Louis Armstrong
Louis Armstrong Satchmo, Satch, Pops, Dipper, El Trompetista Luis | |||
---|---|---|---|
Født | Louis Daniel Armstrong 4. aug. 1901[1][2][3][4] New Orleans[5][2] | ||
Død | 6. juli 1971[1][2][6][3] (69 år) New York[7][3] Corona | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, gateartist, trompetist, orkesterleder, dirigent, jazzmusiker, sanger, filmmusikkomponist, filmskuespiller, låtskriver, radioprogramleder, plateartist, skribent | ||
Ektefelle | Lucille Armstrong (1942–1971)[8] Lil Hardin Armstrong (1924–1938) | ||
Nasjonalitet | USA[9] | ||
Gravlagt | Flushing Cemetery[10] | ||
Medlem av | Louis Armstrong & His Orchestra Louis Armstrong and His Hot Five Louis Armstrong and His All-Stars | ||
Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (1972) Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[11] Rock and Roll Hall of Fame (1990)[12] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz | ||
Instrument | Trompet, kornett, vokal | ||
Stemmetype | Baryton, basso profondo | ||
Aktive år | 1914–1971 | ||
Plateselskap | ABC Records, Audio Fidelity, Columbia Records, Decca Records | ||
Nettsted | https://louisarmstronghouse.org | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Louis Armstrong--a self-portrait | |||
Signatur | |||
Louis Daniel Armstrong (1901–1971) var en amerikansk jazzmusiker (trompetist og sanger).
Armstrong er en av tidenes mest berømte jazzmusikere med betydelig ansvar for jazzens utvikling fra lokal dansemusikk i New Orleans til verdensomspennende kunstform. Han ble kjent under kjælenavnene «Satchmo» (kort for «satchelmouth» på grunn av sitt brede smil), «Satch» og «Pops». Han hadde en dyp, grov stemme til dels beskrevet som basso profondo (dyp bass)[13] eller baryton.[14]
Hans ensembler fra 1920-årene fikk avgjørende innflytelse, og opptakene fra denne perioden blir regnet blant tidenes ypperste jazzinnspillinger. Hans duetter med Ella Fitzgerald 30 år seinere er også blitt klassikere, og i 1968, da helseproblemer omtrent hadde satt en stopper for hans karriere som jazzmusiker, opplevde han stor suksess med What a Wonderful World. Denne melodien kan neppe kalles jazz, men er meget karakteristisk for Armstrongs positive og optimistiske holdning.
Armstrong var kanskje like kjent for sin karismatiske tilstedeværelse på scenen og den hese stemmen som for sitt trompetspill. Hans innflytelse strakk seg langt utover jazzmusikken, og ved slutten av karrieren i 1960 ble han ansett som en sterk innflytelse på populærmusikken generelt.
Armstrong var en av de første virkelig populære afrikansk-amerikanske artistene hvis hudfarge var sekundær til hans musikk i det sterkt rasedelte USA. Hans artisteri og personlighet ga ham en tilgang til de øvre lag av det amerikanske samfunnet som på den tiden var svært uvanlig for en svart mann.
Barndom og ungdom
[rediger | rediger kilde]Louis Armstrong vokste opp i fattigstrøkene i New Orleans. Faren forlot familien mens Louis var liten, og moren overlot oppdragelsen av Louis og hans søster Beatrice til sin egen mor.
Louis lærte seg å spille kornett på en forbedringsanstalt for unge gutter. Han likte å følge etter musikkorpsene som marsjerte gjennom byens gater, og plukket opp musikalske innflytelser overalt. Etterhvert fikk han jobber som musiker på elvebåtene og i tvilsomme konsertlokaler. Sitt første faste engasjement fikk han som tenåring i orkesteret Fate Marable.
Da han var 21 år gammel møtte han Minney Barnley, som han giftet seg med. Seremonien ble holdt i en liten kirke i Louisiana, og kun den nærmeste familien og to av deres gode venner var med på seremonien. Minney døde dessverre kort tid etter av en kraftig lungebetennelse.
Armstrong var senere gift flere ganger.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Louis Armstrong fikk i 1919 jobb som kornettist i Kid Orys jazzband. Tre år seinere fikk han sjansen til å reise til Chicago som var blitt jazzens hovedstad, da han fikk engasjement i Joe «King» Olivers Creole Jazz Band. Oliver som lenge hadde hjulpet den unge trompetisten, lot ham ta mange solopartier, og Armstrong utviklet raskt en egen stil. Det var i denne perioden Armstrong fikk gjøre sine første plateinnspillinger. Det var også nå han giftet seg for annen gang, med Olivers vokalist Lil Hardin.
I 1924 sluttet han hos Oliver og reiste til New York for å spille trompet hos Fletcher Henderson. Allerede året etter var han tilbake i Chicago der han startet sine egne grupper The Hot Five og The Hot Seven og fikk stor suksess med sine nyskapende arrangementer. Det var på denne tida han utviklet sin berømte scat-sangstil, angivelig fordi han glemte teksten på en sang.
De neste 40 årene reiste Armstrong verden rundt med ulike orkestre av variable størrelser og oppnådde en enorm popularitet. Fra 1947 turnerte han med ei gruppe på seks musikere under navnet The All Stars. Blant musikerne var datidens fremste jazzmusikere, på ulike tidspunkt blant andre Jack Teagarden, Earl Hines, Barney Bigard, Edmond Hall, Trummy Young, Arvell Shaw, Billy Kyle, Marty Napoleon, Big Sid Catlett, Cozy Cole og Barrett Deems.
