Batman ved å spille en kjekk, ung playboy som deltar i flere klubber og selskaper om dagen. Det er likevel ikke alltid Wayne har tid til slike festligheter, for når Batman blir skadet, må Wayne skylde på en oppdiktet idrettsskade. Et eksempel på slike «oppdiktede skader» er da skurken Bane brakk ryggen på Batman i Knightfall.

Det hevdes at hans formue er 6,8 milliarder dollar, og han er på syvendeplass blant verdens rikeste menn. Når det gjelder veldedighet er Bruce Wayne formidabel: Han gir bort flere millioner til veldedighet, og da Gotham ble rammet av jordskjelv i serien No Mans Land, ga Wayne millioner av dollar i oppreisning. Da var det mange innbyggere som fikk et annet syn på Wayne enn de hadde hatt tidligere: At han var en bortskjemt playboy.[3]

Batmans fiender

Batman har mange fiender. Mange av Batmans fiender har ulike former for psykoser, og i stedet for å havne i ordinære fengsler, havner de fleste på asylet Arkham. Arkham er et spesialfengsel for svært psykotiske kriminelle. Allikevel klarer mange av de innsatte å rømme. De som er hyppige gjengangere i fengselet, og som regnes for å være alvorlig psykotiske, er særlig Joker, Two-Face, Scarecrow, Killer Croc, Poison Ivy, Clayface, The Mad Hatter og Bane.[6]

Til tross for at disse fiendene er svært utilregnelige og farlige, har Batman evne til empati og sympati overfor dem. Blant de som får sympati er Harvey «Two-Face» Dent og Oswald «Pingvinen» Cobblepot. Two-Face får sympati av Batman fordi han før vansiringen av sitt ansikt, var en godhjertet statsadvokat som sto på lovens side.[7] Pingvinen får sympati fordi han har hatt en vond oppvekst under svært alvorlige forhold.[8] Altså kan Batman se det gode i folk selv om de er kriminelle.

Tegneseriens historiske utvikling

Den første Batmanutgivelsen utkom i mars 1939, og ble kalt The Case of the Chemical Syndicate. Denne historien var inspirert av pulp fiction- fortellingen Partners of Peril (1936) i serien om the Shadow, og var skrevet av Theodore Tinsley. Bob Kane var Batmans tegner, mens Bill Finger var manusforfatter. I begynnelsen utviste rollefiguren en ganske brutal fremferd mot skurkene han møtte, men serien utviklet seg raskt i en «snillere» retning. Det var også på 1940-tallet at de mest kjente skurkene som Joker, Penguin, Two Face, Catwoman og the Riddler ble introdusert. Batmans brutale adferd minket noe, etter hvert som Robin fortsatte å være hans medhjelper på midten av 1940-tallet.

På 1950-tallet ble volden mindre og mindre synlig. I 1954 ble Batman-bladene utsatt for voldsom kritikk: Den amerikanske psykologen Frederic Wertham påsto at Batman og Robin var homofile, og følgelig var skadelig påvirkning for barn. Den danske journalisten Tørk Haxthausen, som tilhørte den progressive venstresiden, var sterkt kritisk til tegneserier og utga i 1955 boken Opdraget til terror,[9] der han skrev om «seriefabrikantenes sinnssyke fantasi», der «førerdyrkelsen» og «unge homofile» fremmet avvikende seksualitet.[10] Særlig forholdet mellom Batman og Robin ble oppfattet som problematisk, som en oppfordring til pederasti, fordi «ellers normale gutter fikk vekket en usunn, homofil nysgjerrighet,» skrev Haxthausen. De danske skolelærerne og fagbladet deres, Folkeskolen, engasjerte seg i kampen mot de farlige tegneseriene, og det ble innkalt til foreldremøter for å advare mot tegneserier.[11] Mange trodde på at Batman-bladene hadde homofil symbolikk, og redaksjonen gjorde det de kunne for å fjerne fokus fra dette. Derfor ble the Bat-family innført, med blant andre Batgirl og Batwoman som Batmans medhjelpere. 50-tallsperioden skilte seg markant ut med sin overdrevne humor.

I 1964 kom redaktør Julius Schwartz inn i Batman-avdelingen, og han fjernet den humoristiske tonen. Heretter ble Batman tatt på alvor i bladene. Men i 1966 ble den parodiske TV-serien Batman[12] lansert, som førte til at bladene ble tatt like lite på alvor som TV-serien.

Det var ikke før på 1970-tallet at bladene ble tatt ordentlig på alvor. Med forfatteren Dennis O'Neil og tegneren Neal Adams, ble bladene mørke og brutale, og gjenspeilet samtidig den samfunnet på 1970-tallet.

På 1980-tallet ble det utgitt en rekke kritikerroste album. Mange hevder at tegner og forfatter Frank Miller reformerte Batman ved å undersøke hvordan bladene var på 40-tallet og gjenskape den mørke og brutale tonen som Bob Kane opprinnelig ønsket. Et eksempel er Batman: The Dark Knight Returns (Miller 1986).

