Hopp til innhold

Lupiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lupiner
Hagelupin (Russel hybrid)
Nomenklatur
Lupinus
L.
Populærnavn
lupiner
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
UnderfamilieFaboideae
TribusGenisteae
Økologi
Antall arter: mer enn 420
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Amerika og Nord-Afrika
Inndelt i

Lupiner (Lupinus) er en slekt i erteblomstfamilien som er viltvoksende i Eurasia, Amerika og Nord-Afrika. De fleste artene er ett- eller toårige urter, men det fins også flerårige stauder og til og med noen busker. Som de fleste artene i erteblomstfamilien binder lupiner nitrogen fra lufta til jorda og kan derfor anvendes som jordforbedrer. I Norge ble det i 2016 innført forbud mot å plante eller så lupiner; forbudet gjelder både hagelupin, jærlupin og sandlupin.[1].[2][3]

Antallet arter er svært usikkert. Et vanlig estimat er noe over 420 arter. I tillegg kommer en rekke varianter og hybrider. Flere kultiveres som prydplanter, noen (frøene) brukes også som dyrefôr.

I Norge forekommer hagelupin (Lupinus polyphyllus), jærlupin (Lupinus perennis) og sandlupin (Lupinus nootkatensis). De tre norske artene er ikke spiselige. Alle tre har spredt seg ukontrollert etter opprinnelig å ha blitt utplantet i Europa, herunder også i Norge. Både jærlupinen og sandlupinen ble opprinnelig innført som sandbindere langs ny jernbanestrekninger, blant annet i forbindelse med byggingen av Jærbanen sørover fra Stavanger, men de har siden spredt seg til store deler av Norge. Alle tre er flerårige planter med en generasjonstid på fem år. I Norge har lupin siden 2007 stått oppført på fremmedartslista (tidligere kalt norsk svarteliste).[3] Det pågår (per 2024) et intensivt arbeid for å utrydde lupiner fra norsk natur, fordi de er sterkt invasive og fortrenger stedsegne planter.[2]

Blomstene sitter tett på toppen av stengelen. Det forekommer en mengde forskjellige blomsterfarger, blant annet blå, lilla, rosa, hvit og rød. Frukten er en lodden belg som inneholder mange frø.

I Sør-Europa brukes frøene fra noen lupinarter til produksjon av mel som blandes i annet mel. Slike melblandinger kan forekomme i importerte bakevarer.

Lupiner kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos peanøttallergikere. Det er deklarasjonsplikt for lupinmel som brukes i bakervarer som lages i Norge.

Norske arter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Thonhaugen, Markus (19. juni 2015). «Nå blir denne arten forbudt i Norge». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Hagelupin, sandlupin og jærlupin blir forbudt fra 2016.» 
  2. ^ a b Nordahl, Victoria Marie (22. juni 2024). «Prøver å ta knekken på lupiner». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Du har kanskje sett den langs veien. Men den fargerike planten er naturens versting og strengt ulovlig å plante. Nå jobbes det for å fjerne lupiner. [—-] Nå jobbes det derimot for å få fjernes arten som ble svartelista i 2007, og forbudt å plante fra 2016.» 
  3. ^ a b Kjersti Fossåskaret Eltoft. «Hagen din kan være på svartelisten». NRK. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]