Louis Armstrong holdt mange tusen konserter verden over, spilte inn hundrevis av plater og deltok i 30 filmer. 63 år gammel hadde han en storslager med popsangen Hello Dolly. Armstrong fremførte også sangen fra filmen James Bond i hemmelig tjeneste (1968) med George Lazenby i hovedrollen. Den het «We Have All the Time in the World» og var skrevet av John Barry (melodi) samt Hal David (tekst).
I 1971 døde Armstrong av et hjerteinfarkt, 69 år gammel. Han bodde da i Corona i Queens i New York City.
Sanger
[rediger | rediger kilde]En del av de mest kjente sangene Armstrong framførte, mange av dem tradisjonelle:
- Ain't Misbehavin'
- Alexander's Ragtime Band
- April in Paris
- Autumn in New York
- Back Home Again in Indiana
- Basin Street Blues
- Big Butter and Egg Man
- Blue Moon
- Blueberry Hill
- C'est si bon
- Cool Yule
- Do You Know What It Means to Miss New Orleans?
- Dream a Little Dream of Me
- East of the Sun (and West of the Moon)
- El Choclo
- Georgia on My Mind
- Gone Fishin'
- The Gypsy in My Soul
- Heebie Jeebies
- Hello, Dolly!
- Hey Lawdy Mama
- I Wonder
- It's Been a Long, Long Time
- Jeepers Creepers
- A Kiss to Build a Dream On
- (Up A) Lazy River
- Let's Call the Whole Thing Off
- Let’s Do It, Let’s Fall in Love
- Mack the Knife
- Moon River
- Moonlight in Vermont
- Muggles
- Muskrat Ramble
- Nobody Knows the Trouble I've Seen
- Now You Has Jazz
- On a Little Bamboo Bridge
- On the Sunny Side of the Street
- Pennies from Heaven
- Potato Head Blues
- Red Sails in the Sunset
- Rockin' Chair
- Shine
- Skokiaan
- Sometimes I Feel Like a Motherless Child
- St. James Infirmary Blues
- St. Louis Blues
- Standing on the Corner (Blue Yodel No. 9)
- Stardust
- Stars Fell on Alabama
- Summertime
- Takes Two to Tango
- That Lucky Old Sun
- That's My Desire
- There Must Be Somebody Else
- Uncle Satchmo's Lullaby
- La Vie en rose
- Walkin' My Baby Back Home
- We Have All the Time in the World
- West End Blues
- What a Wonderful World
- When the Saints Go Marching In
- When You're Smiling
- Winter Wonderland
- Zip-a-Dee-Doo-Dah
Filmografi i utvalg
[rediger | rediger kilde]- 1943 – Cabin in the Sky
- 1947 – New Orleans
- 1956 – Fint folk flørter
- 1957 – Satchmo the Great
- 1958 – The Five Pennies med Danny Kaye
- 1961 – Paris Blues med Duke Ellington
- 1969 – Hello, Dolly
Minnesmerker
[rediger | rediger kilde]Flyplassen i hans hjemby, New Orleans, har fått navnet Louis Armstrong International Airport. Byen har også et museum viet Armstrongs innsats og et tennisstadion som bærer hans navn.
Louis Armstrong besøkte Norge flere ganger. Høsten 1952 spilte han på Colosseum kino i Oslo, og i 1960 opptrådte han i Nordstrandhallen. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og er gjerne kjent som jazzens far.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Find a Grave, besøkt 5. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000600403, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13890884w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0005228[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ ZKM | Zentrum für Kunst und Medien, ZKM person ID louis-armstrong, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 11. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rock and Roll Hall of Fame, Rock and Roll Hall of Fame-ID louis-armstrong[Hentet fra Wikidata]
- ^ Riccardi, R. (2011). What a wonderful world: the magic of Louis Armstrong's later years. Vintage.
- ^ Berrett, J. (2008). Louis Armstrong and Paul Whiteman: Two Kings of Jazz. Yale University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Louis Armstrong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Louis Armstrong – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Louis Armstrong på Internet Movie Database
- (sv) Louis Armstrong i Svensk Filmdatabas
- (da) Louis Armstrong på Filmdatabasen
- (da) Louis Armstrong på danskefilm.dk
- (da) Louis Armstrong på danskfilmogtv.dk
- (da) Louis Armstrong på Scope
- (fr) Louis Armstrong på Allociné
- (en) Louis Armstrong på AllMovie
- (en) Louis Armstrong hos The Movie Database
- (en) Louis Armstrong hos Internet Broadway Database
- (en) Louis Armstrong på Apple Music
- (en) Louis Armstrong på Discogs
- (en) Louis Armstrong på MusicBrainz
- (en) Louis Armstrong på Spotify
- (en) Louis Armstrong på Songkick
- (en) Louis Armstrong på Last.fm
- (en) Louis Armstrong på Genius — sangtekster
- (en) Louis Armstrong på AllMusic
- Louis Armstrong på Facebook
- Louis Armstrong på YouTube
- Louis Armstrong på X (tidligere Twitter)