På 1990-tallet ble det utgitt mange alternative historier om Batman under vignetten Elseworlds, blant andre Gotham by Gaslight av Brian Augustyn og Mike Mignola, der Batman lever på 1800-tallet og kjemper mot Jack the Ripper.[13] Det utkom voldelige serier ment for voksne (som seriene Legends of the Dark Knight og Shadow of the Bat) og serier spesifikt for barn, som tegneserieversjonene av Batman - the animated series(1992).

3. november 1998 døde Bob Kane, og etter dette hadde redaktør Dennis O'Neil fungert som rådgiver for Batman i mange år, også noe i dag. Men når Batman skal presenteres - enten i blader, filmer eller spill - er det redaksjonen i DC Comics som bestemmer. At redaksjonen i et tegneserieforlag har det avgjørende ord, er også vanlig for andre superhelter.[14]

Batman på film

Den populære tegneseriehelten har havnet på filmlerretet flere ganger, blant annet i en kinoføljetong på 1940-tallet, en humoristisk TV-serie fra 1960-tallet og i flere kinofilmer. Regissøren Tim Burtons film Batman fra 1989 var den første internasjonalt lanserte filmen, og markerte starten på en filmtetralogi om superhelten, som varte frem til 1997. Den dårlige mottakelsen av filmen Batman & Robin (1997) satte en stopper for en eventuell oppfølger. Filmserien fikk imidlertid en ny start i 2005, da Christopher Nolans film Batman Begins ble sluppet. Filmen satte et sterkere fokus på Batmans mørkere sider, og var første del av Nolans Dark Knight-trilogi. I 2016 kom Zack Snyders Batman v. Superman: Dawn of Justice,[15] der de to målte krefter.

Det amerikanske filminstituttet har kåret Michael Keatons Batman-figur til filmhistoriens 46. beste helteskikkelse.[16]

Filmer og TV-serier

Filmer

Filmtittel År Filmselskap Skuespiller som portretterte Batman
Batman (filmserie) 1943 Columbia Pictures Lewis Wilson
Batman and Robin (filmserie) 1949 Columbia Pictures Robert Lowery
Batman 1966 20th Century Fox Adam West
Batman 1989 Warner Bros. Michael Keaton
Batman Returns 1992 Warner Bros. Michael Keaton
Batman Forever 1995 Warner Bros. Val Kilmer
Batman & Robin 1997 Warner Bros. George Clooney
Batman Begins 2005 Warner Bros. Christian Bale
The Dark Knight 2008 Warner Bros. Christian Bale
Batman: Under the red hood 2010 Warner Bros. Animation Bruce Greenwood
The Dark Knight Rises 2012 Warner Bros. Christian Bale
Batman v Superman: Dawn of Justice 2016 Warner Bros. Ben Affleck

TV-serier

Spill med Batman

Batman har vært med i flere spill, for eksempel Batman fra 1986 og 1989, Batman Forever, Batman: Rise Of Sin Tzu i 2003, Batman: Arkham Asylum i 2009, Batman: Arkham City i 2011 og i 2013, Batman: Arkham Origins, Injustice: Gods Among Us og Batman Arkham Knight i 2015. Return to Arkham i 2016. Batman the Telltale Series i 2017.

Referanser

  1. ^ Batman (1989), s. 26- 27: 1 / 1
  2. ^ Grant (1994), s.10: 2 / 2
  3. ^ a b c Greenberger (2008), s.26-41: 7 / 5
  4. ^ Finger (1940), s.62-63: 5 / 3
  5. ^ Miller (1987), s.25: 6 / 4
  6. ^ Batman nr. 1(1990)s.48 – 49: 11 / 13
  7. ^ The Dark Knight(2008) 12 / 13
  8. ^ Batman returns(1992) 12 / 13
  9. ^ https://comicwiki.dk/wiki/Opdragelse_til_terror
  10. ^ https://atlasmag.dk/kultur/b%C3%B8ger/da-terror-t%C3%B8rk-tog-fejl
  11. ^ https://skolehistorie.au.dk/temaer/livet-i-og-omkring-skolen/farlige-tegneserier/
  12. ^ https://www.imdb.com/title/tt0059968/
  13. ^ https://comicbook.com/dc/news/batman-gotham-by-gaslight-movie-commissioner-gordon-killer/
  14. ^ Bonusmateriale Batman(1989)dvd:Legends of the dark knight: The history of Batman 8 / 5
  15. ^ https://www.imdb.com/title/tt2975590/
  16. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. juni 2018. 

Litteratur

  • Finger, Bill (1940): Batman: The Batman wars against the dirigible of doom. I: Batman chronicles vol.1. New York: DC Comics. s. 62-63.
  • Finger, Bill (1940): Batman: Introducing Robin, the boy wonder. I: Batman chronicles vol. 1. New York: DC Comics. s. 127
  • Grant, Alan( 1994): Shadow of the Bat: The beginning of tomorrow. New York: DC Comics
  • Greenburger, Robert (2008): The Essential Batman Encyclopedia. New York: DC Comics
  • Miller, Frank (1987): Batman:Year one. New York: DC Comics
  • Batman nr. 1. Oslo 1989: Semic forlag
  • Batman nr. 1. Oslo 1990: Semic forlag

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Batman&oldid=23469585»